Grensegjengeravtalen opp i Riksdagen og Nordisk råd
Riksdag- og Nordisk råd-representanten Kjell-Arne Ottosson har fremmet forslag om at den svenske regjeringen skal se over den nordiske skatteavtalen og grensegjengeravtalen.
Riksdagsrepresentanten Kjell-Arne Ottosson fra Kristdemokratene har fremmet et forslag i den svenske Riksdagen om at den svenske regjeringen må se over og vurdere den nordiske skatteavtalen.
Mitt Eidskog har i en rekke saker satt søkelys på hvordan arbeidstakere, lokale politikee og arbeidsgivere opplever grensegjengeravtalen som begrensende for arbeidsmarkedet over grensen.
I sitt forslag til Riksdagen, skriver värmlendingen Ottosson at grensependlere opplever den nordiske skatteavtalen som kompleks og som utilstrekkelig tilpasset dagens alt mer bevegelige arbeidsmarked.
Flere forslag
Han ber derfor om at Riksdagen skal stille seg bak hans forslag om at den svenske regjeringen skal se over og vurdere avtalen.
Riksdagsrepresentant Ottosson har også sendt inn et forslag til Riksdagen om at regjeringen må se over grensegjengeravtalen, og forenkle regelverket, minske skattemessige forskjeller og fremme bevegeligheten på arbeidsmarkedet.
Videre skriver han i sitt forslag som er lagt frem for Riksdagen at grensegjengeravtalen som i sin tid var til for å forenkle og tydeliggjøre skatteplikten, har i praksis ledet til økt kompleksitet, mer byråkrati og i mange tilfeller en høyere skattebyrde for den enkelte.
– Jeg har fremmet flere forslag der det ene går på en gjennomgang av den nordiske skatteavtalen, mens et forslag går på den spesielle grensegjengeravtalen, sier Ottosson til Mitt Kongsvinger/Mitt Eidskog.
Men han er også ærlig på at han ikke forventer at forslagene vil gå gjennom i Riksdagen.
– Dette handler først og fremst om å vise hvor jeg står. Skal vi få gjennomslag for endringer så regjeringen ta fatt i spørsmålet. Og det arbeider vi ut fra gjennom Nordisk råd, sier han.
Nordisk råd
Ottosson sitter nemlig også som leder i Nordisk Råds utvalg for vekst og utvikling og han er også medlem i gruppen som arbeider med grensehindre.
– Der har jeg prioritert å jobbe med den nordiske skatteavtalen og en revisjon av den. Min opplevelse er at Finansdepartementene gjemmer seg bak OECD-avtalen og et pågående arbeid i OECD med internasjonale skatteavtaler, sier han og fortsetter:
– Nå har jeg bestemt meg for å snevre inn fokuset til kun å gjelde den unike grensegjenger-avtalen, for der går det ikke an å gjemme seg bak OECD.
Som medlem i Nordisk Råd kan han også rett til å fremme spørsmål direkte til de nordiske statsministrene og dette har Ottosson nå benyttet seg av.
– I forrige uke sendte jeg et skriftlig spørsmål til Jens Stoltenberg og Elisabeth Svantesson om hva som har kommet ut av arbeidsgruppene som ble nedsatt etter at den norske og svenske finansministeren hadde møter om grensegjengeravtalen for snart tre år siden.
Finansministrene er pliktig å svare ut spørsmålene fra Nordisk Råd skriftlig innen seks uker, så Ottosson forventer svar innen november.
Langt fra Stockholm til grensen
Riksdagsrepresentanten Ottosson mener dette også er et eksempel på en sak der det er langt fra Stockholm til grensen.
– Det er dessverre en sak som berører veldig få, og som jeg pleier å si litt fleipete, hadde denne saken vært løst for lenge siden om Stockholm hadde ligget litt nærmere Finland, for da hadde den berørt mange.
Han tror de aller færreste som ikke selv bor i grenseområdene er klar over hvor tett interaksjon det er over grensa. Ottosson mener videre at svært få utenom de kommunene og de enkeltindividene det gjelder forstår at grensegjenger-ordningen kan oppleves som urettferdig.
Grensegjengeravtalen først
– Dette forsøker vi nå å sette søkelys på, i alle fall så vi får en endring på grensegjengeravtalen i første omgang.
– Hvilken gjennomslagskraft tenker du at Nordisk råd kan ha i denne saken?
– Problemet med Nordisk råd er at hvert land er suverent og tar sine egne beslutninger og slik skal det også være. Når vi tar beslutninger i Nordisk råd så er det anbefalinger til de nordiske regjeringene, sier Ottosson og fortsetter:
– Det handler om å skape et hardt trykk og jeg skal gjøre mitt. Kristdemokratene sitter i posisjon og vi har god dialog med statsrådene i respektive spørsmål. Men skattespørsmål er kompliserte ting.
Han peker på at en endring kan føre til at svenske grensegjengere vil gå glipp av spesielle svenske skattefordeler om avtalen skrotes.
I Sverige har vi jo for eksempel skattefradrag for oppussing av boligen. Det vil man kanskje gå glipp av om avtalen endres. Men vi vil i hvert fall få regjeringene til å se på hva som er mulig å endre på. For jeg er helt sikker på at det finnes ting som kan endres.
