Julie fulgte barndomsdrømmen

Julie Østby fra Eidskog valgte bort psykologistudier i Oslo for å studere livet i havet på den andre siden av jordkloden.

Da Mitt Eidskog ringer Julie Østby er det morgen i Norge, mens hun befinner seg i en tidssone ni timer foran Norge.

Det nærmer seg sommer i Australia og i byen Gold Coast i delstaten Queensland på østkysten av det store landet hvor hun bor, forteller hun at de har hatt 30 grader og sol den dagen vi snakker sammen.

Barndomsdrøm

Tidligere i sommer pakket Julie koffertene og reiste til Australia for å følge en drøm hun har båret på i mange år.

– Jeg var vel ikke mer enn fem år da drømmen om å snorkle på Great Barrier Reef, et stort korallrev utenfor østkysten av Australia, oppstod, sier hun og fortsetter:

– Jeg har alltid vært litt nerdete, hvis man kan kalle det det. Så jeg elsket faktabøker da jeg var liten. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men pappa er også veldig glad i dyr, natur og slike ting, fortsetter hun.

En av bøkene Julie leste mye i het 101 farlige dyr og det var spesielt et kapittel som fascinerte henne.

– I den boka var et av de 101 farlige dyrene hai. Så jeg har alltid hatt en fascinasjon for haier, forteller hun og fortsetter:

– Jeg husker at da vi var på Filipinene på ferie så hadde jeg med meg den boka og satt på stranden og leste i den. Haier har gjort at jeg nesten alltid har hatt lyst til å snorkle på Great Barrier Reef.

Hun forteller at hun også hadde en periode hvor veterinær-yrket fristet veldig.

Men i stedet for å følge drømmen om haier og andre dyr valgte Julie først en helt annen retning.

– Etter videregående flyttet jeg til Trondheim og deretter Oslo, for å studere psykologi, forteller hun.

Drømmen om Australia

Drømmen om Australia var fortsatt der og Julie begynte å lete etter muligheter for å studere psykologi videre i Australia. Men fant raskt ut at det ville bli veldig kostbart.

Litt tilfeldig kikket hun derfor på andre studier og skoletilbud i Australia. Hun kontaktet også KILROY, et selskap som hjelper norske studenter med studieplass utenlands. Her nevnte hun at hun kunne være interessert i et studium innenfor noe med dyreliv.

– De hjemme har også nevnt marinbiologi-studiet for meg noen ganger, men jeg hadde aldri tenkt at det var en reell mulighet, før KILROY kontaktet meg og fortalte om et marinbiologi-studium i Australia.

Og i løpet av kort tid bestemte hun seg for å gripe sjansen.

Det var litt sånn. Nei, jeg reiser til Australia, sier hun og ler før hun fortsetter:

– Jeg har alltid vært litt rastløs. Da jeg bodde i Oslo var jeg hjemme så ofte som mulig, for da fikk jeg flyttet litt på meg og det skjedde noe.

Marinbiologi

Og selv om beslutningen ble tatt raskt, forteller hun at det føles som en riktig beslutning.

Nå har hun vært i Australia i snart ett halvt år og planen er å fullføre en treårig bachelor innen marinbiologi ved universitetet i Gold Coast. Og studiene står til forventningene.

– Foreløpig har vi ikke lært så mye om dyrelivet i havet enda. Det har gått mest i kjemi og biologi, forteller Julie og fortsetter:

– Jeg merker at jeg får den utfordringen jeg trenger fra disse fagene.

Etter hvert vil det komme fag som gjør at hun skal ut og jobbe i felten, og det gleder hun seg til. Og på lengre sikt håper hun å få delta i forskningsprosjekter som tar henne rundt i verden.

– Drømmen er å få jobbe med forskingsprosjekter på steder som Australia eller Hawaii, kanskje. Jeg har lyst til å kunne flytte på meg og oppleve. For jeg syns det er veldig givende å bare se på kulturer, folk og land, sier hun og tenker seg om før hun fortsetter:

– Ellers er det jo også en mulighet å fullføre med en master i Norge og deretter jobbe i Norge, selvfølgelig.

