Fra Eidskog til verdensfinale i England
Eidskog-brødrene Simon (15) og Isak Melby (13) skal representere Norge i verdensfinalen for unge Yamahakjørere.
– Nå har gutta fått beskjed om å ikke kjøre seg i hjel på trening, for hvis de skader seg nå så blir det ingen Englandstur, fleiper pappa Hans Reidar Melby.
Sønnene Simon og Isak Melby kjører motocross for Eidskog MX, og er begge valgt ut for å representere Norge i den store verdensfinalen for unge Yamahakjørere. Løpet kjøres på den legendariske crossbanen Matterley Basin i England 4.-6. oktober.
– Hvordan føles det å ha blitt tatt ut til å delta i verdensfinalen?
– Det er gøy! Da får du igjen for all treninga som du legger ned, sier Simon og Isak Melby.

Og det blir en del trening. Brødrene driver ikke bare med motocross, men også fotball og håndball.
– Du trenger god kondisjon og styrke for å kunne holde på med dette her, så det blir mye forskjellig trening – ikke bare med sykkel.
Fart og spenning
Under treningen på crossbanen til Kongsvinger Motorklubb på Korperud går det både fort og høyt. Det er her Simon og Isak trener til verdensfinalen i England, for å få mest mulig likt baneunderlag.
– Jeg har mye vondt i hjertet mitt, for å si det sånn. Men man venner seg til det, de har jo drevet med dette siden de var 5 år gamle. Som forelder så er du med dem på hele utviklinga, så du utvikler deg som forelder også, sier Hans Reidar og forteller at interessen for å kjøre motocross ikke er noe sønnene har arvet fra han.
– Vi likte fart og spenning, og synes det var kjedelig å sitte på rompa. Så fant vi Eidskog MX på Magnor, og da var vi i gang, sier Simon og Isak, og pappa Hans Reidar skryter av det gode motocrossmiljøet på Magnor.

Det er aller første gangen brødrene har blitt tatt ut til å delta i verdensfinalen til Yamaha, etter å ha prestert bra i NM. I Norge er aldersgrensen for å delta 13 år, og dermed er det første året til Isak i konkurranseklasse. For Simon er det første året han konkurrerer i juniorklasse på stor sykkel.
– Simon er forbildet mitt, men det har jo alltid vært drømmen å ta igjen han, sier Isak.
– Hva synes du om at broren din har fulgt etter i dine fotspor, Simon?
– Det er gøy det. Det er gøy at han vil, og da kan jeg lære bort det jeg kan. Og så må jo jeg prøve å holde unna jeg også, så han ikke tar meg igjen, sier Simon med et lurt smil.

Familietid
Motocross-familien bor på Skotterud, men tilbringer mye tid på å reise rundt å konkurrere.
– Vi bor mer i en buss enn vi bor hjemme. Det blir ofte til at vi reiser fredag kveld, og kommer hjem søndag kveld, sier Hans Reidar.

Han og guttenes mor, Tina Merete Haug, kjører rundt med sønnene i en bokbuss de selv har bygget om for å delta i motocross-konkurranser.
– Når jeg begynte med denne sporten så trodde jeg det dreide seg om crosskjøring. Men det det egentlig dreier seg om, det er masse familietid. Du er på tur og camping med unga dine hver helg, og du kjører mange timer i buss med unga dine. Vi har mye mer familietid enn vi har utpå banen med kjøring, så jeg ble overraska over at det var sånn. Hvis du for eksempel skal til Alta, så er det 22 timer i buss før du er framme. Og så er det én time crosskjøring, og 22 timer hjem igjen. Du har tid til å prate om litt forskjellig da, ler Hans Reidar og avslutter:
– Vi er en liten sport og vi trenger flere utøvere, og det er bare å komme å prøve seg. Det er dritgøy og ikke så skummelt som folk tror!



