Brannsjefen vil ha mye regn

Juli har vært rik på varmegrader og fattig på nedbør. Det har gitt travle dager for brannmannskapet i Kongsvinger-regionen.

Da Mitt Eidskog tar kontakt med brannsjef Arnfinn Strømstad, er han på vei ut på et nytt oppdrag.

– Vi trykker på den store knappen og sender ut alt av mannskap og utstyr. Så får vi heller kalle tilbake folk, hvis det viser seg at det ikke er nødvendig med så mange, forteller 58-åringen.

Juli har gitt mye varme og lite regn. Skogbunnen er knusktørr. Når det buldrer og blinker er brannvesenet ekstra på vakt.

Tærer på folk og utstyr

– Det er lyn og torden som er årsaken til de aller, aller fleste brannene. Når det er så tørt som det er nå, er det skummelt. Brannen ved Eiketjennet sist mandag kom som en følge av lyn- og tordenværet dagen før, forteller Strømstad i Glåmdal brannvesen IKS.

Da mannskapene først var på plass, var brannen under kontroll på to-tre timer.

– Vi var der med mannskaper i tre døgn etterpå. Etterslokking er utrolig viktig. Det er tidkrevende, men helt nødvendig for å unngå at flammene blusser opp igjen, forklarer brannsjefen, og fortsetter:

– Når vi trekker oss tilbake, setter vi igjen store vanndunker, slik at de som jobber i skogen kan følge med og helle på vann der det eventuelt kan blusse opp igjen.

Den siste tiden har det vært mange utrykninger til branner i Kongsvinger, Eidskog og Grue.

– Det tærer både på mannskap og utstyr. Det er ferieavvikling også hos oss, så det blir en stor belastning på dem som jobber. Slangene vi bruker blir liggende igjen ute på brannstedet etter at vi har slukket selve brannen, i tilfelle det blusser opp igjen. Etterhvert blir det lite igjen inne på stasjonen, forteller Kongsvinger-karen.

Frivillige hjelpere

Han er full av lovord om innsatsen til sine egne ansatte, men trekker også frem en annen faktor som gjør slukkejobben enklere.

– Sivilforsvaret stiller opp og gjør en uvurderlig innsats. Hjelpen fra de frivillige er også helt avgjørende. Vi er evig takknemlig for alle lokale som varsler oss om mulige branner. Å komme frem så tidlig som mulig, kan være helt avgjørende. Kunnskapen deres gjør at vi kan komme så nært området hvor det brenner som mulig, roser Strømstad.

Når lyn og torden er årsaken til brannen, er det gjerne på et høyt punkt i terrenget.

– Det er gjerne plaser hvor det er vanskelig å komme til og hvor det er bratt og ulendt. Ved hjelp av lokalkunnskap ble vi loset til et sted hvor det holdt å rulle ut 250 meter med slange, i stedet for 400 meter. Det gjør en stor forskjell for oss, sier han.

De rykker ofte ut på skogsbilveier, hvor det er vegbommer.

– Det skaper ingen problemer for oss. Er de låst, har vi nøkler for å få dem opp. Skulle vi mangle det, har vi utstyr slik at vi kjapt får klippet av låsen og åpnet opp. Bommene skaper ingen forsinkelser, understreker Strømstad.

Gir ros til folk

Denne uken er det meldt nedbør, og ikke samme heten som har satt sitt varme stempel på sommeren så langt i juli. Så spørs det om himmelens sluser åpner seg slik at faren for skogbranner reduseres.

– Skal det komme nedbør som reduserer brannfaren bør det helst regne jevnt og trutt i to-tre døgn. Det hjelper lite om det kommer noen kraftige skurer, det fordamper på kort tid. Heldigvis er deler av underlaget grønt. I 2018 var det grått og brunt overalt, og faren for brann var større da, mener Strømstad.

Brannsjefen har en klar oppfatning av at folk flest som ferdes utendørs tar den store brannfaren på største alvor:

– Det er kun lov å tenne bål på oppmerkede plasser, og bruk av engangsgrill ser ikke ut til å være noe problem. Det er absolutt grunn til å rose folk for at de opptrer varsomt ute i naturen, avslutter Strømstad.