Liten ide til stor glede

Instant Musical: To ord som betyr mye for mange. Det hele tok av på det glade 80-tallet.

I august 1986 hadde Instant Musical premiere på sin første forestilling. Et 40-talls unge mennesker, de fleste rundt 20 år gamle, samlet 700 personer i Rådhusteatret. Det var starten på en bevegelse som omfattet hundrevis av musikere, artister og teknikere de neste ti årene – og som satte varige spor i det norske kulturlivet.

– Instant Musical åpnet en ny og spennende verden av musikkteater for meg. Det ble avgjørende for at jeg startet sangstudier på Østlandets Musikkonservatorium og Norges Musikkhøgskole. Jeg har levd av å være sanger siden den gang, forteller Åshild Skiri Refsdal.

Sangeren var bare 16 år gammel da hun deltok på Instant Musical 1988 «Teaterskrømtet». Hun var også med de to påfølgende årene.

– Instant Musical ga stor motivasjon og mulighet for utvikling og mestring. Jeg fikk også nye venner som gikk fra å være forbilder til å bli kollegaer.

Hennes historie er ikke enestående.

– Instant Musical og Teaterfestivalen i Kongsvinger er årsaken til at jeg begynte å jobbe med teater. Jeg ble med som scenetekniker på «Mascerade» i 1990. Egentlig hadde jeg tenkt å bli journalist, men så fikk jeg gjøre lysdesignet på Fantasticks i 1993, og så meg aldri tilbake, forteller Ingrid Tønder.

Hun jobber i dag som scenograf på Nationaltheatret, etter å ha vært en periode hos Berliner Ensemble i den tyske hovedstaden. Utdannelsen tok hun ved Royal Academy of Dramatic Art i London og hun har blant annet mottatt Heddaprisen. Starten på en imponerende karriere ble lagt i hjembyen.

– Jeg visste ikke at denne verdenen fantes før Instant Musical, som jeg husker som både kaotisk og kjærlighetsfylt.

En rusletur langs Glomma

Vi må ta turen tilbake 40 år, til høsten 1985. Etter tre år på musikklinjen på Manglerud videregående skole hadde Øivind Roos begynt studier ved universitetet i Oslo, der han tok grunnfag musikkvitenskap på andre året. Nå var han 21 år gammel, og ruslet Strandveien hjem fra jernbanestasjonen mot Tråstad.

– Jeg vikarierte som dirigent for Sørum musikklag på Sørumsand, og vi hadde akkurat spilt gjennom et medley fra West Side Story instrumentalt. Jeg tenkte at dette måtte det gå an å gjøre med sangere også, forteller Roos.

Det var på Manglerud interessen for musikaler ble vekket.

– Vi var på klassetur til London, der vi så både Evita og Cats. Jeg kjøpte med meg noter, og vi hadde gjort noen tullekonserter der jeg arrangerte musikken. På universitetet studerte jeg under musiker, arrangør og komponist Pete Knutsen, og jeg hadde lyst til å arrangere for et større band, forteller han.

Venner på veien

Akkurat som Espen Askeladd hadde Roos fått medhjelpere på veien etter at han flyttet ut for å studere musikk.

– Jeg møtte Øivind første skoledag på musikklinjen på Manglerud videregående skole. Han hadde en kledelig bart, briller og en liten rød prikk på jakken. Hans utrolige tilstedeværelse, vidd og humor fascinerte meg, og ikke minst hans lokalpatriotisme. Han dro senter for vår oppmerksomhet fra Oslo til Kongsvinger, forteller Ivar Tindberg.

Den kjente regissøren var den gang bare en tenåring med en glødende interesse for musikk og teater. Det førte ham til Kongsvinger, som regissør på Instant Musical i 1986, 1988 og Annie Get Your Gun i 1991.

– Øivind arrangerte musikken og var på alle måter primus motor. Og ikke minst er han dyktig til å arrangere bra for ulike besetninger og har et voldsomt engasjement. Han skapte en musikalskole der han dyrket frem unge talenter på løpende bånd, noe som har blitt definerende for mange av oss.

