Tenker på døtrene, blir i Norge

Fadi overlevde et bombeangrep og flyktet alene fra Syria.

23. september 2014 flyktet Fadi Mohamed Said Alskhili alene over Middelhavet som båtflyktning fra borgerkrigen i Syria. De siste dagene har han hatt en ekstra god følelse i kroppen.

– Det er en veldig god følelse å vite at Assad-regimet nå har blitt styrtet, sier han og et smil brer seg over ansiktet hans.

– Tenker du at du vil flytte tilbake til Syria igjen etter hvert?

– Nei, hvilken fremtid har jeg der nå? Det kommer nok til å ta minst fem år før ting har roet seg ordentlig i Syria, og jeg begynner å bli en gammel mann. Begge døtrene mine er født her i Norge, og det er deres liv jeg lever for og fokuserer på nå. De har alt her – venner, oppvekst og en god fremtid, sier syreren, som har kjøpt seg et eget hus på Magnor som han pusser opp selv.

Hevn

Fadi mener også at president Bashar al-Assad vil få muligheten til å ta hevn, og kunne starte en ny krig. Nå vil han heller fortsette livet i Norge, sammen med familien.

– Jeg kan ikke reise tilbake til Syria. Det er en altfor usikker fremtid, og det er noe jeg ikke ønsker verken for familien min eller barna mine.

For ham startet krigshelvetet og livet som flyktning for mange år siden. Det var absolutt ikke planlagt, og kom bokstavelig talt som et bombenedslag fra en klar himmel.

– Vennene mine og jeg sto utenfor huset mitt en morgen, og plutselig smalt det, forteller han.

Hans kamerater døde av bombingen, og Fadi var den eneste som overlevde etter at bilen hans tok imot mesteparten av metallbitene fra bomben som ble sluppet fra helikopteret. Han var heldig, rett og slett fordi han sto ved siden av bilen. Men overlevelsen kom ikke uten en pris, og på grunn av skadene og krigen flyktet han alene over havet og til Norge i 2014.

– Legene mente egentlig at jeg kanskje måtte amputere beinet mitt, men det gikk jeg ikke med på. Så etter fire måneder på Ullevaal sykehus og flere operasjoner kunne jeg gå ut derfra med begge beina i behold, sier han.

Mistet alt

Fra Oslo gikk veien videre til Kongsvinger i 2017, der han etter hvert ble gjenforent med noen venner og den ene broren sin, som også hadde klart å flykte fra Syria.

I hjemlandet hadde Fadi to hus, bil, karriere og et eget byggefirma som han eide fra 2003 og frem til borgerkrigen i 2011 ødela alle fremtidsplaner.

– Jeg mistet alt. Men jeg skulle ikke gi meg, og jeg begynte å bygge opp alt i livet mitt på nytt. Det var tøft i starten, og jeg snakket bare ett språk. Men jeg fikk språkpraksis, og i oktober 2016 tok jeg selv kontakt med Byggmax. Jeg ville videre, være i arbeid og jeg skulle ikke stoppe.

Fadi ga seg ikke, og selv om sjefen i Byggmax sa at firmaet ikke hadde mulighet for tilby en fast stilling og jobb, startet han i bedriften i 2017. Der jobber han fortsatt, og drømmen er å starte en egen bedrift som snekker i Norge.

– Jeg er så takknemlig og glad for muligheten jeg fikk fra Byggmax og butikksjefen Jørgen Øyen. Jeg har våknet mange ganger og lurt på hva jeg gjør her i Norge, og jeg var deprimert. Jeg hadde et veldig bra liv i Syria, men nå har jeg fått det her også. En dag skal jeg ha mitt eget firma her i Norge også.

Døtrene og kona settes først

I 2017 kunne også endelig kona Ghufran Alkadrou komme til Norge, og sammen har de nå fått to døtre, Celine og Nour. Når Fadi prater om kona og barna, er det veldig lett å se i øynene hans at han verdsetter og elsker dem over alt. Kona til Fadi jobber som sykepleier på Kongsvinger sykehus, men opprinnelig er hun utdannet lærer.

– Som jeg sa i stad, vi har begge gode karrierer. Hun har enda høyere utdanning enn meg. Vi mistet alle våre karrieremuligheter i Syria, men har skapt nye her på Magnor og Kongsvinger, sier han og fortsetter:

– Jeg har vært så heldig å få henne hit og også at vi etter hvert fikk giftet oss. Vi skulle i utgangspunktet gifte oss i Syria, men krigen satte en stopper for det. Men vi fikk gjort det til slutt, og også etter hvert få to flotte, søte jenter sammen. Og min mamma klarte jeg også å få hit for ett år siden. Jeg sa at jeg skulle klare det, og det var en fantastisk god gjenforenelse å få moren min hit, sier Fadi.

Kjærligheten han har for moren stråler også gjennom øynene, i en kontrast mellom glød, men også sorg.

– Men pappa er borte. Vi vet ikke hvor han er.

Leteaksjon

Faren til Fadi forsvant i 2013 til tross for at han trodde han skulle klare å være trygg under krigsherjingene på grunn av sin alder og eget firma.

– Men i juli i 2013 mistet vi livstegn fra han. Vi har forsøkt å lete lenge, og vi har ikke gitt opp enda. Men vi har ikke lykkes, og vi vet ikke om han lenger lever.

Krigen i Syria er ekstra skummel slik sett, forteller han.

– Jeg hadde nesten 30 år av livet mitt i Syria. Og vi som har opplevd den vet bedre enn noen andre hvordan dette har foregått. Det er mye som blir fremstilt i media som er helt feil. Det er store mørketall på antall døde og antall fanger, sier han.

Fadi forteller at hele borgerkrigen startet med at to små brødre skrev på skoletavlen en dag. Det skulle de ikke ha gjort.

– Guttene på 10 og 12 år skrev at de mente at president Bashar al-Assad burde bli avsatt fra sin stilling eller noe i den retningen. Noen dager senere ble de begge funnet drept i en grøftekant.

– Altfor mange mennesker har blitt drept, og også satt uskyldig i fengsel. Regimet under president Bashar al-Assad har vært grusomt, mener Fadi, som er glad for at Norge er hans nye hjemland.

– Jeg er takknemlig overfor den norske regjeringen for at jeg fikk muligheten til å bli norsk statsborger. Syria er mitt hjemland, men Norge har blitt mitt andre hjem – som jeg har absolutt lojalitet til, avslutter han.