Eidskogs siste rådmann takker for seg: – Jeg har blitt veldig glad i Eidskog

Etter nesten sju år forlater Trond Stenhaug Eidskog kommune og blir samtidig Eidskogs siste rådmann. Han har vært rådmann gjennom flere krevende perioder, men forlater kommunen med et optimistisk syn på Eidskogs fremtid.

Når rådmann Trond Stenhaug leverer inn adgangskort og nøkler i slutten av juli, så markerer det også et skille i Eidskog. Den neste øverste administrative lederen vil ikke være rådmann, men kommunedirektør.

Etter nesten sju år i Eidskog ble det i april kjent at rådmann Trond Stenhaug hadde takket ja til stillingen som ny kommunedirektør i Sortland i Nordland.

Å bestemme seg for å takke ja til tilbudet fra Sortland var ikke bare lett.

– Jeg har vært rådmann i Eidskog i nesten sju år. Jeg begynte 5.september 2017, samme dag som man tok det første spadetaket i byggingen av Børlis plass, og stod der som fersk rådmann og fikk et krasjkurs i Børlis verden. Jeg husker spadetaket, at media var der og at folket var der, det var stor oppslutning.

Og raskt forstod Trond hvilken betydning Eidskogs store dikter har for kommunen og eidskogingene.

– Litt visste jeg på forhånd, men det å komme til Eidskog og utgangspunktet for Børli, det har gitt meg mye i forhold til å forstå kulturen og Børlis betydning og posisjon. Det var veldig morsomt å kunne hoppe rett inn i og få lov til å følge 100 års-jubileet til Børli så tett, sier han og fortsetter:

– Børli blir mye sitert og det har jeg sett både i Eidskog, men også i fylket hvor både Sigbjørn Johnsen og Knut Storberget siterer Børli. Og jeg siterer Børli selv også, når anledningen byr seg – både i jobb og privat. Så her har jeg tatt min rolle som Børli-ambassadør for fremtiden. Og vi ser det også langt utenfor regionen, hvor til og med tidligere landslagssjef Per Høgmo leste også Børli dikt.

På bordet inne på rådmannskontoret har det i alle de årene Trond har vært rådmann ligget en murstein av en bok med Børlis samlede verker som blir med han videre til Sortland. Og når rådmannen har hatt gjester på besøk har gaven alltid vært en diktsamling av Hans Børli.

Etter at han leverte sin oppsigelse og tiden for avskjed har nærmet seg har han brukt tid på å reflektere over årene i Eidskog.

– Snittet for oss i slike jobber er bare omkring tre år, nå har jeg vært i Eidskog i nesten sju år. Det handler mye om at jeg virkelig har trivdes og har blitt veldig glad i Eidskog. Og jeg føler at Eidskogingene som har møtt meg og blitt kjent med meg har blitt glad i meg. Den vennligheten og roen hos eidskogingene har personlig gjort meg godt, sier han og fortsetter med mer på hjertet:

– Jeg har fått lov til å by på meg selv både hos politikere, kolleger og hos eidskoginger ellers. Jeg har fått lov til å være med på å legge mine føringer i forhold til hvordan man kunne løse og utvikle det som var utfordringsbildet jeg ble møtt med. Vi har gjort dette i fellesskap. Og jeg har hatt handlingsrom.

Samarbeid

Å være kommunedirektør er i stor grad definert gjennom kommuneloven, men som Trond selv sier, – dette er teori og ord.

– Å ta dette ut i god praksis og få ting til å fungere på en god måte med meg som øverste administrative leder og møte politikere og politisk ledelse og sammen finne det gode klimaet som skal binde poltikken og administrasjonen sammen, og stå i dette krevende skjæringspunktet hvor politikk møter administrasjon, og avstemme hvor handlingsrommet er i Eidskog opp imot det vi skal levere på, det syns jeg vi har fått til på en utrolig god måte.

Han har vært opptatt av å skape gode møter og møtepunkter for politikere og administrasjonen, og trekker frem både Kamilla Thues rolle som ordfører og politisk leder, og øvrig politisk ledelse.

