Nødvendig økonomisk omstilling

Må omstille for inntil 48 millioner kroner for å oppnå bærekraftig langsiktig utvikling i kommunen.

I forrige kommunestyremøte la konstituert kommunedirektør Nils Johansen frem mål og rammer for budsjett 2025 og økonomiplan for de neste tre årene.

I sin orientering fortalte Johansen at omstillingsnivået for å oppnå en bærekraftig utvikling, som vil gi forutsigbarhet i tjenestene til innbyggerne, tilsvarer 48 millioner kroner, eller sju prosent av kommunens driftsinntekter.

Det faktiske omstillingsnivået vil antakeligvis bli lavere. Foreløpige anslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet viser at Eidskog vil kunne få cirka 13 millioner kroner mer i overføringer som en følge av endringer i kommunenes inntektssystem. Det eksakte beløpet vil først være klart når statsbudsjettet legges frem 7. oktober.

Flere mulige valg

– Vi gir politikerne rammene for budsjettet og økonomiplanen, men politikerne har også bedt om valgmuligheter, derfor nevnes også en rekke mulige tiltak for å få på plass et budsjett, og en økonomiplan for perioden 2025-2025, forteller Johansen og fortsetter:

– Det å legge frem et realistisk budsjett for 2025 er viktig, da kan vi samtidig planlegge for 2026-2028.

Målsettingen er klar fra kommunedirektørens side. Han vil ha balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Gjeldsgraden må reduseres til 50 prosent, noe som vil gi bedre lånebetingelser. Han foreslår også årlig avsetting på 1 prosent til vedlikehold av formuesobjekter som eiendom, anlegg og maskiner. Og det må settes av penger årlig til et disposisjonsfond. Fondet bør minimum være på 50 millioner kroner.

Penger til en regnværsdag

– 1,75 prosent av de årlige driftsinntektene er cirka 14 millioner kroner. Målet vårt må være at vi skal komme dit i løpet av økonomiplanperioden, hvor vi kan sette av det beløpet hvert år til et disposisjonsfond. Klarer vi det, så vil vi ha penger på bok til en regnværsdag, mener Johansen.

Å kutte seg til balanse er ikke nødvendigvis det Nils Johansen vil. Han trekker frem tre viktige faktorer som kan påvirke inntektene til kommunen.

Inntektsmuligheter

– Vi leter etter andre inntekter og mest ligger det i en økt befolkning, får vi flere innbyggere, så vil vi også få mer skatteinntekter og overføringer, sier han og fortsetter:

– Vi ønsker mer næringsetablering og vi bør også se på dette med egenbetalinger. Kan vi justere prisene på kommunale tjenester, er et spørsmål kommunedirektøren stiller.

I orienteringen kommer det frem at egenbetalingen på flere områder ligger under de reelle utgiftene.

Johansen er klar på at det å øke kostnadene på kommunale tjenester handler om en balansegang og at de fleste tjenestene er underlagt selvkostforskriften.

– Pris har mye å si for innbyggerne i Eidskog, men det handler om å finne balansegangen.

Avhende kommunal eiendom

I kommunedirektørens orientering, har administrasjonen også sett på kommunens eiendomsmasse, og et sentralt spørsmål er om noe kan selges.

– Selger vi eiendom så må det brukes til å nedbetale gjeld, og vi kan samtidig ikke pådra oss mer gjeld. Men vi har kommunal eiendom i dag med et stort etterslep på vedlikeholdssiden som vi bør vurdere hva vi vil med, sier han.

I orienteringen trekkes eiendommene Bruksgården på Magnor, Tollefsbøl på Tobøl og Framhaldsskolen og Vaktmestersentralen på Skotterud frem som eiendommer kommunen bør vurdere eierskapet til som mulige sparetiltak.

Aktivt eierskap

Også kommunens alle eierskap trekkes frem i kommunedirektørens presentasjon.

«Kommunen er eier/deleier i flere selskaper og er en del av flere interkommunale samarbeid. Det er viktig at kommunen kontinuerlig ser over sitt eierskap, og er eier/deleier av selskaper som kan «stå på egne bein». Ved behov for stor tilførsel av kapital fra kommunen til enkelte selskaper bør kommunen vurdere om den gjeldende driftsformen er den rette».

– Det er viktig at kommunen tar et mer aktivt eierskap og er bevisst på sine eierskap, sier Johansen til Mitt Eidskog.

Egen drift

Også hvordan kommunen drifter seg selv er noe kommunedirektøren vil se nærmere på og foreslår flere mulige tiltak.

Blant annet nevnes det å kutte i antall ledere, redusere antall ledernivå, samarbeid med andre kommuner rundt ulike stabsfunksjoner, se over virksomhetsområdene og å redusere antall politiske utvalg og antall medlemmer i disse.

Skolestrukturen i Eidskog foreslås også vurdert igjen i forkant av økonomiplanens siste år.