Ambulansekutt bekymrer ansatte
OUS planlegger å redusere antall ambulanser i sommer, noe som skaper bekymring blant ansatte for beredskapen.
Oslo Universitetssykehus (OUS) har totalt 60 ambulanser i sitt dekningsområde som også inkluderer Glåmdalsregionen. I fjor ble det annonsert at de skulle ta ut fem biler i løpet av perioden. I år kan de ende opp med å ta ut 15 biler samtidig i løpet av sommeren.
Det var Fagbladet som omtalte saken først.
At OUS velger å redusere antallet ambulanser i drift i sommer får de ansatte til å reagere.
– Dette påvirker beredskapen. Det påvirker evnen vår til å være på riktig sted til riktig tid, sier Knut Aagard-Nilsen.
Han er enhetstillitsvalg i fagorganisasjonen Delta enhet Nord, som også inkluderer Glåmdalsregionen.
Peker på færre oppdrag
I Glåmdalsregionen er det totalt fem ambulanser, og med nedtrekket vil det være fire biler i regionen, da det er en på Kongsvinger som kommer til å bli tatt ut. Her vil det være en nedgang fra tre til to ambulanser på dagtid. I Eidskog vil det ikke bli tatt ut noen flere ambulanser på dagtid, men de ansatte frykter at det går utover beredskapen i hele distriktet.
Grunnen til at flere ambulanser tas ut i løpet av sommeren, er at det har vært færre oppdrag enn ved andre tider på året.
– Aktivitetstallene våre viser at antall oppdrag under ferieavviklings ukene er lavere enn det antall oppdrag vi utfører på helgene ellers i året. Derfor gjør vi en bemanningstilpasning i aktuelle perioder slik som resten av sykehusene gjør, sier ambulansesjef Ola Borstad.
Aagard-Nilsen benekter ikke at det har vært færre oppdrag, men han og flere andre ansatte er redde for at man ser seg blinde på statistikken.
– Det er ingen tvil om at det er en nedgang i antall turer på sommeren, men vi syns det er vanskelig å skjønne at de kan planlegge frem i tid, kun ut ifra en statistikk hvordan det skal se ut. Det er mye uforutsett som kan skje, og sånn vet man jo ikke.
– Kjenner på ansvar
Nøyaktig hvilke dager kapasiteten kommer til å være mindre vet ikke de ansatte enda.
– Det er mange av de ansatte som er bekymret og som kjenner på en belastning. De kjenner på en følelse at de ikke vet helt hvor mange biler som går hver dag, og om man rekker frem til pasienten eller om det er noen som må vente ekstra, sier Aagard-Nilsen og legger til:
– En kan si at det ikke er vår feil dersom man ikke rekker på grunn av kapasitet, men vi som jobber med dette her kjenner på et ansvar allikevel. Det er derfor vi driver med dette.
I fjor ble det også redusert kapasitet med en bil på Kongsvinger. Ledelsen mener at det fungerte bra.
– Vår erfaring fra 2024 var at dette forløp på en god måte. Uansett om alle våre ambulanser er i drift, hender det noen ganger at noen pasienter får en forlenget ventetid, i all hovedsak vil dette være elektive oppdrag, sier Borstad ved OUS.
Bønn til politikerne
Det var ingen som omkom i fjor, som et resultat av at det var for få ambulanser tilgjengelig innenfor OUS sitt dekningsområde. Men det finnes ingen dokumentasjon på hva som er konsekvensene av nedtrekket, forteller leder i Amulanseforbundet Silje Ringlund.
– Det er ingen som loggfører hvem som kommer litt senere til sykehus. Ved for eksempel et hjerteinfarkt eller et hjerneslag, så har man ingen oversikt over hvor mange hjerteceller eller hjerneceller som har dødd som et resultat av at pasienten har ventet lenger på grunn av at det ikke var nok ressurser tilgjengelig, sier Ringlund.
Hun er som Aagard-Nilsen bekymret for de ansatte og pasientene. Saken har fått oppmerksomhet i flere medier, og nå håper Ringlund på at dette kan føre til at politikere kommer på banen.
– Generelt sett i Norge så er jo dette med pengesekken et problem i helseforetaket. Og da begynner jeg å lure på når politikerne skal våkne. Fordi vi kan snakke om totalberedskap og kommuneberedskap og hele pakka, men hvis vi ikke har biler å sende når det skjer noe stort, så har vi ingen beredskap, sier hun og legger til:
– Kommunen kan gjerne stille med en kommuneoverleg av et kriseteam, men hvis du ikke har førstelinje, så ryker det meste.
