Her er ingen utenfor, bare «Innafor»

Unge voksne som havner utenfor jobb og skole, får nå en ny møteplass i Eidskog.

I kjelleren på Kulturskolen er et helt nytt tilbud i ferd med å etableres. Tre timer hver onsdag skal lokalene til Ungdommens hus fungere som møtested for unge voksne i alderen 18-35 som av ulike årsaker står utenfor jobb eller skole.

Kan vi bidra?

Ideen om en ny møteplass har blitt utviklet over tid, men det hele startet med et studium som Mona-Teresa Vandrer, diakon i Eidskog, holder på med.

– Jeg tar et studium som heter Frivillighet og samskaping. Så da tok jeg kontakt med kommunedirektøren i Eidskog og sa hei, kan vi finne på et prosjekt som handler om frivillighet og samskaping? Og kan de frivillige i diakoniet bidra inn mot kommunen med noe?

Kommunedirektør Nils Johansen foreslo et prosjekt som gikk på folkehelse.

Og det var starten på et prosjekt som i løpet av kort tid også involverte Linda Ellingsen og Petter Linstad fra Mulighuset og Frivilligsentralen i kommunen.

– Jeg tok først kontakt med Petter som så involverte Linda. Vi pratet litt sammen og fant ut at hvis vi skal gjøre noe for folkehelsa i Eidskog, så må vi satse på de unge i utenforskap, de som står utenfor skole eller arbeid, fortsetter Mona-Teresa.

Målgruppa må med

De tre satte seg ned og ble raskt enige om at for at dette prosjektet skulle fungere, så var det nødvendig å få med noen fra målgruppa inn i prosjektgruppa.

Vi må ha med de som har skoen på og vet hvor den trykker

– Det var et helt klart kriterium at noen fra målgruppa skulle delta. Vi må ha med de som har skoen på og vet hvor den trykker. Og da kjente Linda Kine Fjeld og Emilie Jørgensen som er i målgruppa, forteller Mona-Teresa.

Kine og Emilie ble med uten å vite hva de gikk til. I tillegg ble også Eirin Østby fra diakoni-utvalget med i prosjektgruppa.

Hver uke siden jul har gruppa på seks møttes for å få vite mest mulig rundt problematikken ungt utenforskap. Blant annet har to unge menn som befinner seg i et utenforskap deltatt.

De seks har også snakket med NAV, Oppvekst og kultur-enheten og med ordfører underveis.

– Vi har hatt tett kontakt med mange for å finne ut hva vi kunne gjøre. Og slik vokste det frem en ide om at vi trenger en møteplass, et sted man kan møtes, sier Mona-Teresa.

Visste ikke hva vi gikk til

Verken Kine eller Emilie visste hva de gikk til da de ble spurt om å delta i prosjektgruppa.

– Jeg hadde ikke peiling på hva det var for noe. Linda sa at Mona-Teresa, Petter og Eirin hadde startet opp noen prosjektgrupper, og de snakket noe om samskaping, sier Emilie og ler.

– Nei, for vi visste jo egentlig ikke helt selv heller. Det var jo ingen plan om at vi skulle starte en møteplass. Det er noe som har kommet til underveis, forteller Linda og fortsetter:

– Så det var vanskelig å invitere inn for vi visste ikke helt selv engang. Men vi visste at vi ønsket å snakke med ungdom.

– Men dere la det fram på en måte så vi skjønte at her skjer det noe for unge voksne utenfor skole og jobb. Men at mer skal vi finne ut av sammen og det gjorde vi, sier Kine.

Føles fantastisk

Det har ikke bare vært alvor i arbeidet, det har også vært tid til mye moro og mange av møtene har gått langt utover planlagt møtetid fordi diskusjonene og prosessene har vært så gode.

– På fredag ettermiddag og det kanskje egentlig har vært tid for helg så har vi ikke alltid greid å stoppe arbeidsmøtene., sier Eirin og får støtte av Kine:

– Det har vært satt av en time til møtene hver uke, men vi har sittet både to og tre og flere timer. Nå kan jeg bare snakke for meg, men det føles veldig godt, for oss som er utenfor å kunne bygge noe fra grunnen av, for de som meg, sier hun og tar en tankepause før hun fullfører:

– Det føles veldig fantastisk egentlig.

– Det er den gode følelsen av at du kan skape noen ting, legger Emilie til.

