Arilds siste dag bak rattet i taxien

Onsdag hadde Arild Rønning (75) sin siste dag som drosjesjåfør i Eidskog.

– Jeg hadde gjerne fortsatt en stund til, men da hadde dem vel måttet undersøke meg både her og der, sier Arild humoristisk til latter fra kollegene på taxisentralen på Skotterud.

Det er Arild Rønnings siste dag som drosjesjåfør. Alderen setter en ubønnhørlig stopp for videre befordring av passasjerer mot betaling.

I lovverket heter det nemlig at for å få utstedt den påkrevde kjøreseddelen, så må man være yngre enn 75 år.

– Jeg syns det er litt snodig at det er slik og at vi har et regelverk som sier at man må gi seg som 75-åring. Hadde jeg hatt lastebillappen så kunne jeg satt meg bak rattet på en 50 tonn stor lastebil og kjørt videre, sier Arild.

Det var heller ikke gitt at han skulle få kjøre drosje da han ble tilbudt jobb som sjåfør i Eidskog Taxi i 2010.

– Jeg hadde en arbeidsulykke for mange år siden der jeg mistet noen fingre. Så for å få kjøreseddel måtte jeg til oppkjøring hos Statens vegvesen for å bevise dem om at jeg kunne kjøre bil, forteller Arild og legger til:

— Da hadde jeg kjørt bil i mange år som privatperson etter den ulykken.

Men oppkjøringen gikk fint og siden har Arild kjørt drosje. De første årene for Kjetil Berg Bakås og de siste to årene for aksjeselskapet VEPT (Vinger Eidskog PersonTransport).

– Arild har vært en god sjåfør som både vi og kundene kommer til å savne, sier Kjetil og fortsetter:

– Han har også vært veldig flink med bilene, stort sett, sier han og drar frem et bilde og gliser.

Hele taxisentralen ler av bildet som viser en Toyota RAV drosje pent parkert sidelengs i en snøfylt grøft på Vestmarka.

– Den historien der ser kanskje mer dramatisk ut enn hva det var. Jeg kom bak en bil som hadde stoppet i vegen fordi det var veldig glatt. I motgående felt stod en lastebil slik at jeg ikke kunne kjøre forbi. Og da jeg skulle parkere bak bilen som stod foran, så skled jeg stille og rolig sidelengs ut i grøfta på det glatte føret. Det gikk bra med passasjer, bilen og meg, forklarer Arild.

Men av og til kan det være veldig krevende kjøreforhold som den gangen en kunde ringte til taxisentralen og sa:

– Nå får dere komme og hente meg, for nå er føret så ille ute at det ikke nytter og kjøre bil.

Miljøet er godt blant drosjesjåførene og litt vennskapelig erting er en del av gamet.

– Jeg kommer til å savne miljøet, det er helt sikkert, sier Arild og fortsetter:

– Og ikke minst kundekontakten.

For mye av jobben handler om å kjøre eidskoginger til og fra små og store begivenheter. Arild har kjørt dem alle, fra skoleelever på veg til første skoledag og til de som kanskje har vært på et sykehus med sykdom eller skade og til festglade mennesker på vei til eller fra selskapeligheter.

– Man blir av og til både prest og psykolog i denne jobben. Og man kommer langt om man er litt rund i kantene når man prater med kundene, sier Arild.

Før kjørte Arild også helger, men det er noe han har gjort mindre av de siste årene.

– Jeg har alltid likt helgekjøringen, selv om den også kan være litt slitsom. Men da er det mange trivelige kunder i bilen og det er hyggelig, sier han.

Selv om Arild nå er for gammel til å kjøre drosje, så frister ikke pensjonisttilværelsen noe særlig.

– Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men jeg har lyst til å drive med noe, avslutter Arild Rønning.