Kommunen er helt avhengig av grensegjengerne
Færre grensegjengere søker jobb i kommune-organisasjonen – Frykter at komplisert lovverk er med på å gjøre det mindre attraktivt.
– Per i dag har vi 610 arbeidstakere totalt. Av disse er nærmere 80 grensegjengere, forteller Borgny Fjeld Granstrøm, HR-leder i Eidskog kommune.
Det gjør kommunen til en av de store arbeidsgiverne i distriktet for arbeidstakere som krysser landegrensen fra en grensekommune til en annen og som derfor defineres som grensegjengere.
Grensegjengere og grensekommuner:
Grensegjengere er personer som bor i en norsk kommune som grenser til Sverige og som jobber i en svensk kommune som grenser til Norge, eller motsatt. Kommunene trenger ikke å grense til hverandre. Det finnes egne skatteregler for grensegjengere.
Grensegjengerkommuner Norge:
Storfjord, Målselv, Bardu, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Fauske, Saltdal, Rana, Hemnes, Hatfjelldal, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Verdal, Meråker, Tydal, Røros, Engerdal, Trysil, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Hvaler og Halden.
Grensegjengerkommuner Sverige:
Kiruna, Gällivare, Jokkmokk, Arjeplog, Sorsele, Storuman, Vilhelmina, Åre, Strömsund, Krokom, Härjedalen, Berg, Älvdalen, Malung-Sälen, Torsby, Arvika, Eda, Årjäng, Dals-Ed, Tanum og Strømstad.
Kilde: Skatteetaten og Grensetjenesten
Færre søkere
Med sin geografiske beliggenhet helt inntil svenskegrensen har det alltid vært mange grensegjengere ansatt i kommunen og Fjeld Granstrøm, sier at kommunen er helt avhengig av arbeidstakere som krysser grensen for å jobbe.
– Hvis vi ser noen år tilbake så var vi oppe i 120-130 medarbeidere som var grensegjengere. Også kan det være ulike årsaker til at det tallet har blitt lavere. Vi hadde en pandemi som nok påvirket litt. Men jeg vil jo anta at alt byråkratiet rundt det å krysse grensen fra en grensekommune til en annen grensekommune også kan ha en betydning, sier hun.
Fjeld Granstrøm tror flere tenker seg om mer før de tar en jobb i Norge når de er kjent med hva som kreves av dem.
– Man kvier seg nok mer for å søke jobb i Norge. Det har jo blitt mer kjent hvor kronglete og tungvint det er å jobbe på tvers av landegrensen.
Hun understreker at hun ikke har noen tall på sine antagelser, men ser at det kommer færre søkere fra andre siden av grensen enn det gjorde tidligere.
— Om det er tida vi er inne i, at det har blitt vanskeligere å rekruttere generelt, eller om det er på grunn av byråkratiet og all oppfølging man selv må gjøre, det er vanskelig å svare på. Men det er i hvert fall ingen fordel for oss som arbeidsgiver at bestemmelsene er slik, sier Fjeld Granstrøm og fortsetter:
– Jeg tror nok vi hadde hatt flere søkere fra grensekommunene på den andre siden av grensen om dette hadde gått sømløst.
Komplisert for den enkelte
Det HR-lederen viser til når hun snakker om mye oppfølging for den enkelte grensegjenger er blant annet egen innbetaling av skatt i Sverige.
Siden kommunen alltid har hatt mange grensegjengere ansatt har de også opparbeidet seg en del kunnskaper for å hjelpe grensegjengerne i gang ved nyansettelser.
– De på lønningskontoret vårt er drevne på dette og kan veilede dem videre dit de må for å få ordnet det praktiske rundt det å være grensegjenger.
Men som en stor arbeidsgiver med mange grensegjengere opplever kommunen også hvor lite sømløst systemet fortsatt er. Mange av rutinene som ellers går digitalt og automatisk må gjøres manuelt. Fjeld Granstrøm forteller:
Merarbeid for arbeidsgiveren
Det skaper mye merarbeid for oss å ha en grensegjenger ansatt, sier hun og fortsetter:
– Det er mye manuelt arbeid, et eksempel er den dagen en grensegjenger blir syk eller skal ha andre ytelser fra NAV som ved barselpermisjon. Da skal grensegjengeren plutselig betale skatt til Norge for disse ytelsene, og det er det ingen digitale systemer som fanger opp. Så alt blir manuelt oppfølgingsarbeid for arbeidsgiveren.
Dette kan for arbeidstakeren by på utfordringer med å få meldt inn riktig beløp på skattemeldingen i forhold til norsk og svensk skatt.
Arbeidsgiver forsøker så langt det er mulig å bistå arbeidstakerne med dette, men etter hvert som det er blitt mer omfattende så henvises arbeidstakerne i større grad enn før til Grensetjenesten for bistand.
Må en endring til
At det ikke er gjort noe med dette for lenge siden, mener hun er spesielt.
– Det er et merkelig system, det må jeg si. Det kan nok oppleves urettferdig for den ansatte i forhold til de som bor og jobber i grensekommuner. De må betale skatt i begge land, mens hvis du ikke er grensegjenger så betaler du skatten din i Norge.
Som arbeidsgiver ønsker hun seg et system der grensegjengeravtalen blir erstattet med tilsvarende ordning som gjelder for alle andre som krysser grensene for å arbeide.
– Vi har medarbeidere som pendler fra Karlstad og Kil som får vanlige norske skattekort. Om man bor i Eda eller Arvika og pendler til Eidskog så skal man bli straffet for det og må forholde seg til egne regler. Det taper både den ansatte og kommunen på, avslutter Borgny Fjeld Granstrøm, HR-leder i Eidskog kommune.
