Eidskog på vei inn i ROBEK

Foreløpige tall viser at Eidskog kommunes underskudd i 2024 blir 15 millioner mer enn prognosene viste i høst.

Det går mot innmelding i ROBEK-registeret for Eidskog kommune, det viste de foreløpige regnskapstallene for 2024 som ble presentert for kommunestyret tirsdag kveld.

De overordnede tallene viser at kommunen styrer mot et merforbruk eller underskudd på 42 millioner kroner for 2024, som er 15 millioner mer enn hva prognosene viste tidligere i fjor høst.

Med kommunens merforbruk i 2023 på 16 millioner kroner og cirka 42 millioner for 2024 blir kommunen rammet av kommunelovens paragraf 28-1 som sier at:

«Departementet skal føre et register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) over alle kommuner og fylkeskommuner hvor minst ett av følgende forhold har inntruffet:

D: Balanseregnskapet til kommunekassen viser et oppsamlet merforbruk fra driftsresultatet som er større enn tre prosent av driftsinntektene».

For årene 2023 og 2024 har Eidskog kommune et merforbruk på 58 millioner kroner, eller 4,8 prosent av driftsinntektene på cirka 1,2 milliarder kroner for de to årene.

En eventuell innmelding i ROBEK vil først skje etter at kommunestyret vedtar det ferdig reviderte regnskapet i juni.

Har redusert antall ansatte

Det var økonomisjef Line Fjeld Muri som gikk gjennom tallene for 2024 før kommunedirektør Nils Johansen fortsatte orienteringen.

Kommunedirektøren gikk blant annet gjennom de store kostnadsdriverne i kommunen.

– Årsverk i kommunen er justert ned med 15 faste og midlertidige årsverk siden i september. Og det er ikke der vi ryker. Der er vi på budsjett, eller har brukt litt mindre. Men det er vikarlønn, overtid og variabel lønn som har dratt av gårde.

Ellers pekte kommunedirektøren på kostnader ved å levere gode tjenester.

– Vi bruker penger på å lage tjenester som er gode og vi har en merverdiskaping på tjenestene våre. Så jeg vil våge å påstå at vi har et godt faglig miljø på alle områder i kommunen og gode tjenester som vi får mye skryt for. Men så ser vi at vi bruker for mye penger på tjenestene våre, sa han og fortsatte:

– Og det henger nok sammen med at vi bruker mer penger enn andre kommuner, noe som gjør tjenestene bedre. Så det som blir jobben nå er å se på hvordan vi kan bruke mindre, men samtidig opprettholde den gode tjenesten.

Høyt sykefravær

En prognose fra KS så sent som 4. desember viste at kommunen skulle få 12 millioner kroner ekstra i skatteinntekter for 2024. I stedet endte kommunen med å få et innbetalingskrav fra staten på 70.000 kroner den 27. desember.

Johansen pekte også på et høyt sykefravær i høst.

– Vi ser at det var et skyhøyt sykefravær i kommunen siste kvartal. Vi hadde 10, 8 prosent sykefravær i oktober, 10,9 prosent i november og 11,5 prosent sykefravær i desember. Det genererer store utgifter på vikarkostnader.

I tillegg er en planlagt omstilling i skolen ikke gjennomført fullt ut på grunn av at det har blitt flere elever på skolene.

Helsetjenesten i kommunen har også fått 155 ekstra pasienter i 2024.

– Det er en ganske stor økning, jeg regnet fort på at det er cirka 15-16 prosents økning og vi har da godt over 1100 pasienter innen helsetjenesten, og det er ting vi ikke har prognosert med.

Kommunedirektøren avsluttet orienteringen med å fortelle om konsekvensene av underskuddet.

– Merforbruket er nå så stort de siste tre årene at statsforvalteren sannsynligvis kommer til å melde oss inn i ROBEK når vi har et kommunestyrevedtak på regnskapet i juni. Det er aldri morsomt, men det er ikke noe dramatikk i det annet enn at det blir noen retningslinjer vi må følge.

