Fra hestepasser til ridder

Ida Røsland ble med på en tur for å være hestepasser i England. Da hun kom tilbake, visste hun at hun skulle skaffe seg en rustning.

Ida Røsland flyttet til Eidskog for snart fem år siden. Ferden gikk til til Matrand, men etter litt tid ordnet hun seg et mikrohus og flyttet inn på gården langs Grønnerud-Hesbølvegen som huser «Det magiske trollspeilet».

– Det ble for langt hit. Det var hele fem minutter å kjøre i bil, sier hun lattermildt.

Røsland har siden hun var ni år gammel drevet med hest. Det er dog noe helt annet enn å gjennomføre ridderøvelser fra hesteryggen. Interessen kom da hun ble med «Pelle» til England, sommeren 2022. Hun skulle være med som hestepasser på turen.

– De skulle ha med seg to hester nedover. Også var det min bil og henger som skulle brukes. Jeg fungerer som hestepasser og kan jobbe hele dagen. Så var det i tillegg min hest som skulle være med.

På turen ble hun frelst av den spektakulære idretten. Men også av det utenomsportslige.

– Det samholdet som er mellom de ridderne som er med og de som hjelper til er unikt. Selv om det er en konkurranse mellom de forskjellige dysterne er det noe med at motstanderen ikke kan vinne dersom du ikke er et godt mål. Det gjør noe med hele settingen og man er venner selv om man er konkurrenter.

Samholdet hun beskriver hadde hun ikke opplev d tidligere i all tid hun har drevet med dressur, sprang eller feltritt. Fra utsiden kan det se voldelig ut å skulle stille seg på motsatt ende og ri og prøve treffe hverandre med en lanse. Men det er stor respekt mellom de som kjemper, forteller Røsland.

– Man slåss med de beste vennene sine, og da vil man at det skal bli best mulig og finne en arena hvor det kan være et utløp for å finne all den energien. At man får lov til å sloss med hverandre og fortsatt være venner etterpå er veldig gøy.

Trener året rundt

Hennes første ridderturnering var like etter hun hadde kommet hjem fra England. Da hadde hun trent på ridderøvelser i en måneds tid. Det var dermed langt fra sikkert hun skulle være med. Like før det hele startet fikk hun være med.

– Da fikk jeg være med, og det syns jeg var veldig gøy.

Siden den gang har hun vært med hver gang det har blitt arrangert turnering i Eidskog.

Vinteren går mye til å trene opp det grunnleggende, og det er viktig å trene både hest og utøver. Både fysisk og psykisk.

– Når jeg trener så trener jeg vanligvis på en for form for stillestående blink. Så jeg klarte ikke helt å se for meg at motstanderen kom mot meg i fart. Så i dag prøvde jeg bare å gjøre alt sekundet tidligere. Da traff jeg plutselig.

– Det er litt nerdete og litt pirkete. Men det er sånn skal man bli god, og jeg vil bli god.

Hun har et sterkt ønske om å bli bedre, men resultattavla etter en turnering er ikke så viktig, for hennes del.

– Det er ikke nødvendigvis noe stort om man vinner eller ei, men den mestringsfølelsen man kan få. Den er helt fantastisk.

To turneringer

Forrige helg var det første av to årlige ridderturneringer på gården. Vårturneringen beskriver de som en prøveturnering.

– Det er noe med det at man klarer å bygge noe så langsomt at kvaliteten følger menneskene. Så markedsfører vi ikke denne prøveturneringen i noen særlig stor grad. Men det blir mer interesse for det også. Så virker det som at folk liker å se hvordan vi trener. Å kunne følge hestene og se om de har blitt noe bedre.

I starten av september har de sin store internasjonale turnering. Da håper Røsland og de andre på gården at det kommer mange tilskuere. Frem til den gang er det mye trening skal gjennomføres.