Henrik bringer den gamle lyden tilbake
Henrik Brinck Hansen er en som ikke har en jobb som alle andre. Som orgelbygger er han en av få som arbeider med de store instrumentene. Nå bringer han liv tilbake til et 130 år gammelt orgel på Vestmarka.
I disse dager så holder Henrik Brinck Hansen på med å montere opp det originale orgelet i Vestmarka kirke som ble bygget i 1893. Det gamle orgelet ble erstattet med et større og nyere orgel, men det gamle ble aldri kastet. Tidligere har Mitt Eidskog omtalt hvordan det originale orgelet ble funnet gjemt bort inne bak en dør i kirken. Snart er det altså to fungerende orgler i Vestmarka kirke.
Da det ble det funnet var det ikke mye som var brukbart, men Hansen var klar på at det var mulig å sette det i stand igjen. Det var også noe som trigget orgelbyggeren. Å kunne restaurere hele orgelet til sin originale standard var noe han fikk et sterkt ønske om.
– Jeg har et ønske om at organisten som skal sette seg ned og spille, skal få akkurat den samme opplevelsen i dag som den personen som satt seg ned ned i 1893 og prøvde det for første gang.
For å få til det så var det essensielt at de gamle pipene til å fungere igjen. Nye piper har nemlig ikke den samme klangen som å bruke de gamle, mener Hansen.

Det er derimot ikke en selvfølge at det skal gå av seg selv. Rørene er for det meste laget av tinn, og det er et vanlig problem at de kan få tinnpest. Kort fortalt så er ikke nordiske temperaturer godt for metallet. I løpet av tiden det gamle orgelet hadde stått gjemt bort hadde heldigvis ikke rørene blitt totalskadet, så det var mulig å redde de.
Det har derimot krevdes mye arbeid for å få i stand orgelet. Først måtte han ta med alle de gamle delene opp til hans verksted i Fluberg. Før han kunne begynne på noe som helst av restaureringen, måtte han monterte opp det gamle orgelet, bit for bit.

– Jeg måtte vite hvilke deler som jeg hadde mulighet til å bruke.
Nå han nå arbeider i Vestmarka kirke er det dermed tredje gangen han setter opp orgelet.
– Alt som kan bli skrudd fra hverandre har blitt skrudd fra hverandre. Totalt så regner jeg med at det har gått 2-3000 timer på å restaurere orgelet, sier han.
Gull, ikke blått
Mens han satt med skalpellen og prellet av maling, så fant han frem til en annen originalfargen som ble brukt til aksentene, nemlig en gullfarge. I stedet for å tilpasse den blå fargen som blant annet er på prekestolen, og kirkebenkene valgte han dermed å ta originalfargen som var på orgelet.
– I tillegg til at det var originalfargen så syns jeg også at det var en veldig passende og fin farge.
Det bygger også på ønske til Hansen om originalitet. Orgelbyggeren snakker mye om å bevare det samme som det en gang var. Han tror også at den samme gullfargen vil passe inn godt flere andre steder i kirkebygget.

– Jeg håper også litt at det kan bli gjort med de andre aksentene som er i kirken. Det er farger som passer fint sammen.
En av de viktigste oppgavene når man skal restaurere orgler, er å få frem klangen igjen i instrumentet. Hansen er klar på at klang er noe som er personlig. Det er flere som har prøvd å bygge om orgler, forteller han, men det er ikke noe som han er en stor fan av.
– Hvert orgel har sin egen personlighet, og jeg mener at det er er min jobb å finne den. For meg er det viktig at jeg ikke skal sette noe eget preg på orgelet.

Omringet av orgler
Søndag fyller orgelbyggeren 70 år. Interessen for dette unike musikalske instrumentet kom da han sang i kor i kirken. Etter hvert utviklet interessen seg for instrumentet, og han har siden den gang både lært seg å spille på det, men også lært seg hvordan alle delene fungerer inne i et orgel.
– Jeg har vært omringet av orgler hele livet egentlig.
Etter at han hadde jobbet en del med orgler startet han for seg selv i 1990, og har siden den gang bygget seg opp en lang cv innenfor jobb på orgler.
Han har jobbet på flere store orgler rundt omkring. Blant annet har han jobbet på et av verdens største orgler i Rotterdam, og han har også vært med på å restaurere domkirkeorgelet i Stockholm. Nå jobber han altså på Vestmarka.

Å bygge orgler er en kunst som forsvinner, og det innebærer mye mer enn å bare restaurere piper. Jobben hans innebærer å kombinerer flere forskjellige håndverk, med alt fra treverkshåndtering, maling, og jobbe med mekaniske elementer. Hansen vet godt at han er en av få som holder på med en slik jobb, og at han skjønner godt at det ikke er noe for alle.
– Jeg har alltid hatt lyst til å kunne alt. Det her er ikke en jobb, men det er en livsstil. Og skal man ha dette som en livsstil, så må man sette seg inn i ting.
Selv om han jobber med gamle gjenstander som mange har bygd seg opp tilknytning til, er han aldri nervøs mens han arbeider. Hansen kjenner derimot litt på det når han skal dra fra et sted han har arbeidet.
– Det blir litt som å stå til eksamen hver gang man er ferdig med en jobb. Har jeg en jobb som er ganske langt unna så er det litt skummelt å reise fra, men det går som regel bra.
Orgelbyggeren sier alltid at han tar seg den tiden han trenger når han holder på med et prosjekt. I et yrke som er ytterst sjeldent, så legger han mye ære i sitt arbeid. For han er det en viktig del av historien som han er med på å bevare. Nå som han nærmer seg slutten på arbeidet med det gjeninnsatte orgelet i Vestmarka kirke håper han at mange vil få glede av historien i lan tid fremover.
– Orgler er en viktig del av vår kulturarv, og jeg er veldig stolt over å være med på å bringe historien videre her i Vestmarka i hvert fall 100 år til, avslutter Hansen.




