– Egentlig Ikke mye til svar
– Det var en og en halv A4-side med mye tekst, men veldig lite som avhandlet det jeg var interessert i å få vite mer om, sier den svenske riksdagsrepresentanten Kjell-Arne Ottosson om svaret han fikk av den norske og den svenske finansministeren om mer informasjon rundt grensegjengeravtalen.
Grensegjenger og grensekommuner:
Grensegjengere er personer som bor i en norsk kommune som grenser til Sverige og som jobber i en svensk kommune som grenser til Norge, eller motsatt. Kommunene trenger ikke å grense til hverandre. Det finnes egne skatteregler for grensegjengere.
Grensegjengerkommuner Norge:
Storfjord, Målselv, Bardu, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Hatfjelldal, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal, Meråker, Tydal, Røros, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Hvaler og Halden.
Grensegjengerkommuner Sverige:
Kiruna, Gällivare, Jokkmokk, Arjeplog, Sorsele, Storuman, Vilhelmina, Åre, Strömsund, Krokom, Härjedalen, Berg, Älvdalen, Malung-Sälen, Torsby, Arvika, Eda, Årjäng, Dals-Ed, Tanum og Strømstad.
Kilde: Skatteetaten og Grensetjenesten
I sitt svar til den svenske riksdags- og Nordisk råd representanten Kjell-Arne Ottosson, skriver finansminister Jens Stoltenberg på vegne av seg selv og finansministerkollega Elisabeth Svantesson følgende om status på «Grensegjengeravtalen»:
Bedt om status
«Det har flere ganger opp gjennom årene vært dialog mellom Norge og Sverige om å endre grensegjengerbestemmelsen. Under daværende finansminister Vedum ble det i 2023 på ny startet en dialog mellom norsk og svensk Finansdepartement for å overbevise mulige endringer i grensegjengerbestemmelsen. Dette er en pågående dialog. Mulige endringer i grensegjengerbestemmelsen krever at landene kommer frem til en gjensidig fordelaktig løsning. Ingen av landene kan ensidig endre grensegjengerbestemmelsen».
Kjell-Arne Ottosson representerer Kristdemokratene i den svenske Riksdagen, han er også valgt representant til Nordisk Råd. Gjennom sitt verv som medlem i Nordisk råd sendte han tidligere i høst et spørsmål til den norske og svenske finansministeren om status på et embedtsmann-prosjekt som ble nedsatt i 2023 under daværende finansminister Trygve Slagsvold Veum. Målet for denne gruppa var å gjøre en grundig gjennomgang av grensegjengeravtalen.
Ikke mye til svar
Svaret han fikk inneholdt ikke mye ny informasjon.
– Det er egentlig ikke mye til svar. Og det var vel på et vis også hva jeg ventet. Det står bare at dialogen pågår. I mitt spørsmål ba jeg om en fremdriftsplan, og også få vite når man kunne forvente å se et resultat av arbeidet, forteller Ottosson til Mitt Eidskog og Mitt Kongsvinger.
Ottosson mener det var lite matnyttig i svaret fra den norske og svenske finansministeren.
– Det var ingenting. Det var en og en halv A4-side med mye tekst, men veldig lite som avhandlet det jeg var interessert i å få vite mer om. Så ja, denne blir bare lagt i arkivet. Også blir det å fortsette og forsøke å påvirke, sier den svenske riksdagsrepresentanten.
Fortsetter jobben
Ottosson har ikke tenkt å gi seg. Nå ser han for seg å bruke de kanalene han kan benytte seg av som riksdagsrepresentant for et parti som er med i regjeringen og som medlem av Nordisk Råd.
– Nå blir det å bruke alle kanalene man har. Både gjennom Nordisk Råd, men jeg har også tette kontakter i ministerrådets «grensehinder-råd», forteller Ottosson.
I Nordisk Råd ser han for seg et mulig samarbeid om saken på tvers av partilinjer.
– Den svenske riksdagen har som vane å ofte legge bort partinålene og kjempe sammen om sakene i Nordisk Råd, sier han og fortsetter:
– Vi som sitter i posisjon har mulighet til å gå kjøkkenveien som vi sier, inn til regjeringen og på den måten forsøke å påvirke. Vi kan også be de i opposisjon om å gå på med interpellasjoner og skriftlige spørsmål, slik at vi påvirker fra begge sidene.
Pandoras eske
Ottosson har forståelse for at det kan være vanskelig å endre på komplisert skattelovgivning, men mener det ikke er god nok grunn til å ikke gjøre noe.
– Som jeg har sagt tidligere til Arvika Nyheter, så er det litt som å åpne Pandoras eske. Jeg forstår det, men samtidig så har vi statsministernes visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot 2030. Og den visjonen skal ikke bare statsministeren bære. Der må også fagministrene komme på banen om det ikke bare skal bli fine ord på et papir.
– En rapport fra OECD viser at grenseregioner har lavere vekst, men samtidig også store muligheter, nettopp fordi de er grenseregioner, sier Ottosson og fortsetter:
– Vi må forsøke å ta vare på de mulighetene, samtidig som vi bøter på den lavere tilveksten. Og en endring i grensegjengeravtalen er jo til god hjelp for å øke mobiliteten og se til at vi kan hjelpe hverandre på tvers av grensen, avslutter Kjell-Arne Ottosson, riksdags- og Nordisk Råd representant.
