«Hundens språk består av et trettitalls dempende og beroligende signaler og noen få avstandsøkende signaler»

Har du noen gang lurt på hvordan hunder kommuniserer? Hvordan de snakker sammen? Har de egentlig noe språk i det hele tatt – eller er deres eksistens og kommunikasjon bare gjennom medfødte instinkter?

Joda, alle levende individer har en eller annen form for språk, om enn ikke så utviklet som menneskets. Studier på hundretusenvis av hunder, har avdekket et ganske så intrikat språk, bestående av signaler, bevegelse og lyd. Hundens språk er universelt hvilket betyr at en norsk hund snakker samme språket som en hund fra en annen del av verden.

Selv bruker jeg manga av hundenes signaler når jeg kommuniserer med dem. Jeg finner det veldig effektivt og gjør at jeg hele tiden slipper å måtte kommandere for f.eks å få hunden til og slutte å hoppe.

Hundens språk består av et trettitalls dempende og beroligende signaler og noen få avstandsøkende signaler. Noen signaler er veldig tydelige, mens andre kan være vanskelig å oppdage.

Noe av det aller viktigste en hundeeier kan gjøre, er å lære seg noe av hundens språk. Men hvordan? For en periode fremover, kommer jeg til å presentere forskjellige signaler hunden bruker, sammen med en kort beskrivelse, slik at det kan bli lettere å observere og sette inn i en sammenheng og på den måten lære seg å forstå sin hund bedre. Når du først har lært deg å se disse signalene, vil du også merke at ditt samspill med hunden endrer seg. Hunden blir mer oppmerksom på deg og det du gjør.

Etter hvert som man blir mer og mer klar over hundenes signaler, vil man kunne hjelpe hunden ut av situasjoner den opplever som ubehagelige, og på den måten gjøre at veien til å «bite ut av det blå» blir lengre. Jeg kan garantere at samtlige hunder som biter har gitt drøssevis med signaler i forkant, men det er vi mennesker som ikke har sett eller forstått og ergo blir hunden presset inn i en situasjon den ikke klarer å håndtere på en annen måte enn å bite.

Det er ikke alltid like lett å tolke hunder, for samme signal kan ha flere betydninger. Betydningen er helt avhengig av situasjonen hunden står i. En annen ting er at flere signaler ofte benyttes i kombinasjon med hverandre, litt slik vi mennesker lager setninger for å fortelle det vi ønsker.

De tydeligste signalene

Når man skal begynne å lære noe nytt, er det greit å begynne med noe enkelt og tydelig. I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss noen enkle og tydelige signaler: Løfte på labben, slikke seg på nesa samt riste seg.

Løfte på labben:

Det å løfte på labben som vist på dette bildet, er et tydelig signal som hunder bruker ofte seg imellom og i kommunikasjon med oss mennesker. Betydningen er for å dempe omverdenen. På dette bildet har Yorkshire Terrier’n vært hos frisøren og blir undersøkt av lillesøster som er en tanke nærgående. Yorki’en viser her flere tegn, men la oss fokusere på labben. Det er et signal om at hun ber lillesøster ta det litt med ro.

I en slik kommunikasjon mellom hunder, vil jeg gå inn å splitte opp, dersom den ene pågående hunden ikke responderer selv på signalene som gis. På den måten viser jeg hundene at jeg har sett hva som foregår, jeg «stimulerer» hundene til å bruke sitt språk, slik at det ikke blir nødvendig å «snakke høyere» – dvs. gjøre utfall.

Hunden som sender de dempende signalene vil fortsette å bruke dem fordi den vet den får hjelp om nødvendig og den hunden som er pågående vil lære at dersom den ikke respekterer signalene som gis, vil den bli fjernet fra situasjonen.

Hunden som sender de dempende signalene vil fortsette å bruke dem fordi den vet den får hjelp om nødvendig

Jeg ser ofte dette signalet i bruk når jeg er ute og lufter hunder. Noen ganger møter vi på fremmede hunder, hunden jeg lufter stopper opp, løfter labben og studerer hunden vi møter. Da kan det hende at den andre hunden svarer på en høflig måte med å begynne å snuse i bakken.

Det å løfte på labben kan komme i andre settinger også, som når det kommer en plutselig høy og skarp lyd, en forbipasserende og skramlende bil, eller om vi er inne i huset og jeg kommer rundt et hjørne litt for raskt. Man kan også oppleve det i situasjoner hvor man lener seg over hunden for å kose på den eller ta på en sele og hunden føler seg innesperret eller «låst».

Jeg forsøker etter beste evne å benytte signalet selv, de gangene jeg møter på ivrige hunder som vil hilse på meg. Noen ganger fungerer det veldig bra, andre ganger ikke. Det har antagelig noe med at jeg ikke alltid treffer med timingen, jeg er ingen hund – eller vi kan ha å gjøre med en hund som ikke er spesielt god til å «lese» og forholde seg til signaler.

Slikke seg på nesa:

Å slikke seg på nesa er et sterkt dempende signal og svært tydelig når den røde tunga stikker ut og blir lett synlig. Det er ett av signalene hunder bruker oftest, og er for å dempe andre. Man kan se det mye i sammenheng med lek i en eller annen setting der den ene part er mer pågående enn den andre.

På dette bildet får jeg det dempende signalet fordi jeg blir for nærgående med kamera. Hunder kan oppfatte kamera som uhøflig da linsen på kamera pekes mot dem og «stirrer» hunden direkte i ansiktet – noe som igjen, sett fra hundens ståsted er en lite fin adferd.

Vi kan også få dette signalet i situasjoner hvor vi koser med hunden og holder rundt den, når vi skal klippe klør eller gre den eller når vi skal ha på sele eller dekken.

Jeg bruker også dette signalet der jeg mener det er hensiktsmessig å roe ned situasjoner, f.eks at jeg ønsker å roe ned lek med hunden.

Riste seg:

Det å riste seg er noe hunder gjør hvis de har badet eller vært ute i regnvær, men de gjør det også for å kvitte seg med en følelse eller en hendelse. «Shake it of» eller «Riste det av seg».

Der jeg ser det oftest i bruk er når det kommer til litt voldsom lek og denne stopper opp. Hundene står og kikker på hverandre og så rister den ene seg og den andre svarer med det samme før leken fortsetter eller hundene går hvert til sitt.

Jeg ser det også brukt der hunder blir skremt. Hvis vi går tur, det skjer noe som gjør at hunden skvetter, så vil hunden riste seg før den fortsetter turen.

Har jeg en hund som begynner å tulle med båndet, hoppe og sprette, stopper jeg og venter den ut. Den vil til slutt gi seg, riste seg og vi kan gå videre. Samme prinsipp bruker jeg om jeg har to eller flere hunder med på tur og en vil leke med den andre. Da stopper jeg opp, korter inn båndene og skiller hunden fra hverandre, venter til den aktive hunden har ristet seg før jeg slipper opp og lar turen fortsette.

På denne måten bruker jeg det at hunden rister seg som en «kvittering» for at hunden er ferdig med situasjonen og vi kan fortsette det vi holdt på med.

Dette er bare en kort innføring i hva noen av betydningene disse signalene betyr, og hva vi kan lese ut av dem. Men det er spennende og begynne å observere signalene hundene gir og i hvilke situasjoner de kommer. Jeg anbefaler å velge deg ut ett signal og begynne å observere når og hvor det kommer. Når du begynner å legge merke til bruken og se sammenhengen, kan du begynne å se om signalene kommer i kombinasjon med andre – f.eks slikke seg på nesa og løfte labben.

Hundens språk er fascinerende og spennende, jo flinkere vi blir til å se hva som faktisk foregår – jo bedre blir vi til å forstå hvorfor hunder oppfører seg slik de gjør. Neste måned tar vi for oss 3 nye signaler.