Måltidet som skaper nye vennskap

På Tyrielden Eidskog bibliotek skapes vennskap og nye nettverk over lunsj.

Det er den første onsdagen i måneden og det lukter godt fra kjøkkenet innerst i Kaffekroken på Tyrielden Eidskog bibliotek. Det er «Åpen lunsj» og Vigdis Rudberg, Andrea Anastasia Koropis og Anita Palm Ilagsmoen har jobbet en god stund allerede.

– I dag serverer vi grønnsakssuppe på norske grønnsaker som vi har skrelt, hakket og kokt, forteller damene som jobber frivillig for Diakoni i Eidskog som arrangerer lunsjen.

Ingen posesuppe her i gården, blir jeg fortalt.

Alle er velkomne

Ute i Kaffekroken strømmer lunsjgjestene til. Noen har vært der en stund allerede, mens de fleste kommer 10-15 minutter før klokka er 13 og Andrea kan ønske alle velkommen.

Det er også dekket opp i Kunstkroken og totalt har Andrea, Vigdis og Anita dekket opp og pyntet bord med plass til et førti-talls gjester.

– Det er Andrea som har pyntet med høstløv og fine farger. Hun legger ned mye tid og arbeid her, forteller Vigdis og fortsetter:

– Dette gjorde Andrea i går kveld, sier hun og peker på bordpynten.

Diakoni

Innimellom praten med meg, er vertskapet også oppmerksomme på de som kommer. Alle som en blir ønsket velkommen av de blide frivillige fra diakoniet i Eidskog.

Åpen lunsj startet for godt og vel 15 år siden som et samarbeid mellom Frivilligsentralen og Diakoni Eidskog. Men nå er det diakoniet i Eidskog som arrangerer den månedlige lunsjen.

Klokka er 13 og de aller fleste av plassene i både «Kaffekroken» og «Kunstkroken» er fylt med gjester.

– Det er flere nye her i dag, sier Vigdis og fortsetter:

– Det er veldig hyggelig å se at det stadig vekk er nye som finner veien til denne møteplassen.

Innflyttere i Eidskog

Jeg sitter på et bord sammen med Trond Ruben Solvang, Mette Brækkan og Henning Midtsundstad, alle sammen gjester som kommer på lunsjen månedlig.

Alle er innflyttere til Eidskog og forteller at den månedlige lunsjen har bidratt til at de har fått venner og et sosialt nettverk i kommunen.

– Det var her jeg fikk min første Eidskog-venn, sier Henning og fortsetter:

– Disse lunsjene er veldig åpne og inkluderende. Og det var helt tilfeldig at jeg gikk på denne lunsjen første gang.

Han forteller at han egentlig var på biblioteket for å bruke internett, og for å se hva som fantes av sosiale tilbud i kommunen, da han ble invitert på lunsj. Og siden har han stort sett gått på de månedlige sammenkomstene i Tyrielden.

Frivilligheten står sterkt

Gjennom de han møtte på Åpen Lunsj forteller han at veien var kort til bedehuset og alt som finnes av aktiviteter der.

– Både Normisjon, diakoniet og Frivillgsentralen er flinke til å inkludere folk, sier Henning.

I dag er han styremedlem i Normisjon og treningskontakt i kommunen og er med på gåturer og sykkelturer som knytter folk sammen.

– Jeg har alltid likt frivillig arbeid og drev med det også før jeg flyttet til Eidskog. Men her i Eidskog føler jeg at det frivillige arbeidet står veldig sterkt, sier han.

Også Mette Brækken trekker frem Normisjon, Frivilligsentralen og diakoniet som viktige.

– De gjør mye for de som sliter i Eidskog, sier hun.

På andre siden av bordet sitter Trond Ruben Solvang, han har bodd i Eidskog siden 2002 og har deltatt på lunsjene i omtrent to år.

– Jeg ble fortalt om dette tilbudet for omtrent to år siden og siden har vi vært her, forteller han og fortsetter:

– For meg som ikke er herfra så har dette vært en fin møteplass.

Viktig sosial møteplass

Alle tre er enige om at de månedlige samlingene er viktige. Det har blitt en plass der vennskap oppstår og nettverk bygges.

– Det oppstår mange sterke vennskap her, sier Henning, Mette og Trond.

– Her løfter vi hverandre opp, vi kan hjelpe hverandre og vi griper de mulighetene som vi selv er med på å skape gjennom disse møteplassene, fortsetter de tre.

At det er såpass stor aldersforskjell på de som kommer, betyr ingen ting. Tvert imot.

– Det er bare hyggelig. Eldre har det hyggelig i lag med yngre og motsatt, sier Vigdis Rudberg som har slått seg ned med oss.Hun fortsetter å snakke:

– Det er den sosiale biten og møtene mellom folk som er det som betyr noe for oss som arrangerer dette.