Klubben som jazzet opp distriktet

Musikken var ikke bare populær Bare spør denne trioen her.

11. mars 1971: 11 personer møtes i Kongsvinger for å etablere en jazzklubb. Lite visste de som satt i Glåmdalens kantine at de på mange måter kom til å prege musikklivet i Kongsvinger-regionen i lang tid.

Det hele begynner med en eidskoging.

– Som ung var jeg ofte på Paviljongen på Skotterud og hørte på musikk. Jeg spilte i hornmusikken og i et band sammen med blant andre Kjell Fiskerud og Jan Tuhus. Så flyttet jeg til Oslo og begynte i DnC, og da ble det slutt på musikken for en stund, forteller Knut Bergerud.

Skotterud-karen var drivkraften bak jazzmiljøet som vokste frem i Kongsvinger-regionen på 70-tallet.

– I 1970 avtjente jeg verneplikten i Oslo, og gjennom bekjente ble jeg kasserer i Norsk Jazzforbund og jobbet med utgivelsen av «Jazznytt». Jeg hadde ikke mye peiling på jazz, så det var en bratt læringskurve. Vi var blant annet på turne med Jan Garbarek og fikk nøkkelen til legendariske Downtown Key Club, som ble etablert av Big Chief Jazzband i 1965.

På besøk i hjembygda ble «denna jazzen» omtalt som «negermusikk», men lokalavisa var mer positiv.

– Jeg kom i kontakt med Terje Davidsen, som skrev mye for Glåmdalen. Vi var på Slobrua, som ble drevet av Per Morken. Han foreslo å etablere en jazzklubb, og det gjorde vi i mars 1971. Det første møtet var i Glåmdalens kantine og styret bestod av meg, min kommende kone Astrid E. Syversen og Davidsen, minnes Bergerud.

Sa opp jobben

I Nord-Odal hadde Petter Haugen allerede etablert seg som bassist i Christopher Bean. Han fikk i oppdrag av klubben å etablere et husband, men aller viktigst hadde han ansvar for lydutstyr til konsertene.

– Vi skulle steppe inn og være backingband for solister og vokalister. Formålet med klubben var å spre jazz som et alternativ til den andre musikken som fantes i regionen, forteller Haugen.

Bergerud fikk tilbud om jobb på Slobrua, og sa opp den trygge stillingen i DnC. Det var mange som søkte om å bli medlemmer i klubben.

– De første tre årene arrangerte vi konserter med jazz, rock og progressive band på fredager. I tillegg hadde vi en årlig minifestival. Artister som Aunt Mary, Prudence, Popul Vuh og Terje Rypdal Group stod på scenen. Vi forsøkte oss også med klubbkvelder på Grand hotell i Kongsvinger, men det ble ingen umiddelbar suksess.

Mange av de frivillige i klubben var også involvert i Vinger Vers og Viser.

Egen musikkbutikk og festival

I 1974 åpnet Haugen og Bergerud sammen med Odd Nilsen musikkbutikken «Music Sound A/S» i lokalene til klesbutikken «Jonas», som lå i kjelleren i Lie-gården vis-a-vis Øvrebyen videregående skole.

– Vi ønsket ikke å være konkurrenter til de eksisterende musikkforretningene. Selv om vi kan skaffe nær sagt hva som helst, satser vi spesielt på utstyr som har vært lite påaktet i Kongsvinger. Først og fremst forsterkeranlegg for orkestre, finere HiFi-utstyr og blåseinstrumenter, uttalte Haugen til Glåmdalen under åpningen.

Under ett år senere flyttet Music Sound ned til den nyåpnede Gågata. Musikkbutikken ble et samlingssted for musikere fra hele regionen, frem til Haugen pensjonerte seg i 2014. For jazzklubben gikk det tråere. Slobrua skiftet eier samme år som Music Sound åpnet, og de kommende to årene var det liten aktivitet.

– Høsten 1975 arrangerte vi et møte på Castrum Kro. Selv om det ikke ble fast klubbdrift, kom ideen om en musikkfestival. Både Hamar, Elverum og Arvika hadde sine festivaler innen ulike sjangere, så hvorfor ikke Kongsvinger, forteller Bergerud.

Navnet ble Musikkfestivalen i Kongsvinger.

– Jazzfestivalen i Kongsvinger ble for likt Kongsberg, og det var mange nok som blandet de to byen fra før.

