Thue mener forskjellene er for store
Kommunesektoren i Norge gikk i fjor med samlet underskudd for første gang på mange år. Selv med ekstra statlige bevilgninger mener Eidskogs ordfører at «strekken i laget» er for stor.
De reviderte regnskapstallene for 2024 viser at norske kommuner samlet sett fikk et negativt netto driftsresultat på 2,6 milliarder kroner, tilsvarende minus 0,4 prosent av brutto driftsinntekter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
192 av 335 kommuner i Norge hadde et negativt netto driftsresultat, viser foreløpige regnskapstall fra 2024.
«Dobbelt press»
Resultatet skyldes en kombinasjon av svakere resultater fra ordinær drift av kommunale tjenester samt økte finansutgifter. Situasjonen beskrives av SSB som et «dobbelt press» på kommunenes økonomi.
Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og bør over tid utgjøre minst 1,75 prosent av brutto driftsinntekter. I fjor lå den på minus 0,2 prosent for norske kommuner samlet. I 2023 var også resultatet langt lavere enn tidligere, og indikatoren lå da på pluss 0.8 prosent for norske kommuner.
Gjeldsgraden i kommunene har også økt markant siden 2021. Trenden viser en økning i kommunenes samlede netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter.
Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene. Noen sliter med høy gjeld, mens andre har utfordringer knyttet til ineffektiv drift av tjenester. Enkelte kommuner klarer seg bra til tross for høyere finansbelastning, takket være effektiv drift eller høye inntekter.
Denne økonomiske ubalansen kan potensielt påvirke kommunenes evne til å levere tjenester og gjennomføre nødvendige investeringer i fremtiden, advarer SSB.
Historisk vanskelige tider
Eidskog kommune endte med et negativt driftsresultat på 46 millioner kroner i 2024 og ordfører Kamilla Thue (Ap) sier at tallene ikke har vært slik i kommune-Norge siden på 1980-tallet.
– Det er historisk vanskelige tider. Dyrtiden har rammet kommunene i veldig stor grad, men det rammer ulikt. Noen har store disposisjonsfond og store inntekter å tære på, mens andre, slik som oss, har ingenting, og står med begge beina i et økonomisk uføre, forteller hun og fortsetter:
– Men alle har hatt det tøft i 2024. Året vi har lagt bak oss ga heller ikke den betydelige skatteveksten som vi hadde de to foregående årene.
Thue mener staten har gjort mye, men hun mener også at det fortsatt er behov for ytterligere omstilling.
– Man gjorde en del endringer i fjor som har fått delvis effekt i år, og som får full effekt neste år.
– For Eidskogs del har det betydd et ganske solid inntektsløft. Men som jeg har forsøkt å hevde mange ganger på vegne av fattige kommuner, så har man ikke gjort nok. Vanskelighetene er ikke over. Og det er fortsatt store behov for omstilling.
Minske «strekken i laget»
Kommune-Norge fikk betydelige løft fra staten i 2024 med effekt i 2025. Ordføreren forventer ikke like betydelige løft de neste årene. Men hun er tydelig på at arbeidet for å rette opp ulikhetene mellom fattige og rike kommuner må fortsette.
– Man må fortsatt satse på Kommune-Norge og jobbe både fra statlig og lokalt hold for å gjøre strekken i laget mindre. Det tror jeg er tvingende nødvendig hvis man skal klare å levere likeverdige tjenester over hele landet.
Ikke ineffektive
I sin rapport trekker SSB frem ineffektiv drift av kommunale tjenester som en årsak til den dårlige kommuneøkonomien i landet. Om dette er Thue klar for Eidskogs del:
– Vi kan alltid gjøre ting bedre, og det er noe man jobber med hele tiden. Vi har gjort veldig mange av de omstillingene som veldig mange av landets kommuner står overfor nå. Så når det er snakk om ineffektiv drift, så har jeg god samvittighet, for det har vi ikke i Eidskog.