I tillegg til Roos og Tindberg var Johny Gullaker, Anne Rørholt, Gøril Skille, Ellen Riege og Kristin Eriksen kjernen i den første oppsetningen i 1986. Etter hvert skulle hundrevis av musikere, skuespillere, teknikere, snekkere, produksjonsleder og andre bidra i Instant-familien.

Forlot trommestolen

Even Finsrud gikk på barne- og ungdomsskolen med Roos. Han hadde etablert seg som en habil rocketrommis i flere lokale band da barndomskompisen tok kontakt i 1986.

– For meg ble Instant Musical veien inn i noe nytt. For en som stort sett hadde spilt høyt i et øvingslokale, var gåsehud-opplevelsen fra trommestolen med et stort band foran meg en åpenbaring. Jeg fikk høre flinke sangere fremføre musikk jeg ikke hadde hørt før, men som var skreddersydd for å fortelle en historie, formidle følelser eller underholde, forklarer Finsrud.

Instant Musical 1986 ble både starten på bandet Bluebeat, der Finsrud og Christer Hedin var drivkreftene, og en karriere innen teateret.

– Det tok ikke lang tid før jeg forlot trommestolen og fikk roller som sanger og skuespiller. Det ble starten på et liv der jeg også er regissør og etter hvert har fått mye erfaring med teater, fordi Øivind hadde trua på en litt rufsete rocketrommis.

Den gang 18 år gamle Sølvi Hansen fra Roverud var akkurat kåret til Hedmarks-vokalist 1986 da hun ble med i Instant Musical, der hun både sang og spilte fløyte. I dag er hun blant annet sanginstruktør og dirigent.

– Vi spilte og sang døgnet rundt, og jeg fikk uvurderlig erfaring, gode minner og venner for livet. Det ble et helt unikt musikalsk fellesskap, forteller hun.

Forestillingen ble fremført i en rekke byer på Østlandet, før turnéen ble avsluttet i et fullstappet Rådhusteatret.

Ro(o)s fra Monn Iversen

Da Øivind Roos ble intervjuet av Glåmdalens sommerspalte i 1988 og ble spurt hvem han kunne tenke seg å dele en båt med en hel dag, svarte han «Egil Monn Iversen». Den kjente komponisten og orkesterlederen var en av Norges fremste innen sitt felt.

Da Instant Musical viste «Mascerade» på ABC-Teateret i Oslo to år senere var samme mann i salen. Han spurte regissør Bente Erichsen hvem den suverene musikalske lederen var, og hun svarte naturlig nok «Øivind Roos», som da ikke hadde rukket å fylle 26 år ennå.

– Det var en drøm. Vi hadde 600 besøkende fordelt på to kvelder. Fotograf Morten Eik jobbet i Se & Hør, og tok bilde av meg sammen med Egil Monn Iversen og revy-nestor Einar Schanke. Dessverre tullet det seg til i bildeteksten, og Freddy Kjensmo har aldri latt meg glemme at det stod «Einar Roos».

Fra Matrand til Mesternes Mester

I 1991 satte Instant Musical opp «Annie Get Your Gun», med Kristin Eriksen og Per Andreas Tønder i hovedrollene. Hedmark Teater var kunstnerisk samarbeidspartner for første gang. Bjørn Grønnerud fra Matrand ble spurt om å være med i gjengen som bygget scenen. Det ble starten på en særdeles spennende karriere.

– Jeg hadde spilt i band og drømte nok om å kunne jobbe med kultur, men det var en opplevelse å komme til Kongsvinger og være med i Instant-gjengen. Det var en leirskole-følelse, og alle jobbet sammen frem mot premieren. Den slags idealisme finner du ikke i Oslo, forteller han.

I disse dager er han på vei til Spania for å spille inn en ny sesong av Mesternes Mester. I tillegg til å jobbe med scenografi på TV-produksjoner som Forræder, Idol, Kongen Befaler og den populære konkurransen mellom tidligere idrettshelter arbeider Grønnerud mye med film.

– Instant Musical ble starten på et liv bak scenen. Like etter flyttet jeg til Oslo, og etter hvert ble jeg med på OL-seremonien på Lillehammer og fikk et navn i bransjen, minnes han.

