«Hvem vil flytte til et distrikt som fremstår kraft- og energiløst?»

Har du falt av, eller aldri engasjert deg i, diskusjonen om fremtidens energibehov for regionen vår? Les gjerne denne kommentaren, så kanskje du forstår litt mer av hvorfor kommunenes politikere og administrasjon, og ikke minst daglig leder i Klosser, Lars Gillund, har brukt så mye kraft og energi på temaet siden 2023.

Saken er av stor viktighet, selv om det kan gå 15-25 år før det foreligger konkrete resultater. Utfordringen for mange av oss er et tilnærmet allergisk forhold til begrepene Twh, kw, Kv Volt, Watt og Ampere.

Og til dere med inngående kjennskap til denne sfæren: Det kan hende dere opplever denne teksten som banal og enkel, men det får dere bite i dere.

Slukes av industrien

I begge tilfeller tilfredsstilles kravet om en årlig produksjon av 1 Twh med fornybar energi. Det tilsvarer det samme som en milliard kilowatt. Har du som jeg problemer med å forholde deg til slike tallstørrelser: Her er et forsøk på å gjøre det en tanke mer forståelig:

Gjennomsnittlig årlig strømforbruk i en enebolig er snaut 26.000 kw.

For et rekkehus er det 17.000 kw.

For en blokkleilighet er det snaut 11.00 kw.

Den klart største biten av energikaka slukes av industrien.

Hvorfor er dette så viktig nå? Her er noen punkter hentet fra dokumentet med navnet: «ENERGISTRATEGI FOR KONGSVINGERREGIONEN 2025-2040».

Ingen prisvinnende tittel, men innholdet er, i perioder, langt bedre og mer tilgjengelig enn du kanskje tror. Til tider er det både alarmerende og dramatisk. Her er seks av dem:

• Regionen produserer ikke nok fornybar kraft til å dekke behovet for vekst og 1 TWh fornybar energi tilgjengelig i året.
• Regionen har, som eneste område i Innlandet, et transmisjonsnett på kun 132 kV.
• Statnett har pr. i dag ikke planer om å oppgradere regionens strømnett før tidligst etter 2035.
• Statnett og Elvia er klare på at strømnettet takler normal forbruksvekst, som for eksempel etablering av nye boligområder.
• Henvendelser fra nye industrietablerere til regionen har stoppet opp. Det betyr at regionen ikke fremstår som en region med større kraftbehov.
• Det er mange kraftprodusenter som ønsker å etablere seg i regionen, men strømnettet har ikke kapasitet til nye påkoblinger.

Kort fortalt: Vi kan holde oss varme i hjemmene våre, men det blir ikke flere jobber å gå til. Med andre ord: Tilstrømmingen av nye bedrifter av en viss størrelse, og nye innbyggere, blir en tilnærmet mission impossible-variant.

Litt av begge deler

Hvem vil flytte til et distrikt som fremstår både kraft- og energiløst?

Når Statnett og Elvia ikke åpner for muligheten av mer kraftimport til oss, må vi stå for byggingen selv. Og det er her det er steile fronter.

Mange mener kjernekraftverk er veien til målet. Problemet er at en slik løsning ikke vil være oppe og stå før en gang mellom 2042-2050.

En annen løsning flere sverger til er bygging av vindturbiner. Motstanderne mener dette vil være et inngrep i naturen til stor skade for dyr, mennesker, planter og trær.

Nå har det blåst friskt i distriktet de siste månedene, men ingen vind, ingen produksjon. Selv en værprofet vil slite med å spå noe sikkert om hvor ofte og hvor mye det blåser i fremtiden.

En mulighet er selvsagt litt av begge deler, og kanskje også noen andre varianter.

Ikke sååå lenge til 2040

Denne uken skal som sagt de seks kommunene i regionen (Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue og Åsnes) sluttbehandle dokumentet med den søvndyssende tittelen.

Og så er den saken oppe og avgjort og ute av verden?

Nei, det skal tas flere nye og viktige steg frem til slutten av 2027. Og som det står i teksten skal det skje «gjennom sterke medvirkningsprosesser og faktabasert kunnskap». Først da kan kursen videre stakes ut.

Så debatten og diskusjonen vil ikke bli tatt av vinden. Et demokrati skal og kan tåle slike verbale sverdslag år ut og år inn.

Rent energiteknisk begynner det likevel å haste. Det er ikke sååå lenge igjen til 2040!