Potetskrelling skaper samhold

Frivillige fra hele Eidskog stiller opp når 1,3 tonn poteter skal skrelles til Matrand Cup.

Noen kommer for å skrelle en time eller to, mens andre skreller hele dagen. Det minker raskt på de 1300 kiloene med poteter som skal skrelles til Matrand Cup.

– Man bidrar den tiden man kan, sier Anita Olsson som kommer rett fra arbeid for å skrelle poteter til Matrand Cup.

Mange stiller år etter år

Potetmosen på Matrand Cup har for lengst blitt en tradisjon. Og det sies at det finnes de som tar turen innom Matrand kun for å spise den populære mosen som er lagd på ekte vis med poteter, smør og melk.

Anita Olsson er en av mange som har deltatt som frivillig i en årrekke. Noe eksakt antall år tør hun ikke si, men hun er sikker på at det har blitt flere enn tretti år.

– Det har ikke alltid vært potetskrelling. Jeg ble med da barna var små og sparket fotball. Da stod jeg i kiosk og gjorde andre funksjonær-oppgaver. Senere var jeg med i arrangementskomiteen i mange år før det har blitt potetskrelling og kjøkkentjeneste de siste årene, forteller hun, mens hun finner frem potetskreller og får tildelt en sekk med 15 kilo poteter.

Store poteter er best

Hun har med seg to potetskrellere, en med gult skaft og en med grønt skaft.

– Denne gule er favoritten, men jeg varierer litt, sier hun og fortsetter praten:

– Alle har forskjellige teknikker, noen skreller mot seg, mens andre skreller fra seg. Noen bruker kniv til å skrelle, mens de aller fleste bruker potetskrellere av forskjellige slag.

Potetene har mye å si. Små poteter er et mareritt, men i år er det fine poteter, blir det sagt rundt bordene.

– Store poteter er de beste, de er raskere å skrelle. Men det kan ikke gå så fort så vi slurver. Vi må få vekk alt av skall og svarte prikker, forteller Anita.

— Hvordan er det med hendene etter en sånn økt?

– Det er ikke så ille i kveld, men man merker det mest dagen etter, sier en av de som skreller og viser fram en hånd med sår og vannblemmer.

Samhold

Anita snakker om dugnadsånden på Matrand Cup hvor frivillige fra hele Eidskog i flere generasjoner stiller opp for fotballfesten.

– I min familie er vi tre generasjoner som er med på Matrand Cup. Jeg skreller poteter og står på kjøkkenet, sønnen min er med i styret og barnebarnet mitt på seks år skal spile fotball. Og slik tror jeg det er i mange familier. Jeg vet også om familier der fire generasjoner stiller opp for dugnaden.

Hun tror det er fellesskapet som gjør at så mange stiller opp år etter år.

– Folk fra hele kommunen bidrar, og det binder folk sammen i et fellesskap. sier hun og fortsetter:

– Det å være en del av noe så stort som Matrand Cup skaper identitet, samhold og stolthet i Eidskog. Vi er stolte over Matrand Cup og vil at det skal levere så bra som mulig hvert eneste år.

Før ble det også skrelt hjemme

Tre karer løper frem og tilbake med bøtter. Det er bøtter med rent vann til de skrellede potetene og det er bøtter til skallet. I tillegg sørger de for at de som skreller hele tiden har poteter nok å skrelle.

– Vi har sagt at vi skreller mellom 09 og 21, men i dag blir vi nok ferdig tidligere, sier Knut Andreassen. Han er en av tre med ansvaret for at de som skreller har det de trenger.

Han er også veteran i Matrand Cup og forteller om hvordan det ble gjort tidligere.

– Da kjørte vi potetsekker ut til folk som satt hjemme og skrellet, men det er det slutt på. Nå skrelles alt her og oppbevares i vann til det skal lages mos, sier han.

Løser verdensproblemer

Rundt bordene ute på skrelleplassen går skravla, mens det skrelles poteter.

– Det nytter ikke å tenke på hvor mange poteter man har igjen i sekken. Det er bare å skrelle og skravle, sier Sissel Rinden og ler.

Ved siden av henne sitter Greta Kjølstad Østli, begge har skrelt poteter i mange år for Matrand Cup.

– Det er sosialt og hyggelig. Vi løser verdensproblemer akkurat som Trump, ellers skravler vi om smått og stort, ler hun.