«Jeg savner russestøyen»

Kan du kjenne den gode følelsen? Den som bare maidagene gir. Det er lysere, varmere og livligere.

Fremtiden suser forbi på sparkesykler.

Fortiden ruller gatelangs med sine blanke veteranbiler.

Det er da bare velstand. Eller?

Nei, jeg savner russen, bussene, ståket og bråket noe så inderlig. Den deilige følelsen når du bråvåkner midt på natten av at bassen fra det overdimensjonerte lydanlegget treffer deg rett i mellomgulvet.

Om jeg tuller? Overhodet ikke.

Hyler og skriker

Jeg har valgt å bo i sentrum med alt det innebærer. Biler som bråker, musikk på akkurat litt for høyt volum, mennesker som roper og togbremser som skingrer.

Hadde jeg opplevd dette som plagsomt, irriterende og ødeleggende for livskvaliteten, hadde jeg flyttet til et sted uten andre lyder enn naturens egne. Jeg ville i hvert fall ikke ha lagt ut min klagesang på sosiale medier.

Blir du vekket av skrål og sang natt til søndag, kan det være russ-85 som er på ferde

Denne helgen er et av årets høydepunkter for oss som liker liv og røre i sentrum. Marken gir lyd. Masse lyd. Og masse glede.

Spente og forventningsfulle barn på karuseller som hyler og skriker.

Dunk-dunk-musikk fra alle kanter på Rådhusplassen.

Usikre ungdommer som vet de kanskje skal ta noen steg ut i ukjent terreng før skolen venter igjen på mandag. Det fine er at det skjer i lag med venner. Hendelser som skaper historier og samhørighet for resten av livet.

Det som fremstår litt kleint i 2025, vil være gode minner om 15 og 25 år.

Alle har vært kalver

For mange tas den første slurken med alkohol i forbindelse med Marken. Slik har det vært siden førsteutgaven av arrangementet i 1798. Og slik vil det fortsette.

Ungdom og alkohol er selvsagt ingen vinnerkombinasjon. Det er selvsagt vondt og opprørende når den unge håpefulle er blank i øynene, mo i knærne og snøvler frem noen ufullstendige ord og setninger.

Da er det viktig at kua og oksen ikke glemmer at de selv har vært kalver. Kjefting, smelling og isfront er ikke løsningen. Snakk med tenåringen. Fortell dem gjerne at du har gjort akkurat det samme selv.

Det er ikke å tape ansikt, men viser at du forstår. At det du sier er verdt å lytte til.

Men nå får det være nok fylleprat.

Blide barneansikter

Den gode stemningen, de blide ansiktene og de store forventingene er tre særtrekk som dominerer den femte måneden i året. Tre av maidagene gir ekstra grunn til refleksjon og takknemlighet. Ikke minst skal vi tenke på alle dem som uselvisk har gått opp veien som har gjort Norge til et godt og trygt land å leve i.

Til årets russ: Kjør på, skap positive minner for evigheten

Fredag kveld fikk jeg nok en påminnelse om at akkurat det skal vi ikke ta som en selvfølge. Putins parade for å feire seieren mot Nazi-Tyskland for 80 år siden med tusenvis av soldater og våpen ga meg frysninger langt inn i sjela.

Stramme soldatmasker er en grell kontrast til blide barneansikter. Det gir en ekstra grunn til å se frem mot 17. maitoget.

Det kan være 85-russen

I Vladimirs verden ville den norske russefeiringen hatt trange kår. Så fint, mener kanskje noen.

Dem om det.

Verdien av et slikt felllesskap må ikke undervurderes. Det knyttes sterke bånd som varer livet ut. I kveld skal jeg møte igjen en stor bukett av dem som gjorde våren 1985 til et evigvarende og uslitelig minne.

Vi skal spise, drikke, skåle, prate, mimre og danse, for dem som liker det. Blir du vekket av skrål og sang natt til søndag, kan det være 85-russen som er på ferde.

Til årets russ: Kjør på, skap positive minner for evigheten.

Til alle: God markenshelg, og god 17. mai, når den tid kommer!