Oddvar gir nytt liv til gammelt treverk

For noen år tilbake flyttet eidskogingen Oddvar Bergersen tilbake til hjembygda. Han er nå bosatt på Vestmarka og har en imponerende samling av brukskunst-håndverk som han har laget gjennom årenes løp.

Oddvar Bergersen er opprinnelig fra Skotterud, og når det var på tide å flytte hjem igjen fra Østerdalen fant han sitt nye hjem på Vestmarka.

– Etter å ha kikket litt rundt fant jeg denne flotte plassen for noen år siden, forteller Bergersen.

Hovedhuset, garasjen og det gamle fjøset har blitt grundig pusset opp av 78-åringen selv, og er blant annet utsmykket med dekorative skilt med stedsnavn. På tomta står hans trofaste bil som han har hatt i over 20 år, og det er bare den andre bilen han har eid siden 1986. Her har han også god boltringsplass til sin store hobby, nemlig å restaurere og lage brukskunst-håndverk av forskjellige tresorter.

– Jeg har vel egentlig holdt på med denne interessen så lenge jeg kan huske. Å jobbe med tresorter og restaurere gamle møbler og gjenstander har tatt opp en god del år til sammen av livet mitt. I tillegg til å jakte. Jeg kan ikke noe for det, men jeg elsker jakt så det har blitt noen gevir opp gjennom også, smiler han.

Gir nytt liv

Bergersen er også opptatt av gjenbruk, og opp gjennom årene har han sjeldent takket nei om noen har hatt treverk de skulle kaste. I stedet gir han dem et nytt liv.

– Folk har som regel spurt meg først om jeg ville ha det, og det har blitt noen tunge og lange fraktinger med treverk på meg, sier han lattermildt.

Men det er det verdt, for etter hundrevis og tusenvis av timer med finpussing av dyktige hender, har pensjonisten forvandlet de mest slitne gjenstander og møbler til blankpussede eller nymalte verk.

– Noe har jeg måttet lage selv for å erstatte en ødelagt del for eksempel. Og så har jeg jo denne båten her, som ble funnet drivende for mange år siden. Den måtte jeg virkelig jobbe mye med altså. Men jeg fikk den på vannet igjen også, jeg.

Nå er båten som ble produsert på Rana Båtfabrikk i 1965 bare en del av det dekorative på gårdsplassen, men han vet at han kunne fått den klar for vannet igjen om han visste at den fikk stå i fred. Hærverk er noe herk, og verre enn i gamledager, synes Bergersen.

– Det ble gjort pøbelstreker når jeg var ung også, men ting ble satt tilbake og ingen ting ble ødelagt, slik som det ofte gjør i dag, sier han.

18 kroner timen

Inne i det gamle fjøset har han pusset opp og laget et aldri så lite utsalgssted, fylt med de fineste håndverk av tre du kan forestille deg.

– Alt her er inne er til salgs. Jeg har pratet om at jeg har lyst til å arrangere en slags åpen dag her hvor folk kan komme å se og gjøre en god handel, eller rett og slett få til noe for å ha et ordentlig gårdsutsalg. Men jeg er ikke så god på å dra i gang slikt i min alder, så da må jeg nok ha litt hjelp, sier han og skynder seg å nevne at julestjerna i fjøsvinduet henger oppe hele året.

– Og det er ikke nødvendigvis fordi jeg er så glad i jula altså, men det er så koselig å komme forbi her når det er mørkt og se den lyse opp så fint.

Det kan nevnes at for brukskunst-håndverkene han selger og tar i mot bestillinger på, er det ikke betalingen som er mest verdt. For den blide og livsglade pensjonisten er det lidenskapen og gleden av å utnytte tresorten som gir mest.

– Jeg har lagt meg såpass lavt på pris, at jeg hadde vel hatt en timelønn på 18 kroner hvis vi skulle regnet på det, sier han humoristisk mens vi tusler videre og inn i hovedhuset.

Ikke artig å bli sint

Der strømmer lyden av musikk fra to solide høyttalere, det er nemlig noe Bergersen verdsetter høyt – både når han holder på ute i verkstedet, eller slapper av i huset. I stua står det ikke overraskende en høvelbenk, og noen kubbestoler.

– Det setet på den stolen her, det er spesielt. For her er det to forskjellige tresorter. Det er en spesiell furu, og så mener jeg å huske at det er osp.

Spisestuebordet, som har en massiv vekt på 200 kilo, måtte det tre mann til for å bære inn.

– Det er ikke noe artig å bli sint og skal slå i bordet med neven da, når ingen ting på bordet rører seg, sier han og ler.

700 år gammel bordpynt

– Og denne rokken her fikk jeg av en kompis, men da så den ikke sånn ut. Det var moren hans som hadde brukt den. Den var klar til å kastes, men jeg liker å overta slike ting. Slik som denne kommoden her, og det skapet der, sier han og peker.

De har vært med Glomma opp og ned i 40 år i en kjeller på Stai på grunn av flom gjennom tidene.

– Så innen vi kom ut derfra med det, var alle delene flatpakket omtrent. Jeg måtte skille mellom delene og hva som hørte til hvilket møbel. Man må vel være sprø oppi toppen for å sette i stand noe sånt noe, men jeg liker det. Du må være tålmodig i hvert fall, avslutter han mens han tar seg en kopp kaffe ved siden av en 700 år gammel bordpynt ved kjøkkenvinduet.

Se flere bilder av Oddvar Bergersens verk her: