Restaurering skal gi nytt liv i myra

Prosjektet på Abbortjernmyra tetter 4000 meter grøfter for å lagre CO₂ og gi en bedret økologisk tilstand.

Gjennom en gløtte i skogen åpner landskapet seg. En stor myr strekker seg utover i en øst-vest akse og nederst i enden ligger et lite tjern. Det kan se ut som hvilken som helst myr på Østlandet. Men Abbortjernmyra på Bolskogen er en av mange myrer som ble grøftet for mange år siden i et forsøk på å nyttiggjøre arealene.

– Det er mange grunner til at myrer ble grøftet. På denne myra så ble det vel i hovedsak gjort som et forsøk på å få opp skogen. Men man har også grøftet for å rett og slett ta ut torv for å bruke det til strø eller brensel, forteller Suzanne Wien, seniorrådgiver i enheten for Natur, mangfold og verneområder hos statsforvalteren i Innlandet.

Tre mål

Hun er på Bolskogen for å se nærmere på et prosjekt ledet av Statsforvalteren om å restaurere den tørrlagte myra. 4000 meter med gamle grøfter skal tettes igjen.

– Målene for prosjektet er tredelt:

• Co2-lagring i myra
• Bedre den økologiske tilstanden på myra.
• Vannfordrøying og klimatilpassing.

– Vi arbeider for å ta vare på klimagass-balansen. I Myra ligger det CO₂ lagret. Når myra er drenert så vil mye av denne bli degradert. En intakt myr lagrer mye CO₂, og beregninger viser at den kan lagre på 140-150 kilo med CO₂ per kubikkmeter med torv. I en norsk myr som kan være så dyp som 10 meter, så blir det mye CO₂, forteller Wien og fortsetter:

– I en myr som har vært grøftet vil man kunne legge merke til at vegetasjonen endrer seg. Det kommer opp mer skog der det egentlig skulle vært et mangfold av torvmoser. Man får også en endring i hvilke arter som trives på myra. Dette gjelder også insekter som igjen påvirker fugler, forteller hun.

4000 meter

Hun forteller at myra vil spille en viktig rolle i en fremtid som forskerne tror vil bli våtere med mer regn og nedbør.

– I en grøftet myr vil vannet forsvinne raskere ut i bekkene og videre ut elvene våre. Mens en intakt myr vil holde på vannet mye lenger. VI pleier å si at myra er som en svamp som trekker vannet til seg.

Arbeidet med å tette 4000 meter med gamle grøfter vil gi synlige resultater på myra i løpet av kort tid.

– Vannet vil komme tilbake med en gang. Og allerede etter første regnbyge så kan man se at vannet vil stå bak de små torvdemningene som er laget oppå de gjentettede grøftene, forteller Wien og fortsetter:

– Vegetasjonen vil bruke lenger tid på å endres. Men vi har forskning som viser en liten endring allerede etter fem år. Etter 10-15 år bør man kunne se at vegetasjonen har endret seg. Når det gjelder klimagassbalansen så tar det omtrent 30 år før den blir mer lik en torvmyr igjen.

Unngår nye skader

Arbeidet på Abbortjernmyra blir utført med to gravemaskiner som har et marktrykk tilpasset myras bæreevne. Men for å ikke legge igjen spor kjører de også oppå stokkmatter som bidrar til god bæring og få spor i landskapet.

– Vi prøver alltid å ta vare på den gamle toppvegetasjonen, så det ikke skal bli sår og skader i myra. Og når restaureringa er ferdig blir vegetasjonen på den gamle grøftevollen brettet tilbake og lagt på toppen.

I tillegg til å tette igjen gamle grøfter blir det også bygget demninger. Dette er demninger bygget av torv fra den mer intakte delen av myra.

– Demningene bygges på tvers av grøftene, og etableres etter terrengets naturlige fall med en ny demning for hver cirka 40 centimeter høydeforskjell i terrenget. Slik kan demningene støtte hverandre opp og gir et vannspeil i hele myra i stedet for bare å sette en demning helt nederst som vil få et mye større trykk på seg, og som hvis den ryker ødelegger hele jobben.

Setter i gang flere prosjekter

Hvert år setter Statsforvalteren i gang 9-10 nye restaurerings-prosjekter rundt om i Innlandet og siden oppstarten i 2015 er cirka 250.000 meter med grøfter tettet.

– Det er estimert at det er nærmere 165.000 kilometer med grøftede myrer i Norge, så vi har litt å gå på fortsatt, avslutter Suzanne Wien, seniorrådgiver i enheten for Natur, mangfold og verneområder hos statsforvalteren i Innlandet.

For grunneieren koster ikke restaureringen noen ting. Prosjektet er fullfinansiert gjennom offentlige midler som søkes gjennom statsforvalteren. Et firma utfører jobben og det hele følges opp av statsforvalter og Statens naturoppsyn.

To områder i kommuneskogen

Eidskog kommuneskogs leder John Wirkola Dirksen sier til Mitt Eidskog at de sammen med Statsforvalteren har utpekt to områder på Bolskogen hvor myrene skal restaureres.

– Vi ble kontaktet av Suzanne Wien hos statsforvalteren i fjor høst og har vært på befaring og funnet to områder på Eidskog kommuneskogs terreng på Bolskogen, sier skogsjefen og fortsetter:

– Dette er en form for naturrestaurering som vi i kommuneskogen er opptatt av. Å legge til rette for økt biologisk mangfold arbeider vi også med i skogbruket.

Arbeidet som utføres medfører ingen kostnader for kommunen annet enn det arbeidet kommuneskogens ansatte har hatt i forbindelse med å finne egnede områder.

– Det er veldig enkelt for oss siden statsforvalteren tar seg av alt og det koster oss ingenting, avslutter John Wirkola Dirksen, leder i Eidskog kommuneskog.