– Vi må ha en felles oppfatning og grunnleggende holdning som går i samme retning og hvor man forstår og respekterer hverandres rolle. Og det har Kamilla vært veldig god på. Kamilla er mye politikk og veldig politisk, men er samtidig også veldig bevisst på at hun i rollen som ordfører representerer hele kommunen og kommunestyret, hvor ordfører er det viktige daglige møtepunktet på politisk side for rådmannen, mener Trond og fortsetter:

– At man klarer å skape det gode samarbeid og relasjon mellom politikk og administrasjon, er en nøkkel for suksess, og det føler jeg vi i Eidskog er gode på.

Når Trond Stenhaug forlater Eidskog i august så har han vært rådmann i fem kommuner, og den ballasten har han benyttet seg av for å bygge nettopp de gode relasjonene. Det er viktig for Trond å være tydelig – både i ord og handling – og å være hele kommunens rådmann. Det være seg både for alle politiske partier, alle ansatte, tillitsvalgte og innbyggere.

– Den erfaringen og ballasten jeg har med meg i sekken gjør også at jeg vet at kommuner er forskjellige. Kultur, klima og utfordringsbildet er forskjellig. Ingen kommuner er like. Og det er ikke gitt at man lykkes, så det handler litt om å definere det «udefinerte» der man er, og samtidig skape gode relasjoner og bygge forståelse og respekt for hverandres roller, det er utrolig viktig. Og det tror jeg er en av årsakene til at jeg har vært her i nesten sju år. Jeg har trivdes med alle og fått ny kunnskap og nye bekjentskaper som jeg er utrolig takknemlig og ydmyk for å ha fått, og tar med meg videre.

Rolleforståelse

Å legge frem saksunderlag med forslag han kanskje nesten vet på forhånd at vil bli vanskelig og få politisk gjennomslag for er en del av jobben, og ikke noe man kan ta personlig.

– Vår rolle som administrasjon er å utrede og legge frem best mulig saksgrunnlag som politikerne kan velge å si ja eller nei til på riktig grunnlag med riktige fakta i bunn.

– En kommune er en organisasjon som er politisk styrt og det er det viktig ta med seg og akseptere. Gjør man ikke det, risikerer man å bli kort tid i denne jobben. Når en sak er faglig utredet og legges frem til politisk behandling så er den bare «halvveis behandlet». Derfra kommer den politiske debatten som i siste instans utøves i kommunestyret. Vi må anerkjenne, akseptere og respektere at det kommer politiske vurderinger på tvers av det administrative, også må vi leve godt sammen med det.

Har man aksept for hverandres roller så mener Trond at man i rollen som rådmann trygt skal kunne fremme enhver sak og vite et det er respekt og aksept for at det er rådmannens oppgave.

Rådmannen- personen og institusjonen

Med en CV med fem rådmanns-stillinger bak seg snakker han av erfaring når han tar opp temaet rådmannen som institusjon og person.

– Jeg syns det det er viktig å få frem – utad – at man som rådmann fort blir identifisert kun som en person. Men man må se på forskjellen på personen og institusjonen. Alt som kommer av forslag fra rådmannen, er fra rådmannen som institusjon – det vil si administrasjonen. Sakene og forslagene er basert på prosesser som kommer nedenfra i rådmannens organisasjon og som i siste instans formelt blir presentert av rådmannen. Og det er viktig at denne rollen blir forstått, sier han før han legger til:

– Det slår meg – uansett hvilken kommune man har vært i – at man oftest peker på personen og ikke institusjonen. Så er det dog viktig å legge til at kommuneloven underbygger mye av dette, gjennom den sterke presiseringen av rådmannen/kommunedirektøren som øverste leder for en samlet administrasjon. Men, det er uansett viktig å få frem at rådmannen både er person og institusjon.

Pandemi og krisehåndtering

I mars 2020 stod Norge midt oppe i en krisesituasjon med inngripende virkning på de aller fleste innbyggerne i landet. Eidskog med sin nærhet til grensen og Norges nest mest trafikkerte grenseovergang til lands ble plutselig pålagt store og ressurskrevende arbeidsoppgaver og krisehåndtering ble satt på en prøve som fikk bestått og vel så det i ettertid.

