– De sa det bare var å brenne det ned

Almenninga ble søndag feiret for å ha vært et bygdetun i 25 år, men det har vært en lang vei å komme dit.

Jorunn Engen var en av dem som kjempet for at Almenninga har blitt et bygdetun. Hun har vært primus motor både for bygdetunet, men også generelt i Eidskog museum og historielag der hun er styreleder.

I anledning 25 års jubileet for etableringen av bygdetunet, holdt hun et foredrag der hun fortalte om noe av historien som finnes tilknyttet byggene.

– Det begynner å bli noen år siden nå, men før vi fikk Almenninga til å bli et bygdetun, var det flere folk på Vestmarka som var i mot dette. De sa det bare var å brenne det ned. Det endret seg fort da vi begynte å gjerde det inn. Da begynte folk å fortelle hvor fint det blir, fortalte hun under årets «Før i væla» på Almenninga.

For innsatsen og jobben som Engen har lagt ned fikk hun også blomster og en takk fra Anno museum i forbindelse med 25-års jubileet.

– Jeg vet at det var gjort mye arbeid både før og etter at Almenninga var åpnet. Det er ingen selvfølge at det har gått så bra som det har gjort. Så all ære til den jobben som har blitt gjort her, sa Ingunn Aastebøl fra Anno Museum Kongsvingerregionen.

Engen selv, var raskt ute til å påpeke at det ikke bare er henne som står bak.

– Det er flere enn meg som har vært med på dette. Eidskog museum og historielag har jobbet sammen med mange frivillige for å få dette til.

I dag er Almenninga noe alle barn besøker i løpet av skolegangen sin i Eidskog. Det er et tiltak som Engen syns er veldig fint, og gir skryt til kommunen for å ha tilbudet.

– Jeg syns det er viktig at man får en identitet og at man lærer om fortiden din. Det var ikke noe som var fremme da jeg gikk på skolen. Det er en veldig positiv utvikling.

Hun legger ikke skjul på at det har gått med mye tid, både til å starte prosjektet, men også å holde Almenninga ved like.

– Det har vært hardt arbeid hele tiden, og det har gått med en del penger for å få dette til. Og jeg har måttet stått på for å skaffe penger til stedet. Det har vært et slit, men givende.

– Hadde jeg visst hvor mye arbeid som lå bak det er det ikke sikkert jeg hadde kjempet for dette. Men antageligvis hadde jeg nok gjort det for jeg har en interesse i å ta vare på ting, sier hun og legger til:

– Jeg har jo fløyet på museer hele livet. Det er dette jeg brenner for.