– Mange tall viser at ting har gått den riktige veien

Kommunedirektør Nils Johansen forteller om ett år med omstilling i Eidskog kommune.

– Jeg er veldig godt fornøyd med at mange tall viser at ting har gått den riktige veien, sier kommunedirektør Nils Johansen.

Dagen før han møter Mitt Eidskog, så presenterte han de samme tallene for kommunens folkevalgte i årets siste kommunestyremøte.

– Vi er veldig fornøyde med at sykefraværet har gått ned og jeg er kjempefornøyd med at vi har fått ned netto driftsresultat så mye hvis du sammenligner med samme periode i fjor, forteller han.

Ille ble verre

Nils Johansen ble konstituert kommunedirektør i august 2024 og fikk jobben permanent i slutten av oktober.

Noe av det første den nye kommunedirektøren brukte tid på var å få på plass en perspektivmelding som skulle si noe om kommunens økonomiske tilstand, nå og for tiden fremover.

– Da stod vi i en situasjon hvor vi hadde et merforbruk på 16 millioner kroner med oss fra 2023 og vi så også at det gikk riktig dårlig i 2024, forteller han og fortsetter:

– Vi fikk jo tilført noen penger fra staten på slutten av året som reddet det litt. Hvis ikke så hadde det blitt mellom 50 og 60 millioner kroner i merforbruk i 2024.

På denne tiden var heller ikke kommunen innmeldt i ROBEK og målet var å unngå det.

– Vi så det allerede i august 2024 at vi var virkelige ille ute og at vi hadde et enormt omstillingsbehov. Og det var da vi kom frem til at omstillingsbehovet var på sju prosent og 50 millioner kroner.

På rådhuset arbeidet han og staben med en plan om å dekke inn 16 millioner fra 2023 i 2025, for å unngå ROBEK.

– Derfor la vi inn 16 millioner kroner inn som et mindre-forbruk i budsjettet. Også ser vi at det er enda 50 millioner kroner og til sammen så er det 66 millioner. Og da måtte vi endre i budsjettet.

Men da regnskapene for 2024 var klare i februar 2025, var det også klart at det ikke var noen vei utenom ROBEK. Med et merforbruk på cirka 42 millioner kroner i 2024 pluss etterslepet på 16 millioner i 2023, ble kommunen rammet av kommunelovens paragraf 28-1 som ikke tillater ett oppsamlet merforbruk fra driftsresultatet større enn tre prosent av driftsinntekten.

Viktige erfaringer

Men erfaringene som Johansen og hans stab gjorde seg i dette arbeidet har vært nyttig. I langtidsplanen som ble lagd, ble det også definert milepæler.

– Milepælene sier noe om hva vi skal gjøre i løpet av 2025. Det er ikke sikkert vi kommer i mål med alt, men vi skal arbeide med tingene, og det syns jeg har fungert veldig bra. Det sier også noe om hvordan vi ønsker å jobbe sammen med politikerne.

Nå har kommunen innført et årshjul der det blant annet ligger inne to seminarer hvor politikere og administrasjon arbeider sammen og kan komme med viktige innspill. I tillegg har kommunen fått skjønnsmidler av statsforvalteren til å ansette en Controller og en eiendomsutvikler.

Sykefraværet blant ansatte i kommunen ble tidlig adressert som en stor utfordring og noe man måtte gjøre noe med. Et annet punkt var et ønske om et mer aktivt eierskap i kommunens selskaper og deleide selskaper.

– Arbeidet har resultert i 13 punkter som sier konkret hva vi skal jobbe med. Noen av punktene er ting vi må jobbe med hele økonomiplanperioden, blant annet interkommunalt samarbeid. Også er det andre ting som vi har foreslått med en gang som eiendomsskatt også videre.

Ikke i mål på alle områder

Johansen er åpen på at man ikke har nådd målsettingene på alle områder.

– Når det gjelder i forhold til budsjett så ser vi at det ikke har gått fort nok i forhold til å hente de 16 millionene.

Kommunedirektøren mener likevel det viser at ting skjer.

– Man kan se på det på to måter. Enten så kan man si at vi har mislyktes med budsjettet. Eller så kan man si at vi har lykkes med en omstilling, sier han og fortsetter:

– Det er kanskje ikke mulig å hente så mye som cirka 70 millioner kroner på ett år, når man de tre årene før har gått med 140 millioner i merforbruk. Det er kanskje viktigere å holde en litt lavere takt enn det vi tenkte for ett år siden,

I budsjettet for 2026 og de neste årene er takten derfor skrudd noe ned.

– Vi skal tross alt levere tjenester med så god kvalitet som mulig, også i den perioden vi skal dekke inn merforbruket, forteller han.

Færre ansatte

I løpet av 2025 har kommunen redusert antall årsverk med 17, og kommunedirektøren er glad for at man har sluppet å gå til oppsigelser.

Det er midlertidige stillinger som ikke er forlenget og det er ansatte som har gått i pensjon. Det er ingen som har blitt sagt opp, sier han og fortsetter:

– Men det er klart at vi ser på enkelte områder at det begynner å bli slitasje, for det blir jo veldig få ansatte som skal gjøre arbeidet.

Faste treffpunkt mellom ledergruppe og enhetsledere har hele tiden vært viktig i prosessene som pågår. Arenaer der det er muligheter til å samsnakke og «lufte ut» er viktig, De ute i enhetene skal føle at de blir støttet.

– Det er viktig at de ute føler at de blir støttet, for jeg møter ikke de pårørende her oppe. Det er det de på helsetunet og på skole og barnehage som gjør. Derfor er det viktig at man har et felles-syn, men også føler at sin leder og kommunens ledere støtter en, hvis det skulle være ting som er vanskelige, forteller Johansen.

Også de tillitsvalgte deltar i møtene med avdelingsledere slik at alle har samme informasjon og samme påvirkningsmulighet, fortsetter Johansen.

Kunstig intelligens

Omstillingen i Eidskog fortsetter i 2026 og antall årsverk må ytterligere noe ned, det er Johansen klar på. Men han er også klar på at mange områder er veldig nærme smertepunktet.

– Vi må begynne å se på strukturendringer i form av samarbeid interkommunalt og grunnlaget for å gå videre er at vi må se på andre måter å organisere oss på, så vi kan klare å være enda litt mer økonomiske.

Kommunen kommer også til å kikke på om kunstig intelligens og digitalisering kan effektivisere jobbingen på enkelte områder som journalskriving og møtereferater.

– I en så stor organisasjon som kommunen er, så vil vi med bare små endringer få ganske stor effekt. Klarer vi for eksempel å frigjøre 10 minutter fra 200 ansatte i helse om dagen, eller i uka, så er det en stor effekt, avslutter Nils Johansen.