Her begikk politisjefen lovbrudd

Dette er historien om da politiet måtte rydde opp i eget reir. Innenfor veggene i stasjonsbygget i Parkvegen hadde ansatte opplevelser med øverste leder, som skapte fortvilelse og frustrasjon.
I januar 2023 ble det opprettet en varslersak mot daværende stasjonssjef på Kongsvinger, Gjermund Thoresen. I en 20 siders rapport konkluderes det med at polititoppen brøt arbeidsmiljøloven i sin omgang med underordnende. Hva som har skjedd, vet vi lite eller ingenting om. Det ligger skjult bak sladdens slør.
Politiet er avhengig av troverdighet og tillit. Rimelig rask responstid og ryddighet må vi også kunne forvente. Mange mennesker har opplevd at en eller flere av disse grunnpilarene har sviktet i sitt møte med lovens lange arm.
Lovens klamme arm
Mitt Kongsvinger ville ha innsyn i om hva konkret dette handlet om. Vi ville se helheten for å kunne gjøre en selvstendig vurdering av om dette var noe offentligheten burde få vite om, og hvilket omfang saken eventuelt burde få.
Det ble et møte med lovens klamme arm. Fra første brev om innsyn ble sendt, til vi fikk se en sterkt sladdet versjon av rapporten, gikk det 332 dager. Fra 3. april 2024 til 25. februar 2025.
Vi har fått tommel ned fra politiet i Innlandet, og Politidirektoratet, gjentatte ganger. Det har vært nye innsynsbegjæringer og purringer per mail og telefon. Selv da Sivilombudet ga oss medhold på klagen, endret ikke politiet sin sendrektighet og unnfallenhet.
Det vi vet er at Thoresen ble degradert og omplassert i fjor vår, men beholdt den samme lønna. Reaksjonen mot den tidligere stasjonssjefen på Kongsvinger levner liten tvil: Han har ikke skjøttet rollen sin i henhold til de lover og regler som gjelder i arbeidslivet.
Det i seg selv er ille nok. Men var reaksjonen mot topplederen kraftig nok? Det får vi nok aldri svar på.
Varsling i tre deler
Det vi vet er følgende:
Vurderingsgruppen i politiet Innlandet valgte å splitte varslingssaken i tre deler:
Det første punktet gjaldt uttalelser Thoresen skal ha kommet med til politistudenter. Opplysninger om hva han har sagt, og i hvilken sammenheng, er i sin helhet strøket over i den utgaven av rapporten vi ha fått i hende.
Konklusjonen: «Det er gjennom undersøkelsene ikke fremkommet opplysninger som understøtter påstandene…»
Det andre punktet gjelder uryddig oppførsel mot innbyggere fra Thoresens side.
Da han startet i jobben som stasjonens toppsjef i 2018, var Thoresen med på patruljekjøring i 2-3 måneder. Ifølge seg selv var det for å få innblikk og erfaring i arbeidet. Patruljekjøringen ble tema på et møte i etterkant, og siden da deltok ikke Thoresen i slik virksomhet.
Noe mer konkret får vi ikke vite, men konklusjonen er tydelig:
«Når det gjelder varselets del 2, er det Vurderinsggruppes vurdering at Thoresen har omtalt innbyggere/fortalt historier om innbyggere som er i strid med politiets etiske retningslinjer om respekt og lederskap».
Han får også det som, i denne sammenheng, kan kalles «det glatte lag» på det tredje punktet, uryddighet mot ansatte:
«Vurderingsgruppen konkluderer med at det foreligger brudd på arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, samt overtredelse av politiets egen policy og etiske retningslinjer for enkelte ansatte ved tjenestestedene Flisa, Kongsvinger og Magnormoen».
Selv om jeg ikke sitter med det hele bildet, men bare har fått innsyn i noen fliker, er vel ingen, heller ikke Vurderingsgruppen, i tvil om at Thoresen var feil mann i en rolle han hadde i fem år.
Dette må da bekymre?
Han er nå politioverbetjent ved grensestasjonen, uten personalansvar. Det siste er lurt, men hva om det er noen som jobber på samme sted, og som har hatt uheldige opplevelser med Thoresen?
Hvis den øverste ledelsen i Innlandet ikke vet dette med sikkerhet, kan det være ansatte som i dag opplever at krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø fortsatt ikke er innfridd.
Jeg er skeptisk til om varselet er turnert på best mulig måte. Den følelsen slipper ikke taket når politiet har valgt en legge-lokk-på-saken-tilnærming. En strategi som virker helt bevisst.
Hvordan de i nesten ett år har trenert vår begjæring om innsyn, svekker troverdigheten og tilliten til politiet. Mange privatpersoner har kanskje også tilvarende svekket tillit til lovens lange arm.
Dette må da bekymre de som skal opprettholde lov og orden?