Ikke bare enkelt

Den første festivalen i Byparken hadde navn som Made in Sweden (med Tommy Körberg og Jojje Wadenius), Ruphus og Splash på plakaten, i tillegg til lokale navn som Christopher Bean og et eget festivalstorband. Jahn Teigen var konferansier ved flere anledninger.

– Vi skulle spise på Gulfen etter en konsert. Jahn Teigen kom inn litt senere, fordi han hadde vært i turnébilen og skiftet på seg fullt Fantomet-kostyme med maske, hette og kondomdrakt fra «Fantomets glade bryllup». Så spurte han «Hvor er Sala-mi?» Vi ble nektet servering. Herodes Falsk var også med, minnes Bergerud.

På denne tiden engasjerte Øystein Bjørkli seg i jazzklubben. Det var ikke bare enkelt å representere en motkultur i småbyen Kongsvinger.

– Jeg husker vi hadde jazzcamp på Langeland skole, og konserter på Castrum. Einar Strumse og jeg skulle kjøre et ærend opp til campen i min røde 70-modell Fiat 128, men da ble vi omringet av lokale helter som skulle velte bilen med oss inni, forteller han.

Etter konsertene stod gjerne grupper med lokale karer parkert utenfor, klare for å banke opp langhårede jazz-diggere. Ikke ulikt behandlingen punkere ble utsatt for noen år senere

– Så lenge vi holdt på i Odalen var ikke dette noe problem, det ble verre da vi kom til Kongsvinger, forteller Bergerud.

Preget musikklivet

På slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet hadde Musikkfestivalen i Kongsvinger og jazzklubben sin storhetstid. Artister som Radka Toneff og Arild Andersen, Jan Garbarek trio, Håkon Banken og Rita Engebretsen, Peps Persson og progressive Kebnekajse stod på plakaten. Haugen og Bergerud var fortsatt involverte, men også folk som Frede Eriksen, Åse Lukerstuen, Odd Gjelsnes, Stein Øvrum og Bjørn Gunnar Andersen engasjerte seg – for å nevne et lite utvalg. Likevel nærmet historien seg slutten.

– Jeg flyttet fra Kongsvinger i 1987 og trakk meg ut av jazzklubben og festivalen. Det var en fantastisk morsom tid, spesielt da vi drev festivalen, forteller Bergerud.

Jazzklubben betød mye for mange.

– Storbandseminarene våre var for mange den første erfaringen med å spille denne typen musikk. Jeg husker gleden av å stå i trompetrekka med Svein Gjermundrød, mens Tor Welo spilte komp på piano og Pelle Broberg Ingesunds Musikhögskola hadde treblåserne og ledet bandet. Jeg spiller fortsatt fjerdetrompet i Glåmdal Storband, forteller Bjørkli.

Amatørmønstringen i Byparken på siste dag av musikkfestivalen har også vært viktig.

– Jeg husker spesielt Stillars Klaimbers spille låter som «Je går over hønnklaka pleksle», «Ta hætan tå mæ» og Ove Bergs gitar-hyllest til Terje Rypdal, som spilte tidligere under festivalen.

Jazzklubben gjenoppstår

I 1987 ble Glåmdal Musikkforum etablert på restene av jazzklubben. De arrangerte jazzkonserter, men satset også mer på rock og andre musikkformer. Musikkfestivalen i Kongsvinger drev videre frem til 1990, de siste årene med Stig Fonås som festivalsjef. I 1991 ble den til Kulturfestivalen i Kongsvinger. Så ble det stille på jazzfronten noen år.

– Morten Andreassen var primus motor for en serie jazzkonserter på Sofies i Forbrukerforeningen. Da han ga seg fikk Kjetil Hjerpset og jeg tilbud om å overta, og vi arrangerte fra 2008 konserter på To Søstre, kafeen til Astrid og Anne Berrefjord. Etter at kafeen ble lagt ned har vi vært flere steder, og i dag samarbeider vi først og fremst med Klang under Kuppelen og De små Scener, forteller Bjørkli.

Han er fortsatt engasjert i jazzklubben. De bruker til og med logoen fra 1971.

– Å drive en musikkforening er jo ofte litt på tross av omgivelsene. Samtidig er jeg stolt over alt vi har fått til, og vi har formet musikkinteressen til flere generasjoner i Kongsvinger-regionen. Jeg gleder meg til nye jazzkonserter i tiden fremover, understreker han.