Tilkjent million-erstatning etter barnevern-søksmål

Kommunene Kongsvinger og Eidskog er i fellesskap dømt til å betale 1.697.169 kroner i erstatning til en mann i 20-årene. I søksmålet hevdet mannen at han ble påført skader som følge av manglende inngripen fra barnevernet.

Erstatningsbeløpet som mannen er tilkjent fordeler seg på «erstatning for tap av inntekt og mén» med 1.637.169 kroner og «oppreisningserstatning» med 60.000 kroner.

Kravet hans var at kommunene i fellesskap skulle dømmes til å betale ham lidt og fremtidig økonomisk tap fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til 8.000.000 kroner – samt oppreisningserstatning etter rettens skjønn.

At både Eidskog og Kongsvinger ble saksøkt, skyldes at de to kommunene i en periode samorganiserte barnevernstjenestene sine. I den perioden var Kongsvinger kommune ansvarlig for å utføre oppgavene Eidskog hadde etter barnevernloven.

– Ingen vinnere

Både Eidskog og Kongsvinger kommuner påsto at de måtte frifinnes:

– Det foreligger ikke adekvat årsakssammenheng mellom kommunenes handlemåte og skaden saksøker er påført, ble det hevdet.

Selv om mannen er tilkjent erstatning, poengterer Romerike og Glåmdal tingrett at verken han eller kommunen er å anse som vinnere av saken. Grunnen er det store spriket mellom krav og beløpet han er tilkjent.

– Begge parter har fått medhold av betydning, heter det i dommen, hvor det av den grunn fremgår at ingen av partene tilkjennes sakskostnader.

Vanskelige vurderinger

Romerike og Glåmdal tingrett mener barneverntjenestens behandling av mannens utfordringer i barndommen var mangelfull. Karakteristikker som brukes i dommen er blant andre «grovt uaktsom».

– Retten forstår at barneverntjenesten sto overfor vanskelige vurderinger i saken, særlig hensett til at det er et svært inngripende tiltak å ta et barn ut av hjemmet, heter det i dommen – hvor det også står:

– I tillegg var det slik den gang at de fleste hjelpetiltak, med unntak av tilsyn i hjemmet der vilkårene for omsorgsovertakelse forelå, var avhengig av samtykke fra foreldrene.

Klanderverdig

Det påpekes at retten har en klar oppfatning om at det var voldsutøvelse i hjemmet, og at det var flere forhold som virket negativt inn på samspillet mellom familiemedlemmene. Retten skriver at det forelå opplysninger som sannsynliggjorde at det hadde vært grunn til alvorlige bekymringer over tid.

Rettens syn er at flere forhold ga grunn til alvorlig bekymring for omsorgsklimaet som den da lille gutten levde i da en av sakene ble henlagt.

Retten er av den oppfatning at barneverntjenesten må bebreides for flere av beslutningene de tok.

For en av sakene som omtales i dommen, uttrykkes det som sterkt klanderverdig at den ble avsluttet uten ytterligere tiltak. Det vises i den forbindelse til hva en med rimelighet kunne forvente av barneverntjenesten.

Når det gjelder en annen sak karakteriseres også barnevernets avgjørelser som grovt uaktsomme.

Diagnose

Romerike og Glåmdal tingrett har funnet det sannsynliggjort at det foreligger rettslig og faktisk årsakssammenheng mellom barneverntjenestens handlinger og skaden saksøker har i dag.

– Den sakkyndige uttalte i sin rapport at hun anser det som mer sannsynlig enn 50 prosent at saksøkers oppvekst hos foreldrene, sammen med de mange relasjonsbruddene saksøker opplevde etter at barneverntjenesten overtok omsorgen for ham, er grunnen til hans symptombilde og diagnosen «blandede personlighetsforstyrrelser», heter det i dommen. Det vises også til den sakkyndiges utdyping i hennes rettslige forklaring.

Med utgangspunkt i den sakkyndiges uttalelse om manglende grunnlag for å fordele prosentvis hvilke deler av oppveksten som førte til skaden, legger retten til grunn at det er samvirkende årsaker til skaden hans: Både omsorgsbetingelsene hos foreldrene og de mange relasjonsbruddene han opplevde ved skifte av plasseringssteder etter omsorgsovertakelsen.

Mer enn sju år

Tingretten konkluderer med at det er sannsynlighetsovervekt for at beslutningen om å legge bort en av sakene var en nødvendig betingelse, eller årsak, til mannens skade. Konsekvensen av at saken ikke ble forfulgt videre, var at han ble boende i foreldrehjemmet i litt mer enn sju år før det ble fattet vedtak om omsorgsovertakelse.

– Det er etter rettens syn klar sannsynlighetsovervekt for at det å vokse opp med de omsorgsbetingelser mannen hadde hos foreldrene, er egnet til å påføre ham den diagnosen han har fått, heter det i dommen.

Mannens medisinske invaliditet er satt til 33 prosent, og kvalifiserer derfor til erstatning for tap av inntekt og mén på 1.637.169 kroner. Oppreisningserstatningen på 60.000 kroner er begrunnet med at en av henleggelsene i mannens barnevernhistorie var grovt uaktsom, og at det foreliggerårsakssammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden.

Dommen er ikke rettskraftig. Den er per i dag ikke anket, men partene har frist på seg til 26. mai hvis de ønsker å anke dommen.