– Dessverre ikke overraskende
Bare å jobbe videre og synliggjøre grensegjenger-utfordringene for flest mulig, sier Eidskogs ordfører Kamilla Thue, etter svar fra finansministrene Jens Stoltenberg og Elisabeth Svantesson.
Grensegjenger og grensekommuner:
Grensegjengere er personer som bor i en norsk kommune som grenser til Sverige og som jobber i en svensk kommune som grenser til Norge, eller motsatt. Kommunene trenger ikke å grense til hverandre. Det finnes egne skatteregler for grensegjengere.
Grensegjengerkommuner Norge:
Storfjord, Målselv, Bardu, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Hatfjelldal, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal, Meråker, Tydal, Røros, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Hvaler og Halden.
Grensegjengerkommuner Sverige:
Kiruna, Gällivare, Jokkmokk, Arjeplog, Sorsele, Storuman, Vilhelmina, Åre, Strömsund, Krokom, Härjedalen, Berg, Älvdalen, Malung-Sälen, Torsby, Arvika, Eda, Årjäng, Dals-Ed, Tanum og Strømstad.
Kilde: Skatteetaten og Grensetjenesten
Mitt Eidskog skrev torsdag om Kjell-Arne Ottosson, svensk riksdags- og Nordisk Råd-representant som tidligere i høst ba finansministrene Jens Stoltenberg og Elisabeth Svantesson redegjøre for hva som har skjedd siden 2023, da finansministrene i Norge og Sverige ble enige om å nedsette en felles embetsmann-gruppe som skulle gjøre en grundig gjennomgang av grensegjengeravtalen.
I svaret Ottosson fikk for få dager siden fra finansminister Jens Stoltenberg, kommer det frem lite nytt, og Ottosson omtalte brevet som: en og en halv A4-side med mye tekst, men veldig lite som avhandlet det jeg var interessert i å få vite mer om.
Mange berørte
Eidskogs ordfører Kamilla Thue har lest svaret fra Stoltenberg og sier til Mitt Eidskog at svaret dessverre ikke er overraskede.
Men gjennom å synliggjøre utfordringene grensekommunene står i for flere, mener Thue det fortsatt er en god mulighet for å løfte saken på den politiske agendaen.
– Vi må bare fortsette jobbingen og skaffe flere partnere i saken.
Hun forteller at hun allerede er i gang med å kontakte ordførere i grensekommunene.
– Vi er i kontakt med flere allerede. Jeg har vært i kontakt med Haldens ordfører, blant annet, sier hun og fortsetter:
– Via vår stortingsrepresentant Lise Selnes (Ap) er vi også i dialog med finansdepartementet som har lovt oss et møte hvor dette er et av temaene.
Også statsforvalterne i Innlandet og Värmland er gjort kjent med saken og det jobbes med å gjøre grensegjengersaken kjent for fylkeskommunen.
Thue forteller at Svinesundskommiteen med 15 norske og svenske kommuner i Västra Götaland og Østfold hadde grensegjengeravtalen oppe som sak på styremøte nå i november.
– Det er en stor og betydningsfull aktør som er vesentlig større enn ARKO-regionen. Jeg opplever at mange engasjerer seg i saken og ser betydningen av dette problemkomplekset.
Fakta på bordet
Nå vil Thue ha et møte der begge land får presentert fakta og hva dette betyr for de berørte.
– Man må se på hva dette betyr både i stort og for den enkelte. Og for regionene og kommunene som blir berørt. Og med fakta på bordet, bør det være åpenbart for alle at her må det gjøres endringer.
Eidskog-ordføreren kommer i hvert fall ikke til å legge saken død, men forteller at grensegjengeravtalen er en sak som er viktig for de det gjelder.
– Vi må styrke lobbyarbeidet og også gjøre mer av det media bidro til i høst med å se både menneskene bak tallene, men også hvor store tallene er. Vi tror i den store statlige sammenhengen så er tallene små og at det har større betydning langs andre akser enn økonomi.
– Kan det at det berører relativt få i den store sammenhengen være en årsak til at lite skjer?
– På en måte så angår det nok for få til å være en akutt politisk sak å ordne oppi sett fra sentrale myndigheter. Der er man mer opptatt av økonomi og er redd for å tape inntekter. Det skaper helt tydelig motstand et eller annet sted i systemet til å gjøre de nødvendige endringene, avslutter Kamilla Thue.
