Stadig flere vil lære om Eidskog-metoden
Kommuneskogens måte å drive skogbruk på blir lagt merke til langt utenfor Eidskogs grenser.
– Å drive aktivt skogbruk samtidig som man tar bedre vare på biologisk mangfold i skog, er Eidskog-metoden beskrevet i en setning, sier John Wirkola Dirksen, leder for Eidskog kommuneskog.
Wirkola Dirksen tok over som leder for kommuneskogen første januar 2022, og har øverste ansvar for den 57708 dekar store kommunale skogeiendommen og for de tre ansatte som arbeider sammen med han i kommuneskogen.
Nye tanker
Med sin ganske så unike faglige tyngde har han i løpet av sine to år i kommunen innført en ny måte å drive skogen på. John Wirkola Dirksen har fagbrev som manuell skogsarbeider fra Klosterheden statsskovdistrikt i Danmark. Bachelor i økologi og naturforvaltning og master i generell økologi fra NMBU på Ås. Gjennom begge disse utdannelsene har han spesialisert seg innen skogøkologi og han skrev sin masteroppgave om sopp i død ved. I tillegg har han en doktorgrad, også fra NMBU hvor han jobbet i grenselandet mellom skogøkologi og laserskanning.
Eidskog-metoden er enkel å gjennomføre i praksis og består av tre trinn.
Trinn 1: sette livsløpstrærne spredt istedenfor i grupper (ifølge PEFC-standarden skal det for hvert dekar skog som hogges i Norge settes igjen et såkalt livsløpstre). Livsløpstrær skal ikke hogges, de skal bli i skogen til de råtner og faller ned.
Trinn 2: sette igjen ekstra livsløpstrær, minimum to per dekar.
Trinn 3: sette igjen alle døde trær etter hogst. Hogger man etter Eidskog-metoden vil man bidra til et økt biologisk mangfold i skogen.
Øynene opp for Eidskog
Det siste halve året har også bransje og miljøvernorganisasjoner utenfor Eidskog fått øynene opp for hvordan skogen driftes, og det har etter hvert blitt mange foredrag for lederen av Eidskog kommuneskog.
– Det begynte egentlig med at jeg inviterte meg selv til mitt gamle studiested NMBU på Ås, der jeg gjesteforeleste for skogfag, og økologi- og naturforvaltningsstudenter samtidig. Her snakket jeg om praktisk skogbruk og det å ta vare på det biologiske mangfoldet, sier Wirkola Dirksen og fortsetter:
– Det er viktig å fange studentene, det er de som skal bli framtidas skogledere.
Senere i april kommer et titalls skogfagstudenter fra NMBU på Ås til Eidskog for å lære mer om Eidskog-metoden.
– Hvordan oppstod navnet Eidskog-metoden?
– Jeg hadde en presentasjon om hvordan vi arbeider med bærekraftig skogbruk i Eidskog kommuneskog på en samling i regi av NORSKOG som kalles Skogforum. Blant publikum satt det en journalist fra magasinet Norsk skogbruk og hun skrev en artikkel i magasinet som hun kalte «snau hogst ala Eidskog kommuneskog».
Det var i denne artikkelen at navnet «Eidskog-metoden» ble brukt for første gang.
– Jeg hadde lenge tenkt på at modellen vi holdt på å utvikle skulle ha et navn, men hadde ikke klart å komme på noe, men da metoden ble beskrevet som Eidskog-metoden, ja da var jeg ikke i tvill. Nå er det dette navnet jeg bruker når jeg reiser rundt og har presentasjoner, og ulike folk som refererer til metoden kaller det nå også Eidskog-metoden så jeg tenker det er et navn som er kommet for å bli.
God følelse
Under foredraget på Skogforum fikk han en anelse om at dette var noe også flere kanskje ville høre mer om.
– Ja, da satt jeg igjen med en god følelse, så da inviterte jeg meg selv til Landbruksdirektoratet og Miljøverndirektoratet for å holde foredraget også for dem.
Skogsjefen i Eidskog kommuneskog har også holdt foredrag om Eidskog-metoden for sine gamle kolleger, professorer og andre forskere på Ås.
– Det var veldig moro å vise dem hvordan vi bruker teorien i praksis i Eidskog kommuneskog.
Det har etter hvert blitt mange foredrag siden oktober i fjor, men Wirkola Dirksen er ærlig på at han i begynnelsen måtte invitere seg selv for å holde foredrag om metoden.