Ulikhetene er styrken

Alle er enige om at prosjektet ikke ville ha blitt like godt, eller kanskje ikke blitt noe av i det hele tatt uten de ulike bakgrunnene og erfaringene i prosjektgruppa.

Det at jeg har fått lov til å være med på dette har gitt meg veldig mye

– Alle har vi forskjellig kompetanse. Vi har mye som er ulikt, og det har vært styrken vår. Det ulike er da ting skal komme frem. Hvis vi alle hadde tenkt likt eller hvis alle hadde vært opptatt av at en ting skulle skje så hadde det antakelig ikke blitt noen utvikling, sier Mona-Teresa.

Noen målsetting for et slik prosjekt er vanskelig å sette. Men som Kine sier, kommer det en eller to på møteplassen Innafor, så har vi gjort en forskjell for dem.

– At de som eventuelt kommer, så har vi i hvert fall gjort en bra dag eller dager for dem. Det syns jeg er veldig fint, sier hun og fortsetter:

– Det at jeg har fått lov til å være med på dette har gitt meg veldig mye. For det er jo en grunn til at jeg er en av dem som ikke er i skole eller jobb. Så det å kunne ha gjort dette, syns jeg er veldig givende og gøy. Det å bli tatt imot på denne måten, det har vært så varmt og godt, og det er det jeg vil skape her. At det er veldig lavterskel og imøtekommende, sier Kine rørt.

Stadig utvikling

Møteplassen Innafor skal fortsette å bli til mens den er åpen. Og ingenting er hugget i stein. Nå er planen å holde åpent hver onsdag fra klokka 12-15, men kanskje det skal holde åpent lenger, på andre dager, eller man skal møtes andre steder. Alt er oppe til diskusjon.

– Nå er vi seks som har jobbet fram mye og vi skal fortsatt være den gruppa som har satt det i gang. Men vi inviterer de andre og sier, hva har vært fint for deg, sier Mona-Teresa og legger til:

– Hver og en som kommer inn her er viktig.

Innafor skal bidra til å utvide nettverk og skape vennskap og nye bekjentskaper.

– Det er veldig viktig for folk å ha en god hverdag. Det er viktigere å ha litt nettverk enn å droppe det helt. Derfor er det viktig at man kan komme inn hit og prate med noen som er i samme situasjon og som kanskje syns at hverdagen er vanskelig og som kanskje ikke har 10-15 venner å spille på når det er vanskelig, sier Linda.

Kine, Linda, Mona-Teresa, Petter, Emilie og Eirin ønsker at den nye møteplassen skal være fordomsfri.

– Det er det vi håper, Det skal ikke være press på hva man gjør og ikke gjør, sier Emilie og fortsetter:

– For som regel i sosiale settinger så ender den praten opp med hva gjør du til vanlig. Hva jobber du med og du har ikke utdanning da. Har du ingenting, det skal man slippe her.

Kom som du er

Det finnes mange former for utenforskap og på møteplassen Innafor er alle velkomne.

Her kan du komme som du er og få lov til å presentere deg som du vil

– Det er greit at vi ønsker å nå de som er utenfor skole og jobb. Men så finnes det også de som kanskje har en 50 prosent jobb, men som ikke har noe nettverk og ikke noe å gjøre hjemme. Det er viktig at også de skal få lov å komme hit og møte andre folk. For det er mange måter å være utenfor, forteller Linda.

– Her kan du komme som du er og få lov til å presentere deg som du vil, sier Mona-Teresa.

Nå håper prosjektgruppa at også andre kan ta i bruk måten de har jobbet på tvers for å skape den nye møteplassen.

– Vi håper det er slik framtida blir. At man tar med både frivillige, folk fra målgruppa og det offentlige som jobber sammen om å løse ting. Jeg har vært med på å starte opp mange ulike ting og jeg ser jo at dette her er så mye mer givende da man har med noen fra målgruppen, sier Linda og fortsetter:

– De vet hva det er vi mangler, hva er det vi trenger i kommunen. Det har gitt meg så mye mer å jobbe på denne måten, avslutter Linda.

Møteplassen Innafor har opprettet egen Facebook-gruppe og Instagram-konto der man kan følge med på hva som skjer og man kan også stikke innom i Ungdommens hus hver onsdag mellom 12 og 15.