Dette betyr ROBEK for Eidskog

Forrige tirsdag ble det klart at Eidskog meldes inn i ROBEK. Men hva betyr det egentlig for kommunen og dens innbyggere? Mitt Eidskog har møtt kommunedirektør Nils Johansen.

Da regnskapet for 2024 ble godkjent av politikerne i siste kommunestyremøte før ferien, ble det også klart at kommunen havner i ROBEK-registeret.

Statsforvalter

Med et merforbruk på nesten 60 millioner fordelt over 2023 og 2024 bryter kommunen lovteksten som sier at en kommune ikke kan ha et oppsamlet merforbruk fra driftsresultatet som er større enn tre prosent av driftsinntektene.

– Det som på en måte er endringen i forhold til det å ikke være i ROBEK, er at det blir kontroll av budsjettet og investeringsbudsjettet vårt, forklarer kommunedirektør Nils Johansen.

Eidskog kommune etablerte allerede i fjor høst en kontakt med statsforvalteren fordi man så at det kunne ende i ROBEK.

– Så budsjettet vårt for 2025 er allerede kontrollert av statsforvalteren fordi vi selv tok kontakt med statsforvalteren i fjor høst. Det gjorde vi både i forhold til at vi visste at vi var på vei inn og da er det greit at dem visste det og litt i forhold til veiledning videre, sier kommunedirektøren.

Han tror den tidlige kontakten kan ha vært utløsende for at kommunen har fått totalt tre millioner i skjønnsmidler.

– Vi fikk først to millioner kroner, også søkte vi om en til og fikk det også. Og det tror jeg kom av at vi hadde hatt to gode møter med statsforvalteren hvor vi la frem en plan på hvordan vi skal omstille og sikre driften fremover.

Midlene skal brukes til å blant annet lønne en Controller som allerede er ansatt, og en prosjektleder som skal jobbe med næring og salg av kommunal eiendom er i ferd med å bli ansatt som et ledd i omstillingsplanen. Når kommunen havner i ROBEK, så vil støtten videreføres slik at blant annet stillingen kan lønnes videre.

Tiltaksplan

I løpet av høsten 2025 må kommunen også presentere en tiltaksplan som sier noe om hvordan man kan redusere kostnader i kommunen.

– Det forventes at vi leverer en veldig konkret tiltaksplan til statsforvalteren. Vi kan ikke bare komme å si at vi skal kutte X antall millioner i driften. Her må vi gå ned i detaljene og vise til hvordan vi kan gjøre dette med konkrete tiltak, forklarer Johansen.

Alt av låneopptak skal også godkjennes av statsforvalteren så lenge kommunen er i ROBEK-registeret.

– Budsjettet for 2025 er allerede godkjent av statsforvalteren. I det ligger det også et låneopptak på 20 millioner kroner til å bygge ny gymsal på ungdomsskolen. Det lånet skal også formelt godkjennes av statsforvalteren, men det er ikke slik at de vil underkjenne det når pengene allerede er brukt og den nye gymsalen står der, sier Johansen:

Men så lenge kommunen er i ROBEK, skal også kommunens investeringsbudsjett godkjennes, og det innebærer at også kommunens eventuelle låneopptak må innom statsforvalteren.

— De kan godkjenne låneopptak dersom det er noe vi må bygge. For eksempel om det hadde vært aktuelt å legge ned en skole for å bygge en ny og større skole fordi det ville gitt besparelser i fremtiden.

Det vil også være tettere møter mellom kommunens administrasjon, kommunens politiske ledelse og statsforvalteren, og Johansen sier at disse møtene som regel vil være i forbindelse med de politiske møtene i kommunen.

– Vi har ansvaret

— Det er veldig viktig å påpeke at det fortsatt er kommunen som har ansvaret for den økonomiske situasjonen, det er vi som må bringe den økonomiske situasjonen i balanse., sier Johansen og fortsetter:

– Det er veldig viktig å påpeke at det fortsatt er kommunen som har ansvaret for den økonomiske situasjonen, det er vi som må bringe den økonomiske situasjonen i balanse

– Men de kan underkjenne budsjettet vårt hvis de mener at det ikke er realistisk. Og da får vi det i retur og må finne nye tiltak. Åsnes fikk sitt budsjett i retur i år og fikk ikke vedtatt et budsjett for 2025 før langt ut i året.

Statsforvalteren kan være enda strengere når det gjelder kommunens investeringsbudsjett. Men kommunedirektøren tror ikke Eidskogs investeringsplaner for de neste årene skal skape problemer for kommunen.

