Sladder, snadder og et glass sherry

Kommandantfru Werenskiold ber oss ta med en pakke til sønnen. Det blir en livlig ferd mot stasjonen.

Det er en vakker høstdag i 1874. Vi har tatt på oss varme klær og ruslet opp på Kongsvinger festning. Herfra tenker vi å ta turen ned til jernbanestasjonen. Første del av turen går gjennom den gamle Leiren med alle sine handelsgårder ned mot fengselet.

Oppe på festningen kommer kommandant Fredrik Daniel Werenskiold gående over plassen for å nyte solstrålene som forgyller bygningene på toppen av Tråstadberget. En værbitt mann i midten av 70-årene med viltvoksende bart og store kinnskjegg. Han er kjent for sin kvasse tunge, men til oss nikker han bare høflig, hilser kort og går videre. Ut av kommandantboligen kommer hans kone Jensine.

«Åh, så godt å se dere her. Jeg fikk akkurat brev fra Erik, som studerer inne i Christiania. Han skal begynne i atelieret til Axel Ender om ikke lenge. Ja, det ligger i Stortingsbygningen,» forteller hun opprømt.

Kommandantfruen smiler stolt. Hun drev ti år tidligere en håndarbeidskole i Kongsvinger, for å bibringe oppvoksende unge piker av almueklassen kyndighet i håndarbeide.

«Skal dere ned på jernbanestasjonen? Vær snill og ta med en pakke og gi den til konduktøren. Den er til Erik, litt mat og en varm genser. Han henter den på Østbanestasjonen. Det er ikke så enkelt for ham, alene der i storbyen.»

Vi tar naturligvis med oss pakken.

Den eldste bydelen

På vei ned festningsgaten ligger kommandantens bugnende hage på venstre hånd. Nå er det meste av grønnsaker, bær og frukt høstet inn, men løvene skimrer i sollyset. På høyre hånd ligger Ibsenhaven, oppkalt etter vollmester Jakob Ibsen som hadde sitt lille gartneri her ved århundreskiftet. Den gangen lå det mange små hus i det som var den eldste delen av leiren. Nå er de alle revet for å gi plass til en stor enebolig.

Conrad Rynning bor i den staselige villaen som faren, proviantforvalter Ole Roald Rynning, bygget i 1801. Sannelig møter vi ikke borgerskole-lærer Hans Aasumb, som kommer ruslende. Han hilser, og deler gjerne litt sladder.

«Kaptein Werenskiold ble dømt til å betale trelasthandler Rynning hundre spesidaler i bot for ærekrenkelser. De to kjøpte i sin tid en skog sammen, og videresalget til en engelskmann som het Morton førte til uvennskap, som igjen førte til at Werenskiold beskyldte Rynning for bedragerske hensikter. Saken gikk helt til høyesterett,» kan læreren berette. «Begge mistet store summer under krisen i 1866,» legger han til.

Aasumb var noen år tidligere med og stiftet byens arbeidersamfunn, sammen med blant andre doktor Juell og kasserer Henriksen. Han er også en ivrig skribent i Amtstidende. I det han rusler videre kommer overbanemester Robert Sinclair ut av Rynnings gård. Han er født i Hull og giftet seg med sin Vilhelmine fra Eidsvold. Sammen har de fem barn. Engelskmannen skal på jobb og strener av gårde ned mot stasjonen.

Storgaten ned

Øverst i Storgaten, vis a vis Rynning, bor dyrlege Jørgen Røhne, hans kone Bertea og deres to barn. På andre siden av veien holder inkassator Hans Engebretsen til med sin familie. Han har vært en travel mann i de dystre årene etter finanskrisen.

Litt lenger ned overhører vi en samtale på tysk. Det er byggmester Günther Schüssler som slår av en prat med barberer Johan Frederik Schmidt. Det er ikke enkelt å henge med, men det høres ut som de snakker om fru Schüsslers utmerkede pølser, som visstnok er etter byggmesterens egen oppskrift fra hjemlandet.

I Leiren er det flere bakere og det dufter herlig av kransekaker, sukkerbrød, hvetebrød, franskbrød og småkaker av alle slag. På hjørnet av Storgaten og Løkkegaten ligger byens første murgård, som handelsmann Severin Christian Howbrender eier. Butikken er fylt av alskens varer. En av byens bedre stilte fruer kommer ut med en liten pose. Hun har kjøpt ansjos og kapers på glass, hollandsk ost og en liten flaske sherry. Ved juletider pleier kjøpmannen å selge søte, spanske appelsiner.

Herdahls sal

Storgaten ned til Nygaten ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet, da Leiren trengte mer plass. På hjørnet av de to gatene ligger trebygningen som kjøpmann Elias Pedersen Herdahl bygget for bare ti år siden. I den store salen arrangeres det alt fra basarer og møter til ball og konserter. Det ryktes at senere på høsten skal det komme vaskekte amerikanske indianere på besøk her.