Trond satte krisestaben raskt som leder av denne, og effekten av å ha samme kriseledelse som den daglige ledelse gjorde at man kjente hverandres roller og oppgaver godt.

– Eneste forskjell på en kriseledelse og daglig ledelse er at også ordfører og varaordfører deltar i kriseledelsen. Og når vi går inn i kriseledelserollen så definerer vi det som kriseledelse og da håndterer vi kun krisen, forteller Trond.

Det Trond beskriver som eidskogingenes iboende «Vi skal få det til»-holdning kom til kjenne allerede fra start.

– Vi fikk to spesialoppdrag langt utenom hva majoriteten av norske kommuner fikk. For det første ble vi bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å etablere en nasjonal grenseteststasjon som skulle være der for Norge og den sperrede grensa nasjonalt mot Europa. Det er i seg selv en krevende oppgave som startet med at jeg fikk oppgaven presentert i et telefonmøte med Helsedirektoratet en sen ettermiddag – og neste dag så var vi klare, forklarer han.

– Det var en fantastisk innsats hos alle, det var bare å mobilisere og sette i gang, og ikke fokusere på det vi eventuelt ikke hadde svar på. Vi hadde i Eidskog den første grenseteststasjonen i landet som var døgnåpen 24/7.

I en slik situasjon er det nødvendig med litt tunnelsyn forteller Trond. Og evne til å beholde roen og prioritere riktig. Står man i en krise må fokuset være på oppgaven og ikke på alt annet.

I løpet av tiden teststasjonen var oppe ble den både utvidet og flyttet – tre ganger, og underveis fikk kommunen enda en oppgave av nasjonale myndigheter.

– Så kom det andre store oppdraget, denne gangen fra Justis- og beredskapsdepartementet om å opprette et karantenehotell. Vi tenkte samlokalisering på Magnormoen, og tok en rask telefon til G-kroen som var velvillige og stilte raskt opp.

– Siden så vi oss ikke tilbake, og vi har som kommune høstet stor ros for vår handlekraft, evne og vilje til å lykkes i en så krevende tid som dette var for Eidskog kommune. Og Norge.

Utenforskap

Ett treårig prosjekt om utenforskap og ung inkludering ble ledet av rådmannsutvalget i Kongsvingerregionen der Trond er leder. Prosjektet tok utgangspunkt i at veldig mange unge står helt utenfor jobb eller utdanning regionen. Målet for prosjektet var å finne de positive avvikene, finne ting som fungerte og å inkludere de det gjelder i prosjektet.

– I vår region så står så mange som mellom 25 og 30 prosent av unge opptil 29 år helt utenfor. Det er blodrødt. Det skal ikke være slik. Derfor valgte rådmannsutvalget å sende inn en søknad om prosjektmidler til et prosjekt hvor vi finner tiltak som fungerer, komme i dialog med de det gjelder og lage et prosjekt som inkluderer de det gjelder, forklarer en engasjert Trond.

Ett av suksesskriteriene for prosjektet var at ungdom ble invitert med inn i prosjektet, og i Eidskog – som da man startet prosjektet hadde et utenforskap på nærmere 26 prosent – hadde andelen som stod utenfor sunket til 21 prosent når prosjektet var ferdig.

– Vi gikk for en systematikk Danmark har benyttet seg av og som de har lyktes godt med (Positive avvik), der de positive avvikene blir registrert.

– Et av de viktige grepene med prosjektet har vært lokal lederforankring i den enkelte kommune, samt etablering av en ressursgruppe med ressurspersoner som ville jobbe tverrfaglig sammen og levere på oppdraget. Det har vi klart svært godt i Eidskog.

Prosjektet har også blitt lagt merke til nasjonalt og Trond deltar nå på vegne av Eidskog i et nasjonalt prosjekt som tar utgangspunkt i positive avvik-metodikken.

– Her kan man benytte Eidskog som referanse for andre kommuner i forhold til å lære av det vi har gjort og det er virkelig en fjær i hatten for dette prosjektet og det vi har oppnådd, forklarer han.

