En velfortjent pris til Eidskog-metoden
Tidligere denne uken mottok Eidskog kommuneskog og kommuneskogens leder John Wirkola Dirksen Kunnskapsprisen 2025. En pris som deles ut av Høgskolesenteret i Kongsvinger og som tidligere blant annet er gitt til bedriften Ø.M.Fjeld.
Prisutdelerne skrev blant annet i begrunnelsen at prisen blir tildelt for Eidskog kommuneskoger og John Wirkola Dirksen sitt fremragende arbeid med å utvikle og implementere kunnskapsbaserte og bærekraftige løsninger for skogforvaltning i Kongsvingerregionen.
I løpet av få år har man utviklet en ny skogbruksteori og satt den i praksis. Ordfører Kamilla Thue har tidligere omtalt det som har skjedd i kommuneskogen for en stille revolusjon.
Nå er det ikke lenger en stille revolusjon. Skogeiere, forskere og politikere fra hele landet har fått øynene opp for det som skjer i kommunens fire store skogteiger på Bolskogen, Finsrud, Enderud og Kalvhaugen.
Christian Steel, tidligere generalsekretær i miljøorganisasjonen SABIMA uttalte til Mitt Eidskog for snart to år siden at John Wirkola Dirksen og hans stab har imponert mange både i miljøorganisasjoner og skognæring med sin nytenkning om hvordan hogst av skog kan gjennomføres.
Og det er nettopp det Eidskog-metoden dreier seg om. Å drive aktivt skogbruk samtidig som man tar bedre vare på biologisk mangfold i skogen.
Med sin ganske så unike bakgrunn som utdannet skogsarbeider som senere har tatt både en mastergrad og doktorgrad innen skogøkologi, så har John Wirkola Dirksen tilført skogsdriften i kommuneskogen et helt nytt syn å se sammenhengene på.
Gjennom å sette igjen flere livsløpstrær per dekar enn det lovverket og norsk PEFC skogstandard krever, og at man samtidig også lar tørrgranene få stå i igjen på hogstfeltene når man avvirker, så bidrar man til et økt biologisk mangfold i skogen, er John Wirkola Dirksen sin teori.
En teori som har fått navnet Eidskog-metoden og som man nå kan lese at store skogeiere som Stangeskovene også tester ut på sine skogeiendommer.
Store skoger rommer mye karbon og skal Europa nå sine mål om et «Klimanøytralt 2050» kan fort skogbruket bli satt enda mer under lupen. Derfor er nytenkning slik det gjøres i kommuneskogen i Eidskog av stor viktighet.
Nytenkning i skogbruket vil antakeligvis tvinge seg frem. EU-kommisjonen har allerede uttalt at flatehogst slik det drives i Norden ikke er bærekraftig og bør endres. Og selv om skogbruk ikke er en del av EØS-avtalen i dag, så deler vi EUs klimamål.
Store skoger rommer mye karbon og skal Europa nå sine mål om et «Klimanøytralt 2050» kan fort skogbruket bli satt enda mer under lupen. Derfor er nytenkning slik det gjøres i kommuneskogen i Eidskog av stor viktighet.
Eidskog-metoden fremstår som genial i all sin enkelhet. Selv en litt mer enn gjennomsnittet interessert journalist forstår raskt når kommuneskog-leder John Wirkola Dirksen tegner og forklarer, at dette høres fornuftig ut og at det heller ikke dreier seg om store endringer i dagens skogdrift.
Landbruksminister Nils Kristian Sandtrøen omtalte Eidskog-metoden som konkret og med et positivt budskap i seg, da han besøkte Eidskog kommuneskog tidligere i sommer.
John Wirkola Dirksen er åpen på at Eidskog-metoden alene ikke løser alle utfordringer når det gjelder å få skogbruket mer bærekraftig. Men han mener Eidskog-metoden er et av virkemidlene som kan iverksettes raskt.
– Eidskog-metoden derimot er som skapt til å bli implementert over natta. Absolutt alle som kjører en hogstmaskin i hele Norge vil kunne begynne å jobbe etter Eidskog-metoden NÅ, og resultatene vil være synlige med en gang, har John Wirkola Dirksen tidligere uttalt i et intervju med Mitt Eidskog.
Så til John Wirkola Dirksen og hans team i kommuneskogen, gratulerer med Kunnskapsprisen 2025. Det er vel fortjent!