En rekke av de som stod bak scenen som scenografer, teknikere, kostymemaker eller jobbet med produksjonen jobber i dag profesjonelt. Det inkluderer lokale navn som Kristin Bengtson, Andre Bibow, Cårejånni Enderud, Lars Lunder og Irene Hansen Gorman.

To for prisen av en

I 1993 klinte Instant Musikal til med to parallelle forestillinger i samarbeid med Hedmark Teater: Guys and Dolls i Rådhusteatret og The Fantasticks i Rådhusets festsaler. Guys and Dolls ble regissert av Marianne Skovli, med Hanne Tveter, Bjørnar Westbye Pedersen, Kristin Eriksen, Even Finsrud, Ola Fjellvikås, Kjetil Foseid og en rekke andre på scenen, inkludert Henriette Lien, som etter hvert skulle bli en kjent radiostemme. The Fantasticks hadde Sverre Waage på regi og Per Andreas Tønder, Jarle Nereng, Birgit Brinck, Gunnar Lukerstuen og Stein Anker Søtvedt, Gry Sandland, Freddy Kjensmo og Ane K. Myhrvold på scenen. Øivind Roos stod for det musikalske begge steder.

Den beryktede teateranmelderen IdaLou Larsen fra avisa Nationen tok turen til Kongsvinger, og anmeldelsene var svært positive: «Ja, hele musikk- og teatermiljøet i Kongsvinger er imponerende. Det beste beviset er naturligvis at Instant Musical lager to så skikkelige og gjennomførte produksjoner på en gang. Og uten en øre i statstøtte».

Dessverre stod ikke billettsalget i stil med mottakelsen, kommunen svarte ikke på søknader om støtte og med et stort underskudd hjalp det verken med kunstlotteri i regi av Liv Mæhlum eller en vellykket konsertversjon av Jesus Christ Superstar i 1994. Restgjelden var på over 150.000 kroner, og den planlagte forestillingen «Swing, Swing, Swing» ble aldri satt opp.

– Folk stilte opp, advokat Herud tok kontakt for å hjelpe meg med å forhandle med kreditorene, og vi kom i mål til slutt. Det var noen tøffe år, men jeg lærte også mye av det, forteller Roos.

«Jesus Christ Superstar» med Kjetil Foseid som hovedpersonen endte i det minste opp med 22.000 i overskudd og gode omtaler i avisene.

Ti år, jubileum og coda

I 1995 var Instant Musical kun teknisk arrangør for Dollie de Luxe. Etter kunstneriske og økonomiske opp- og nedturer gjennom ti år ble tiårsjubileet i Tråstadhallen høsten 1996 et endelig farvel med denne viktige kulturinstitusjonen. Ti solister og 22 musikere fremførte et utvalg musikalnumre for 650 publikummere.

– Instant Musical var læretiden min. Overgangen fra skole til arbeidsliv, der jeg lærte om produksjon og musikkarrangering. Vi snakker titusenvis av håndskrevne notesider, forteller Roos.

I mange år var Instant Musical et hedersmerke på CV-en til kunstnere landet rundt. Øivind Roos fikk raskt fast jobb i Hedmark Teater som instruktør for Kongsvinger-regionen. Han var også en av initiativtakerne til den smått legendariske Teaterfestivalen. De siste 15 årene har han ledet Teater i Glåmdal og han er den eneste som har fått Kongsvinger kommunes kulturpris to ganger. Og Instant Musical er fortsatt noe det snakkes om. Folk fant kjærester, og i noen tilfeller livsledsagere.

– Vi trodde vi visste alt, men det gjorde vi ikke. Men, for meg og mange andre var dette lærerike år som har formet oss. Ti veldig fine år jeg ikke ville vært foruten, underskuddene til tross, sier Roos.

PS. Den røde prikken på jakken Roos hadde på seg første skoledag på Manglerud? Det var hodet på en fyrstikk, og hovedpersonen selv husker ikke for sitt bare liv hvorfor den satt der. Så vet du det også!