En dame kommer bort og presenterer seg som Andrine Strengelsrud, sy- og vaskepike. Hun er i slutten av 40-årene og bor i gården. Til sammen har et tjuetalls personer bostedsadresse her.

«I fjor fikk vi besøk av et teaterselskap fra Stockholm, som i løpet av to dager viste en rekke skuespill i gården vår,» forteller hun stolt.

Hun unnskylder seg og går raskt bortover veien mot Mølleruds hotell, som ligger der Nygaten ender i Kirkegaten. Huset tilhører vognmann Bjerke, som bor der sammen med sin kone Anna og deres fem barn. Til neste år vil barneflokken telle seks.

På andre siden av veien ligger den store gården fogd Peter Andreas Eidem eier. Her bodde i sin tid Nanna Werenskiolds venninne Ågot Gjems, hennes far bygget nemlig gården, men familien flyttet til Christiania for snart ti år siden.

Lodsen og hans hustru

Vi tar til høyre ned Festningsgaten mot Torvgaten, og to virksomheter som begge var de første av sitt slag i Hedmark. Til venstre holder bokhandler Fredrik August Hess til. Han grunnla Hedemarkens amtstidende i 1846, og gir fortsatt ut fire sider med nyheter to ganger i uken. I tillegg selger han bøker og papirvarer av alle slag, med den 20 år gamle sønnen Aksel som læregutt. I vinduet har han stilt ut «Lodsen og hans hustru», den nyeste boken til Jonas Lie, samt bøker av Charles Dickens og Henrik Ibsen. Hos den driftige boktrykkeren får du kjøpt alt fra eau de cologne til tannbørste og såpe.

På høyre hånd ligger byens apotek, som holdt til lenger opp i leiren da det åpnet på 30-tallet. Rasmus Krag Schnitler overtok driften i 1861. Da holdt han til i Hagerupgården, som brant året etter. Schnitler flyttet virksomheten til Torvgaten. Som mange andre kom han til den nye kjøpstaden Kongsvinger under oppgangstidene på 1860-tallet. Schnitler er opprinnelig fra Fron i Gudbrandsdalen og hadde jobbet ved Svaneapoteket i Christiania. I tillegg til medisiner selger Schnitler varer som sukat, vanilje, gelatin, peppermynteolje og sitronolje, etter egne uttalelser rent billig.

Litt lenger oppe i gaten, like ved kirken, bor distriktslege Heiberg, som blant annet tilbyr vaksiner fra sitt kontor.

Ned mot elven

Vi skal rekke toget for fru Werenskiold, så vi må videre ned Torvgaten til Holmengården, og deretter til venstre ned Nye Storgaden. Her ligger gården til kjøpmann Bernt Grundseth. Utenfor møter vi frøken Betzy Rynning, niesen til sogneprest Rynning. Hun er nytilsatt lærer ved borgerskolen, som holder til i gården til distriktslege Heiberg. Den har knapt 50 elever og det er pågående diskusjoner om å gjøre den om til en middelskole. Med seg fra butikken har hun litt lampeolje.

«I vinter skrev jeg sammen med blant andre Nina Engelhart, kateket Krogh som bestyrer Borgerskolen og doktor Juell et innlegg i amtstidende der vi understreker viktigheten av å etablere en husflidsskole i Kongsvinger og omegn. Vi arrangerte en basar i Herdahls Sal for å samle inn penger,» forteller hun.

Ved siden av borgerskolen driver Anna Stang en egen pikeskole i byen, og lærer Olsen tilbyr privatundervisning som forbereder gutter på å søke borgerskolen. Vi forlater frøken Rynning med løfte om å komme på basaren.

På høyre hånd ligger murgården til Vinger Sparebank, der kasserer Carl Henriksen styrer. Han og konen Alberta har fire barn, samt to tjenestepiker boende. I tillegg bor kateket Krogh i gården. Noen år tidligere bodde Thomasine og Jonas Lie her sammen med barna, og de hadde flere ganger Bjørnstjerne Bjørnson på besøk. Familien Lie har akkurat flyttet hjem fra Italia til Christiania. Kanskje de tar turen til gamle trakter.

Litt lenger ned i gaten finner vi urmaker Ole Andersen i sitt lave trehus, og tvers over veien ligger det flotte nye murhuset som brennevinshandler O. P. Herdahl bygde for et par år siden. Kommunen regner med å skattlegge cirka 50.000 potter brennevin i året. Det blir noen glass per innbygger…..

Ferden går videre i morgen, 2. juledag.

Kilder:

Byen Vår – Gamle Kongsvinger, Johan Seglsten

Kongsvinger 1854-1954, Nils P. Vigeland

Erik og Sofie Werenskiold, ungdom og eventyr 1849-1889, Marit Werenskiold

Vinger bygdebok, bind I og II, Eyvind Lillevold

Jernbanen i samfunnets tjeneste: jernbanens utvikling og betydning frem til 1914, Erik Hajum

Diverse artikler fra Kongsvinger – Vinger historielag

Diverse utgaver av Hedemarkens amtstidende

Folketellingen i 1875