Flyttet fra Oslo til Åbogen for å drive gård

Etter nesten 50 år i Oslo, fikk Lene og Stig Føyen et behov å drive mer landlig. Da vendte de nesa mot Åbogen.

For ti år siden, levde Lene og Stig Føyen i Oslo. Der levde de travle liv, omringet av mennesker hvor enn du gikk. Der tok de T-banen hjem, og i rushtiden kunne man ikke folkesky. Der sto man gjerne tett i tett, som sild i tønne. I dag er hverdagen en annen.

I 2015 tok de valget om å selge stedet sitt i Oslo, og kjøpe et småbruk på Åbogen, i dag kjent som Øverby Gård. Tidligere hadde de kun hatt noen høner og kaniner i hagen. For å drive gård, skjønte paret at de måtte skaffe seg kunnskap.

Tatt flere kurs

– Vi gikk på agronomkurs på Jønsberg. Vi hadde et behov for den grunnleggende kunnskapen, og det ble jo veldig nyttig for oss. Der lærte vi alt fra å produsere høy, til grunnleggende dyrehold, forteller Stig.

Lene hadde et ønske om å holde på med sau. Hun ønsket å drive med dyr, og bo mer landlig for å komme seg ut av Oslo. Dermed hospiterte hun hos en sauebonde, der hun fikk lære masse.

– De sa at jeg bare måtte prøve. Når jeg sa jeg ikke hadde tatt imot lamunger før, så sa de: Det går bra, jeg står her. Det var en fin måte å lære på, sier Lene.

I starten var læringskurven bratt, men de er takknemlige for at det alltid var noen å spørre om råd. De trekker frem landbruksrådgivningen, Mattilsynet, dyrlegen og Landbrukssjefen i Eidskog. De følte seg godt ivaretatt, men sier at det også er viktig å spørre.

Heltid på gården

Da de flyttet til Eidskogen, så fikk Stig forsette jobben sin i politiet, men Lene valgte å jobbbe heltid på gården. Det var også en overgang.

– Man har ingen kollegaer rundt seg her. Her er man sin egen sjef, og man kan starte når det passer en selv, sier Lene.

Selv om det kan være krevende å komme seg inn i de mindre lokalsamfunnene, meldte Lene seg inn i Bygdekvinnelaget. Her møtte hun folk, og har fått seg flere venner ved å engasjere seg. Hun og Stig har også blitt med på dugnader på Bygdehuset på Åbogen. Da ble de inkludert med en gang.

Det er noen ting Lene ikke trivdes med, en av dem er papirarbeid. Det tar Stig seg av. Noe ingen av dem var så glad i, var regnskap. De har derfor en regnskapsfører som tar av seg den biten av gården.

Selger produkter i selvbetjent butikk

I dag har de 200 verpehøns, 20 sauer, 10 lamunger, 5 bikuber og utegående griser. Nede ved innkjørselen til gården, har de selvbetjent salg. Her står det en liten hytte, hvor man kan gå inn for å kjøpe litt av hvert.

– Vi har ikke opplevd noe tyveri. Her kan folk komme til alle døgnets tider for å kjøpe egg, honning eller håndarbeid. Noen har vært her klokka to om natten også, sier de.

Hønsene gir et egg hver i døgnet, som gjør at det fort kan bli 1400 egg i uka. Da er det fint at de har gode avtaler med lokale bedrifter. En av disse er Ingelsrud konditori.

Grisene blir kjøpt som grisunger, og får bo ute på gården. Her kan folk kjøpe seg inn som deleier på en gris, hvor de får følge grisen hele veien. Lene og Stig opplever at de som kjøper seg inn som deleiere oftere kjøper kjøtt, da de vet at grisene har hatt det bra. De blir slaktet på godkjente slakteri, og Stig og Lene leverer kjøttet til kundene dagen det er klart.

I hver bikube bor det rundt 45.000 bier. Lene tror en av kubene er oppi 65.000. Her lages det honning.

– De er jo ikke noe særlig fornøyde da vi tar honningen dems. Det skal jo egentlig være maten deres for vinteren. Da får biene sukkerlake isteden, forteller Stig.

Navn på alle sauene

Sauene har en spesiell plass i hjertet for paret. Alle sauene har navn, og Lene har stålkontroll på både sauene og lamungene. De er tamme, og liker å få kos. Her har de avlet frem sauer i flere generasjoner.

Men paret driver også med andre ting. Lene er glad i å sy, og har et stort hobbyrom. Det er noe hun håper hun kan drive mer med, nå som Stig har kunne tatt ut pensjonen sin.

Stig har også et eget sted. Han har fikset et snekkerverksted, hvor han da skal tredreiing. Da bruker han tømmer fra egen eiendom.

– Nå begynner jeg å syntes at produktene jeg lager er av god nok kvalitet til å selge. Det er en fin måte å få ut kreativitet, sier Stig.

Selv om det allerede er mye å drive med, har paret også planer om å selge jordebær, og etter hvert bringebær.

Overgang fra Oslo til bondegård

Det var ikke bare gården som endret seg for paret. De var vandt med stresset fra Oslo. Det ble da en ny opplevelse at folk sto i kassa på butikken og skravlet. Nå er de selv de som skravler i butikken, og de syntes Oslo er for mye mas.

– Vi er veldig takknemlig for de årene vi hadde i Oslo. Nå kjenner vi på en annen ro, og vi kjenner sjeldent på stress, sier Lene.

De håper å få til et julemarked. Noe retur til Oslo skjer ikke med det første.

– Etter vi kom hit, så har vi ikke sett oss tilbake siden, avslutter Stig med et smil.