Ingen haier enda

Drømmen om å få snorkle på Great Barrier Reef har hun allerede fått oppleve i løpet av tiden hun har vært «Down under». Men haiene har latt vente på seg.

– Det er litt irriterende, men jeg var på en øy ute ved revet og da kunne man velge om man ville reise ut til ytterkanten av revet der det blir dypere og hvor det er større sjanse for å få oppleve større fisker og dyr, eller bli på øya og snorkle der. Så jeg ble med ut til ytterkanten av revet og der så jeg ingen haier, forteller hun og fortsetter:

– Da jeg kom tilbake til øya kom jeg i snakk med en gutt som fortalte at de hadde sett haier rett utenfor øya, samtidig som jeg var ute og snorklet på ytterkanten av revet.

På nyåret er Julies plan og ta dykkersertifikat slik at hun kan komme seg tettere på dyrene og fiskene.

– Med dykkerlappen så skal det være lettere å se haier, hvaler og forskjellige ting. Det gleder jeg meg til.

Reiste uten et sted og bo

Da Julie flyttet til Australia, hadde hun bevisst ikke inngått noen leieavtale om et sted og bo.

– Da jeg flyttet til Trondheim for å studere, så hadde jeg et sted og bo før jeg kom dit. Og det var liksom ikke helt det jeg så for meg, så da var jeg litt misfornøyd, forteller hun.

Etter noen ukers boligjakt fant hun drømmeboligen. En leilighet som hun deler med et par fra New Zeeland.

– Jeg har eget rom og eget bad. Det er basseng og treningsrom, grillområde og maks ti minutter å gå til skolen. Så jeg er utrolig glad for at jeg stolte på følelsen om å vente til jeg kom ned hit, sier Julie.

Australiere er veldig åpne og ganske avslappet folk, forteller hun. Litt i motsetning til i Norge så kan man raskt komme i snakk med fremmede på gaten eller i heisen.

– Men det kan jo også være fordi jeg har reist hit alene og da er man veldig åpen for å møte nye folk. Vi som er studenter her og kommer fra andre steder vil møte folk. Vi vil bli kjent og da blir alt mye lettere.

Følg drømmen din!

På universitetet skjer det nesten alltid noe sosialt for studentene. Det kan være noen som arrangerer utflukter og turer. Det skjer nesten alltid noe man kan bli med på om man har lyst, forteller Julie.

Har man en drøm om å studere utenlands, er Julies oppfordring at man må gripe muligheten.

– Det høres mye skumlere ut enn det faktisk er. Jeg tenker faktisk ikke over at jeg er her alene, eller at jeg reiser et eller annet sted helt alene, sier hun, tenker seg litt om og fortsetter:

– Selvfølgelig kan det være litt skummelt i starten, men det går fort over og man får så veldig mye ut av en slik opplevelse. Man får minner for livet, og jeg er utrolig glad for at jeg turte å hoppe i det. Minnene man får er så mye mer verdt enn redselen for at det skal gå dårlig.

Verden er også blitt mindre, sier hun. Med digitale hjelpemidler som Facetime, Whatsapp og andre måter å kommunisere på kan man holde kontakten med de hjemme.

– Og selv om det er en lang flyreise, så går det fly til Norge hver eneste dag. Man er faktisk bare en flyreise unna hjemme, sier hun.

Men selv om det aller meste er topp i Australia, er det noen ting hun savner hjemmefra.

— Det jeg kanskje savner mest er brødskive med smør, kalkunkorv og ketsjup, men også å få servert middag fra de der hjemme. Så når planen er å reise hjem til jul, har jeg en liste med middager jeg ønsker meg, forteller Julie.

– Hva står på den lista da?

— Flesk og duppe, kjøttkaker og brun saus og lapskaus, sånne typiske norske middager, men også min stemors veldig gode vårruller.