Jobben starter allerede imorgen

Guttorm Kristiansen (H) tok ordet og manet til at det var tid for å stå sammen.

– Vi har vært i ROBEK tidligere og alle overlevde vi det. Skulle det skje igjen så får vi jobbe med det, var noe av det Kristiansen sa.

Til Mitt Eidskog etter møtet utdypet Kristiansen det han hadde sagt fra talerstolen.

– Vi kom oss ut av ROBEK sist og det tror jeg vi kan gjøre denne gangen også.

I høstens budsjettarbeid hadde Eidskog Høyre utarbeidet en liste med flere konkrete forslag for å senke utgiftene og øke inntektene.

– Det blir nok aktuelt for oss å finne frem den lista igjen. Men vi må ha det ordentlig forankret før vi legger den frem. Vi må begynne å jobbe allerede fra i morgen med dette. Vi må få senket gjelda vår. Prioritet en er å få ned gjeldsgraden. Vi må også se på å selge eiendom, kanskje vi til og med må gi bort eiendom for å bli kvitt kostnadene. Men dette er ikke noen quickfix, avsluttet Guttormsen.

Hadde håpet på bedre tall

For ordfører Kamilla Thue kom ikke ROBEK-varselet som noen stor overraskelse.

– Det ser absolutt ut som det blir ROBEK, og det er vel litt som forventet. Man håper alltid at pilene skal snu og peke i riktig retning. Tallene viser at vi har klart å kutte kostnader og tallene viser også at man har klart å kutte årsverk og på drift, men kostnadene er ikke kuttet så raskt som vi hadde ønsket.

Hun viser til at kommunen har stått i en tøff økonomisk situasjon over lengre tid.

– Utfordringene er store, og vi deler de utfordringene med veldig mange andre kommuner i landet. Så vi er ikke alene om de utfordringene. Men vi har stått i det lenger og våre utfordringer er større med tanke på hvem som bor her i kommunen, bare det at vi har 150 flere brukere på helse på ett år er kanskje det mest dramatiske tallet.

Lærdom

Thue mener at man må jobbe for å beholde de gode tjenestene samtidig som man jobber for å få økonomien i balanse.

– Derfor er det ekstra viktig at vi får balanse i økonomien, men også på en måte som gjør at vi ikke ødelegger for de tjenestene vi leverer hver dag, men også for framtida. Nå er det viktigere enn noen gang at vi klarer å tenke balanse i økonomi og bærekraft, men også på de som skal bo her, sa ordføreren og fortsatte:

– ROBEK får være noe vi håper at vi kan bruke til å få lærdom av andre og ekstra hjelp fra staten i form av skjønnsmidler.

– Opplever du det at kommunen nå kan havne på ROBEK-lista som et nederlag?

– Det er ingen ønsket situasjon, så vi tar det på svært stort alvor. Og tallene frem til desember så jo vesentlig bedre ut enn det vi ender med. Også tenker jeg at dette er et eksempel på at det å drive kommuneøkonomi er krevende for alle, men særlig for de som ikke har et disposisjonsfond å ta av, sa hun og fortsatte:

– Men det må være et helt klart mål at vi har en bærekraftig økonomi over tid og at vi får bygd opp disposisjonsfond som gjør at vi tåler et krevende år slik som 2024 har vært.

– Dere fikk totalt 36 millioner kroner i ekstraordinære utbytter fra ESAS over to år som ble brukt på driften i 2022 og 2023, burde ikke det være signaler som sa at dette ikke gikk rett vei?

– Det ga mange signaler om det og vi har jobbet masse med å snu. Og merforbruket har gått ned, men ikke like raskt som inntektene har skiftet. Men det er kanskje det positive med fjorårets resultat at det ikke blir pyntet på av utbyttepenger. Det viser at det er i ferd med å snu og vi må forsterke det arbeidet som er satt i gang.