Ber kommunen bosette færre flyktninger
Selv om flyktningestrømmen øker, bes Eidskog om å ta imot færre enn tidligere.
Siden 2022 har Norge tatt imot nær 100 000 flyktninger, de fleste fra Ukraina. Fortsatt er mange mennesker på flukt, og nå ber myndighetene landets kommuner om å ta imot og integrere flere flyktninger i 2026.
– Fullskala invasjon av Ukraina går inn i sitt femte år, og norske kommuner har vist en imponerende innsats ved å bosette nærmere 100 000 flyktninger de siste årene. I lokalsamfunn over hele landet har flyktninger fått norskopplæring, arbeidstrening og stadig flere kommer i jobb. Samtidig opplever mange kommuner at presset på tjenester og boliger er stort, og vi vet det blir krevende å fortsette å bosette et høyt antall flyktninger til neste år. Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere, og regjeringen er derfor forberedt på å ta ytterligere innstrammingsgrep dersom situasjonen tilsier det, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Fortsatt stort behov
Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for å bosette flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Dette gjøres i tett samarbeid med kommunene.
– Norge har aldri tidligere tatt imot så mange flyktninger i løpet av noen få år. Det har vi fått til takket være den gode innsatsen som gjøres i landets kommuner – både med å skaffe folk boliger og la dem bli en del av lokalsamfunnet, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.
I 2024 ble det bosatt over 25 600 flyktninger i Norge. Hittil i 2025 har vi bosatt rundt 10 000. De aller fleste er fra Ukraina. For neste år er det anslått at det kommer rundt 13 000 flyktninger som vil trenge et sted å bo rundt om i landets kommuner.
Færre til Eidskog
Inkluderings- og Mangofolddirektoratet (IMDI) anmoder Eidskog kommune om å ta imot 15 flyktninger i 2026.
Det er 10 færre enn det kommunen ble anmodet om å ta imot i 2025.
Heller ikke i år har IMDI anmodet Eidskog om å bosette mindreårige flyktninger.
Hvor mange flyktninger Eidskog kommune skal ta imot i 2026, vedtas av kommunestyret senere i høst.
Må være forberedt på svingninger
Behovet påvirkes direkte av hvor mange som til enhver tid kommer til Norge og som får oppholdstillatelse.
– Vi går snart inn i det femte året med høye tall. Behovet for å bosette 13 000 flyktninger er basert på en prognose for hele året, men vi må være forberedt på svingninger. Vi har forståelse for at det store behovet har medført press på kommunale tjenester i flere kommuner, sier Rieber-Mohn.
Blant flyktningene som er forventet å komme finner vi to spesielt sårbare grupper: barn og ungdommer som kommer hit uten foreldre eller omsorgspersoner (enslige mindreårige flyktninger) og personer med behov for særskilt oppfølging.
Fakta om bosetting av flyktninger:
Hver høst sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) brev til kommunene der de anmodes om å bosette et visst antall flyktninger neste år.
Antallet er basert på en nasjonal prognose over hvor mange som totalt sett vil trenge bosetting. I 2026 forventes det å gjelde 13 000 flyktninger.
Prognosen er et regnestykke sammensatt av tre hovedtall: hvor mange flyktninger en regner med vil komme til Norge, hvor mange som forventes å få innvilget opphold, og antall kvoteflyktninger (overføringsflyktninger) som vedtas av Stortinget.
IMDi fastsetter antallet flyktninger som den enkelte kommune skal anmodes om å bosette, på bakgrunn av kriterier fra arbeids- og inkluderingsdepartementet og basert på innspill og anbefalinger fra KS og fylkeskommunene.
Kommunene behandler anmodningen fra IMDi politisk og vedtar hvor mange de skal motta og bosette.
IMDi gir kommunene tilskudd som skal dekke kommunenes merutgifter til bosetting og integrering. Det innebærer et generelt integreringstilskudd, et tilskudd for barn som kommer hit uten foreldre, og en sum til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Kilde: Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet
