Bygdekvinnene blir med i beredskapsrådet

Kommunens beredskapsråd blir styrket når enda en stor frivillig organisasjon i Eidskog blir med.

For få uker siden sendte Eidskog Bygdekvinnelag et brev til ordfører Kamilla Thue med ønske om å bli en del av det kommunale beredskapsrådet i kommunen. Kort tid etter ble bygdekvinnene invitert til møte med ordfører Thue og kommunalsjef Steinar Grønnerud.

– Eidskog bygdekvinnelag har tenkt på dette lenge, men nå har vi tatt ordentlig tak i det og gir kommunen beskjed om at vi vil bidra, sier Heidi Elin Kolstad, styrekontakt i Eidskog bygdekvinnelag.

Eidskog bygdekvinnelag har løftet beredskap som et viktig fokusområde i sitt arbeid lokalt og har også arrangert folkemøte om beredskap i kommunen. Bygdekvinnelaget har også vært med å ta initiativ til frøbiblioteket på Tyrielden Eidskog bibliotek.

Kjempepositivt

– Det er rene julaften når vi får slike henvendelser, sier ordfører Kamilla Thue og fortsetter:

– Samarbeid med de frivillige organisasjonene i kommunen er utrolig viktig. De besitter viktig lokal kunnskap og mye praktisk kompetanse som er viktig. Bygdekvinnene i Eidskog er veldig aktive og har satt fokus på beredskap lenge.

Heidi Elin Kolstad bekrefter det ordføreren sier:

– Beredskap er noe vi snakker ofte om i Bygdekvinnelaget. Vi er kanskje spesielt opptatt av matberedskap og selvforsyning.

– Det er kjempepositivt at bygdekvinnelaget vil bli en del av beredskapen i Eidskog, sier Steinar Grønnerud, kommunalsjef og beredskapskoordinator i kommunen.

Kommunalt beredskapsråd

Det kommunale beredskapsrådet i Eidskog består av kommuneledelsen, kommunale fagpersoner, representanter fra nødetatene, Sivilforsvaret, eiere av kritisk infrastruktur samt flere frivillige lag og foreninger.

At et frivillig lag eller forening tar et slik initiativ, det skjer ikke hver dag. Men vi har allerede noen frivillige lag og foreninger med i beredskapsrådet, forteller Grønnerud og fortsetter:

– Vi har jo for eksempel allerede Sanitetskvinnene i Eidskog med i rådet og under pandemien fikk vi veldig god hjelp av Eidskog Røde Kors som også er en del av beredskapsrådet. Og nå kommer også Eidskog bygdekvinnelag med i rådet med sin kunnskap og kompetanse, det er veldig positivt. Vi jobber mye med beredskap i kommunen, men vi vil ikke klare å løse alt alene.

– Bygdekvinnelaget besitter utrolig mye kompetanse og kunnskap i hvordan man kan forberede seg på kriser, sier Heidi Elin Kolstad og blir supplert av Desiree Nordseth Bergersen, også styremedlem i Eidskog Bygdekvinnelag.

– Vi ser for oss at vi kan veilede i forhold til hvordan man kan bli mer selvforsynt og også ta vare på de matressursene man kan ha tilgang på, sier hun.

Endret fokus

Beredskapsfokuset har endret seg mye på kort tid, forteller Steinar Grønnerud.

– Den siste store beredskapsøvelsen vi hadde i Eidskog, da var scenarioet en skogbrann som truet bebyggelse, Da gikk øvelsen på veldig tekniske ting. Når statsforvalteren gjennomførte en tilsvarende øvelse i Sør-Odal og Grue nå, så var dette med omsorg blitt en viktig del av øvelsen for første gang.

Thue støtter Grønnerud i at omsorg har blitt et viktig fokusområde i beredskapsplanleggingen.

– Det vil alltid være behov for noen som kan ta hånd om og støtte berørte i en krisesituasjon.

Krig

Grønnerud forteller at statsforvalteren har bedt kommunene om å lage beredskapsplaner også for krigssituasjoner.

– Vi har fått føringer om å planlegge med krig som bakteppe, Vi skal planlegge hvordan vi kan stå i slik over tid. Og det er en omfattende oppgave da hver kommune skal ha sin egen beredskapsplan. Men det er naturlig for oss å jobbe sammen med nabokommuner på ting vi ser vil være likt.

Thue og Grønnerud forteller at i en gitt krigssituasjon kan det være tenkelig at Norge vil kunne bli et mottaksland for både militære styrker og flyktninger som alle vil trenge forpleining og omsorg.

– Samtidig så må kommunen også være forberedt på at vi antakelig må avse mange av våre ansatte også, forteller Thue før Grønnerud fortsetter:

– Mange ansatte i kommunen tjenestegjør kanskje i Heimevernet eller forsvarets sanitet, Sivilforsvaret eller har andre oppgaver som gjør at vi mister kompetanse, men hvor vi fortsatt skal kunne levere tjenestene til befolkningen. Dette er noe vi kartlegger nå og må ha planer på hvordan vi kan håndtere om det skulle bli behov.

At fokuset i beredskapsplanlegging har gått fra sivile hendelser som ulykker og branner, til krig kommenterer ordføreren slik:

– Bevisstheten på at vi må tenke annerledes og forberede oss på det som var utenkelig for bare få år siden har blitt viktigere enn noensinne.