Han er tydelig stolt av prosjektet og vil gi alle deltakere i prosjektet honnør for sin innsats.

En av flere suksesshistorier

Utenforskapprosjektet er bare en av flere prosjekt i Eidskog som Trond mener fortjener oppmerksomhet. Han trekker også frem Eidskog-metoden, om hvordan skogbruket drives i Eidskog kommuneskoger, og etableringen av Vestre, som solskinnshistorier han mener eidskogingene kan være stolte av.

Mye handler om å være på tilbudssida, forteller han og viser til både Bruket som nylig åpnet nytt produksjonsanlegg på Åbogen og Arbaflame i kommunen i tillegg til Vestre på Magnor.

– Penger er det begrenset med, men det er utrolig hva man kan få gjort ved å ta i bruk det mulighetsrommet vi likevel har. Vi er en ja-kommune og viser at når man kommer hit er døra åpen. Og telefonen min og Kamilla sin er alltid på og vi svarer. Den blir brukt. Og det er en styrke å ha denne holdningen når man møter næringsliv og andre aktører på en positiv og profesjonell måte, mener han og tilføyer:

— Koblingen å løse tjenester og drift samtidig som vi tenker utvikling, strategi og etablering står helt sentralt, – det er utrolig viktig å kjøre på begge spor.

Økonomi og Eidskogs fremtid

Eidskog kommune har løftet kommunenes inntektssystem opp på den nasjonale politiske dagsorden og kortsiktig kan det se ut som om det har gitt Eidskog noen ekstra inntekter.

– Vi vet ikke hvordan dette vil slå ut på lengre sikt i forhold til demografi og befolkningsutvikling i kommunen, så man kan ikke lene seg til resultatet av den foreløpige behandlingen av inntektssystemet som en slags garanti for at dette vil løse seg, for det gjør det ikke, sier Trond.

Han tror også at debatten fremover i stor grad vil dreie seg om kommunenes størrelse, og viser til generalistkommuneutvalget og deres rapport som sier at en kommune skal tilby samme (likeverdige) tjenester om det er i Berlevåg eller i Oslo.

– Men jeg tenker at Eidskog er en kommune som absolutt skal klare seg selv. Vi har gode erfaringer i regionen på samarbeid, og det har jeg lyst til å slå et slag for mer av. I min tid i rådmannsutvalget har vi forankret det gode samarbeidet og skapt et godt klima for samarbeid. Det håper jeg fortsetter. Og her ligger det også et mulighetsrom vi som kommuner har for å oppfylle flere lovkrav. Det å samarbeide mer, slå sammen stillinger og være vertskommune, da kan vi bli attraktive for en person som vil søke en 100 prosent stilling i stedet for at hver enkelt kommune lyser ut små stillingsbrøker, mener han og legger til:

– Er man kreative og tenker nytt og utnytter det gode momentumet vi har regionalt så ligger også mange av svarene på hvordan vi kan klare mer med mindre penger.

Rådmannen er klar på at ROBEK ikke er en vei og gå for Eidskog, kommunen har gode muligheter for å klare seg på egen hånd med de rette grepene mener han.

– De 16 millionene fra 2023 er noe kommunen skal klare å håndtere. Det er ikke verre enn at med de riktige og eventuelt supplerende tiltak i forhold til det rådmannen har foreslått så skal dette gå fint. Men det haster med å gjøre de riktige beslutningene. Og det blir merkbart på de tjenesteområdene hvor det må gjøres grep. Men vi er fortsatt innenfor nivåer som er forsvarlige og akseptabelt tjenestemessig.

– Fordelen er at vi har alt i egne hender. Nå kjøler vi ned økonomien og er ferdig med de tunge investeringene og det kommer ikke nye låneopptak av større omfang i nær fremtid. Det vil bety mye. Samtidig må vi fortsatt nedjustere tjenestenivået på enkelte områder i forhold til omfang og kvalitet, men det vil løse seg for Eidskog. Dette, kombinert med å tenke ytterligere tverrfaglig og regionalt samarbeid, vil være viktige veivalg og løse seg på en god måte for Eidskog kommune i fremtiden, avslutter Trond Stenhaug.