– Vi har lagt opp en investeringsplan for de neste årene som sier at vi skal låne 17 millioner i 2026 og ikke mer enn 15 millioner årlig i de påfølgende årene. Og det tviler jeg sterkt på at statsforvalteren vil underkjenne.

Tre år

Planen for å dekke inn de 59 millionene som har ført Eidskog inn i ROBEK er lagt. 16 millioner korner skal dekkes inn allerede i år, mens kommunen planlegger å dekke inn 22 og 21 millioner kroner i de neste to årene.

– Det har kommet en del hjelp fra statlig hold til kommunene og kommunens egen skatteinngang ser også bra ut, forklarer Johansen.

Men han legger til at det er et usikkerhetsmoment med egen skatteinngang.

– Vi så i fjor at vi hadde en veldig god egen skatteinngang, men det gjorde at vi fikk veldig lite utjevning på slutten av året. Så nå er vi veldig spente hvordan skatteutjevningen blir i september og november, som var to måneder det gikk skikkelig dårlig for oss.

Men det man allerede vet er at kommunen har en økning på inntektssiden. Ved første tertial var økningen på 8,8 prosent. For perioden januar- mai har kommunen en inntektsøkning på 33 millioner sammenlignet med 2024. Om kommunen får tilsvarende inntekter for resten av året forventer man en økning på 60 millioner sammenlignet med 2024.

– Men vi har også litt økning på utgiftssida, så vi er fortsatt ikke der vi skal være. Vi har en del tiltak som trer i kraft i løpet av sommeren og inn i høstmånedene. Særlig på oppvekst hvor totalt 12 årsverk skal bort, forteller Johansen og fortsetter:

– Det er kutt vi vil se full effekt av i 2026. Også er vi veldig spente på sommeravviklingen på helse, den ble veldig dyr for oss i fjor da vi måtte benytte vikarbyrå. Det må vi også i år, men i mindre grad.

Årsverk

Innbyggerne i Eidskog vil merke sparetiltakene gjennom færre årsverk i skolene, men også innen en del av kommunens andre tjenestetilbud.

– I tillegg til at vi må enda mer ned på årsverk, så må vi også justere tjenestene våre sånn at mye av det vi i dag gir en til en, eller i mindre grupper, nå må gis i større grupper. Men dette ville ha kommet selv om vi ikke hadde havnet i ROBEK. Vi må omstille driftsutgiftene våre og da vil enkelte innbyggere merke at tjenestene blir endret, forklarer han og tenker seg litt om før han fortsetter:

– Noen vil oppleve det som negativt, noen vil kanskje ikke oppleve det som like bra og noen vil kanskje oppleve det som bedre. Og det har også vært en av oppgavene politikerne har jobbet med i gruppearbeid på siste kommunestyremøte, nemlig hvordan vi kan stå sammen om disse omstillingene.

I en omstillingsprosess som medfører at stillinger kan forsvinne og at ansatte kan miste jobben, så er kommunedirektøren opptatt av at man må tenke helhellig og ikke enheter.

– Vi prøver å ikke tenke sånn, det er noe jeg har jobbet intenst med siden jeg tok over. Vi må prøve å tenke at det er kommunen som må kutte. Og jeg håper ikke vi kommer tilbake dit hvor man konkurrerer mellom de ulike fagområdene sier han og fortsetter:

– Vi kommer til å fokusere på det vi har av føringer, både det som ble vedtatt i kommunestyremøtet og som vi sjøl har skrevet og det er at vi ønsker å justere tjenestene våre, slik at vi jobber mer forebyggende og at vi gir mer gruppehjelp.

Kommunal eiendom

Kommunen eier også en del eiendom og har også eierskap i en del selskaper. I siste kommunestyremøte før ferien tok Johansen til orde for at kommunen kanskje også skulle se over disse eierskapene.

– Vi eier aksjeposter i en del selskaper som ikke driver med kommunale tjenester. Det syns jeg vi skal utrede og tørre å se på hvilke muligheter som ligger der. Er det noe å hente? Vi trenger kanskje ikke å selge alt, eller noe, men vi bør utrede det, forklarer Johansen.

Men han legger også til at flere av selskapene og kommuneskogen er ting man ser nytten av å eie.

– Ta for eksempel kommuneskogen, der vet vi at vi kan ta ut mer hogst om noen år. Kommuneskogen vil gi oss større og større inntekter, avslutter kommunedirektør Nils Johansen.