Anjelica (16) kreftfri og tilbake på cup

Endelig var tiden inne for å sparke i gang den 43. Matrand Cupen, en helg fylt med fotballglede – og en ny innsamling til Barnekreftforeningen.

171 lag og 1350 spillere var klare for årets cup, og dugnadsgjengen har i flere uker stått på både sent og tidlig, der hele 300 personer bidrar og gjør sitt ytterste for at alle får en fin cuphelg. Når salgsbodene var fylt opp og både dommere og spillere var klare, kunne fotballfesten på Matrand settes i gang.

For 16 år gamle Anjelica Skaar Snipen var det ekstra spesielt å få være til stede i år. Ikke som spiller, men for å perle armbånd og selge smykker og bilder til inntekt for Barnekreftforeningen.

På samme tidspunkt i fjor fikk hun nemlig ikke vært med under sin egen innsamlingsaksjon, da en sjelden form for leukemi gjorde at hun i lang tid har ligget på sykehuset.

– Perleboden gikk veldig bra i fjor. Jeg ble veldig glad av å se at det var så mange som hadde lyst til å støtte saken, og at det var så populært. Men endelig kan jeg være med selv i år, og det betyr mye for meg, forteller Anjelica.

Ny tradisjon

Det var for første gang i fjor at Matrand Cup startet med smykkebar der inntektene fra armbåndene fotballspillere og andre perlet, gikk til Barnekreftforeningen.

– I fjor lagde vi en såkalt smykkebar til inntekt for Barnekreftforeningen. Og Anjelica som er fra Eidskog og som er rammet, har vi fått med oss på laget også i år, kunne leder for Matrand Cup Arild Nylend fortelle i forkant av årets fotballarrangement.

Den store og populære cupen trekker mange til Eidskog, og selv om Matrand Cup har rundet over 40 år som tradisjon, er de likevel ikke redd for å skape noen nye tradisjoner. Mange av lagene er lokale, men flere reiser langt og noen av lagene krysser landegrensen for å spille cup på Matrand.

Matrand Cup-generalen ser ikke bort fra at det vil være nærmere 6000 personer innom Matrand stadion i løpet av helgen, og han håper at suksessen i smykkebaren gjentas også i år.

– Målet er at vi skal klare å levere mer til Barnekreftforeningen fra smykkebaren enn i fjor, som da var et beløp på 39.400 kroner.

Kobler av med kreativitet

På omtrent dette tidspunktet i fjor hadde Anjelica fått beskjed om at sykdommen var i remisjon, men hun satt fortsatt i rullestol. Men hun var fast bestemt på at hun skal komme seg opp på beina igjen, og det har hun klart.

Som en kreativ sjel så studerer hun kunst, design og arkitektur på videregående.

– Jeg var egentlig ikke så opptatt av å drive med kunst og kreativitet før jeg ble syk, men det har jo helt klart hjulpet meg gjennom prosessen og er en veldig fin måte å koble av på, sier Anjelica.

– Men du strikket babylue til lillesøster allerede som sjuåring, skyter farmor Toril Snipen inn.

Håp og glede

I løpet av alle sykehusinnleggelsene og tiden i isolasjon, har Anjelica brukt mye av tiden på å lage bilder og motiver som viser verden på utsiden gjennom hennes øyne fra en sykeseng.

Toril forteller at Anjelica har vært i remisjon i et år og er kreftfri i dag, men for å bli erklært frisk må sykdommen ha vært borte fra kroppen i fem år.

– Anjelica har håndtert sykdomssituasjonen så bra, og uansett om hun har vært syk eller frisk så har hun likevel brukt av fritiden sin på å stelle i stand innsamlingsaksjoner, forteller hun rørt om barnebarnet.

Anjelica er nok enig i at de siste årene har gjort henne mer moden.

– Jeg har nok forandret meg mye og tatt helt andre valg på grunn av sykdommen. I stedet for å gjøre det «alle» andre gjør, så har jeg heller fokusert på å gjøre det jeg vil, sier hun reflektert.

Ja-menneske

Tenåringsjenta forteller at hun sier oftere ja enn nei, og hun vil helst ikke gå glipp av noe.

– Jeg har mye å ta igjen, og vil helst bli med på alt. Uansett om det er innsamlingsaksjon eller å dra på private utflukter med familien. Jeg synes at alle viktige saker jeg kan være en del av å samle inn penger til, er veldig hyggelig.

Også i fjor, mens Anjelica var syk, tok hun initiativet til å samle inn penger til Barnekreftforeningen, og arrangerte en turmarsj på Magnor.

– Det var så mange oppmøtte at jeg ble så rørt at jeg måtte gå ut i skogen litt. Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker tilbake på det, sier Toril, tydelig berørt og stolt av barnebarnet.

Turmarsjen var så vellykket, at det blir en ny marsj den 13. september, denne gangen på Skotterud.

– Og jeg blir med da også, uten rullestol, konstaterer Anjelica bestemt.

Se flere bilder fra Matrand Cup: