Frustrert eidskoging truet med å sprenge Stortinget: – Grenser mot terrortrusler, mener tingretten

I alkohol- og pillerus sendte eidskogingen truende e-poster til to stortingsrepresentanter, hvorav en av dem fra Innlandet. Tingretten mener bombetruslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Rigmor Aasrud var stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets parlamentariske leder da bombetruslene fra eidskogingen tikket inn i e-postkassen hennes litt før klokka 18.00 en lørdag i slutten av august 2023:

«Må jeg sprenge hele stortinget for å vise min frustrasjon?».

«Må jeg gå inn i stortinget med bombebelte for å vise min frustrasjon?».

«For meg er det alvor, å slik det er nå har jeg ingenting å tape».

Frustrert

For kort tid siden møtte eidskogingen, som er tidlig i 50-årene, som tiltalt i Romerike og Glåmdal tingrett. Han erkjente å ha sendt e-poster til Rigmor Aasrud og en stortingsrepresentant fra Senterpartiet. Begge politikerne mottok likelydende budskap.

Under hovedforhandlingen forklarte eidskogingen at han sendte e-postene i frustrasjon over ikke å ha fått svar på tidligere eposter til storingsrepresentanter. I e-postene han viste til, hadde han stilt spørsmål om reglene for tilbakekall av retten til å føre motorvogn.

Mitt Eidskog har vært i kontakt med Rigmor Aasrud. Utover å si at slike e-poster alltid videreformidles til Stortingets sikkerhetsavdeling og håndteres der, har hun ingen kommentar til eidskogingens budskap.

Alvorlig frykt

– Gjennom de likelydende e-postene gir tiltalte uttrykk for at Stortinget vil kunne bli utsatt for et bombeangrep gjennomført av ham. Han har derfor i ord truet med straffbar adferd. Det er ikke et vilkår at noen faktisk har følt på alvorlig frykt. Spørsmålet er om innholdet objektivt sett er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, hvilket retten finner at utvilsomt er tilfelle, heter det i dommen – hvor det videre presiseres:

– Tiltalte har forklart at han ikke hadde noen hensikt om å realisere trusselen, men dette er heller ikke et vilkår etter bestemmelsen. Tiltalte har overtrådt straffelovens paragraf 263.

Alkohol og sobril

Tingretten viser til mannens forklaring og anser at han handlet med hensikt når det gjaldt å true med straffbar adferd, i form av å sende e-posten med det innholdet den hadde.

– Når det gjelder at innholdet var egnet til å fremkalle alvorlig frykt, har tiltalte forklart at han ikke reflekterte over dette. Han var ifølge seg selv godt påvirket av alkohol og Sobril – og at dette begrenset dømmekraften hans.

I den forbindelse viser retten til selvforskyldt rus, og at han skal bedømmes som om han var edru.

– Retten mener at tiltalte, bedømt som edru, holdt det for overveiende sannsynlig at e-postene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Også hans egen forklaring for retten er illustrerende for dette, da han opplyser at «han aldri ville sendt e-postene om han var edru» fordi han da «mest trolig ville forstått at de var langt over streken». Det foreligger således forsett for hele gjerningsbeskrivelsen, slår dommerne fast i den enstemmige dommen.

Ødeleggende for demokratiet

Eidskogingens forsvarer, advokat Thorbjørn Gjølstad, tok i sin prosedyre til orde for en fengselsstraff mellom 60 til 90 dager. Politiadvokat Helge Andreas Eidsvaag argumenterte for fem måneders fengsel før fradrag for formildende omstendigheter.

Det normale straffenivået for alvorlige verbale trusler er normalt 15 til 30 dagers fengsel.

Retten mener at de konkrete omstendighetene i eidskogingens sak tilsier en markert skjerpelse av normalt straffenivå.

– Etter sitt innhold grenser trusselen mot straffelovens paragraf 115 om angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet og straffelovens paragraf 134 om terrortrusler. Høyesterett har uttalt at det skal reageres strengt også mot trusler som befinner seg i dette grensesjiktet, blant annet fordi det er ødeleggende for demokratiet om politikere og andre politisk aktive ikke kan drive sin virksomhet uten å bli møtt med alvorlige trusler, står det i dommen.

Kjente ikke gjennomføringsviljen

Videre påpekes det som skjerpende at trusselens innhold rammer mange personer, selv om den kun ble sendt til to personer. Det samme gjelder eidskogingens referanse til terrorhandlingene 22. juli 2011 i eposten, og at han koblet sine egne trusler til dette.

At tiltalte ikke hadde til hensikt å gjennomføre trusselen, har etter rettens syn ingen betydning for straffutmålingen.

– Mottakerne visste ingenting om tiltalte, hans motiver og hans gjennomføringsvilje.

Etter en samlet vurdering av sakens omstendigheter mener retten at det skal tas utgangspunkt i en straff på 90 dagers fengsel.

EMK-brudd

Tiltalte har erkjent straffskyld og gitt en uforbeholden tilståelse. Dette mener retten at kvalifiserer til strafferabatt. Det samme gjelder lang saksbehandlingstid. Etter politiavhør 1. september 2023 ble saken liggende uten progresjon hos politiet frem til siktelse ble tatt ut 27. november 2024.

– Dette utgjør et klart brudd på EMK artikkel seks, og skal etter rettens syn medføre ytterligere reduksjon i straffens lengde, slår tingretten fast.

Av hensyn til mannens helse ba forsvareren tingretten om å vurdere betinget fengselsstraff. Retten mener allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende med en slik styrke at de individuelle forholdene ikke forsvarer betinget fengsel.

Etter å ha tatt hensyn til de formildende omstendighetene slår retten fast at eidskogingen dømmes til fengsl i 60 dager. Saksomkostninger ble verken påstått eller idømt.