– Jeg var sikker på at den metoden vi hadde utviklet i kommuneskogen hadde noe for seg, og jeg hadde lyst til å fortelle både næringen, miljøvernsiden og forskere om metoden, men jeg kunne ikke forvente at institusjonene jeg ønsket å holde foredrag for skulle ta kontakt med meg ut av det blå.
Derfor tok han selv initiativet til å formidle om metoden de bruker i Eidskog.
– Det var derfor at jeg inviterte meg selv rundt omkring. Men nå, etter jul, begynner henvendelsene å komme til meg. Jeg ble blant annet invitert til et to dagers skogseminar på Steinkjer i slutten av februar, hvor de ønsket at jeg skulle ha ikke mindre enn to presentasjoner, så det var utrolig gøy.
Og blant de siste som har bedt om å få høre han forelese om Eidskog-metoden, er Norges største skogeier Statskog som forvalter 5.5 millioner dekar med skog.
— Om de hadde begynt med Eidskog-metoden så hadde det virkelig gjort en kjempe-forskjell, mener Wirkola Dirksen.
Velkommen til Eidskog
Også forskere er interessert i det som skjer i Eidskog kommuneskog. Under et foredrag for forskere på Norsk institutt for naturforskning, tok et foredrag som egentlig skulle vare 30 minutter, nærmere 3 timer på grunn av alle spørsmålene. At forskere er interessert, gleder selvsagt lederen for kommuneskogen.
– Jeg er veldig interessert i å få forskere hit til Eidskog for å få mer dokumentasjon på Eidskog-metoden. Vi legger derfor veldig gjerne til rette med områder som forskere kan bruke til feltstudier i kommuneskogen.
– Hva er det med Eidskog-metoden som gjør både forskere, skognæringen og miljøvernorganisasjoner så interesserte?
– Alle er enige om at skognæringen må drives mer bærekraftig. Et av de argumentene jeg oftest hører fra skogbruksnæringen når det gjelder omstillingen til et mer bærekraftig skogbruk er at det ikke er mulig å få til denne omstillingen over natta, sier Wirkola Dirksen og fortsetter:
– Men det er bare fordi fokuset har vært feil mener jeg. De siste årene har det nemlig vært et kjempe-fokus på det som heter lukket hogst, både fra skogbrukssiden og miljøvernsiden. Når det gjelder lukket hogst så er argumentet riktig, lukket hogst kan nemlig ikke implementeres over natta, det tar flere tiår å implementere.
– Eidskog-metoden derimot er som skapt til å bli implementert over natta. Absolut alle som kjører en hogstmaskin i hele Norge vil kunne begynne å jobbe etter Eidskog-metoden NÅ, og resultatene vil være synlige med en gang, mener Wirkola Dirksen.
Selv om metoden vil gi raske resultater, er Wirkola Dirksen tydelig på at den ikke vil løse alle problemer.
– Men det er viktig for meg å poengtere at Eidskog-metoden ikke løser alle problemer når det gjelder det å ta være på biologisk mangfold i norsk skog langt ifra, men det er en viktig del av løsningen.
Han legger også til at skogbruket vil også tjene på det i den forstand at det vil bedre sitt eget rykte betraktelig, fordi de viser at de tar bærekraft på alvor og gjør aktive grep for å legge om til et mer bærekraftig skogbruk over natta, mener Wirkola Dirksen.
Imponerte
Christian Steel, Generalsekretær i miljøorganisasjonen SABIMA sier til Mitt Eidskog at mange er imponert over arbeidet som gjøres i EIdskog Kommuneskog.
– Skogsjef i Eidskog kommuneskog John Wirkola Dirksen og hans stab har imponert mange både i miljøorganisasjoner og skognæring med sin nytenkning om hvordan hogst av skog kan gjennomføres.
Steel forteller også hvorfor Eidskog- metoden er viktig.
– Alt for mange steder i Norge er resultatet av skogbruk store hogstflater, som både er stygge og blir dårlige levesteder for fugler, insekter, sopp og lav. I «Eidskog-metoden» settes nå flere trær igjen på hogstflatene, og alt av både stående og liggende døde trær lar man ligge igjen. Dette fjerner ikke alle truslene mot det trua naturmangfoldet i skog, men tar viktige skritt i riktig retning mot et mer mangfoldig skoglandskap, sier Steel, som håper mange vil følge eksempelet til Eidskog kommuneskoger.
Også Eidskogs ordfører Kamilla Thue er stolt over at kommunen settes på kartet med sin nytenkning i skogbruket.
– Jeg er veldig stolt over Eidskog-metoden og at vi har så framoverlent drift av kommunens skog som har en stolt historie, og nå også en stolt framtid.
