Travle dager for Jorild

Jorild syr bunader og folkedrakter hele året. På 17. mai drar hun på piknik uten bunaden.

I den vesle portnerboligen på Maridal gård rett utenfor Magnor, driver Jorild Margaretsdotter Sæther systua Maridal Søm AS.

Det lille, men hyggelige rommet er fylt opp med bunader fra mange steder i landet.

– Det der er en trønderbunad, og det er herredrakten til Romeriksbunaden. Bak der har du damemodellen og denne kjenner du kanskje, det er Lunderbydrakten, sier Jorild da hun inviterer Mitt Eidskog inn i systua.

Utdannet bunadstilvirker

Det er her i den gamle portnerboligen på gården etter selveste margarinkongen Per Løken, at hun driver systue.

Interessen for søm har fulgt henne siden hun var liten og etter hvert ble det også et yrke.

– Jeg er utdannet bunadstilvirker, og har en del mer kursing i tillegg til det også, forteller hun.

Et svennebrev viser at hun var ferdig utdannet bunadstilvirker i 2017.

– Det har vært mange år med kursrekker ved Raulandsakademiet og andre steder, sier hun.

Før jobbet hun for en systue i Odalen, de siste årene har hun drevet eget firma.

– Jeg jobbet på en systue i Sør-Odal som heter Fjellrypa. Der sydde vi blant annet herrebunader for Tante Marie på Kongsvinger, forteller hun.

Men da hun flyttet til Magnor fant hun ut at reiseveien til Skarnes ble lang og hun tok spranget og satset på egen hånd.

– Det var noe jeg hadde tenkt på en stund, men det ble lettere å ta avgjørelsen da vi flyttet hit.

Og siden 2019 har Jorild drevet Maridal Søm AS.

Travle dager

– Er det greit om jeg arbeider litt mens vi snakker, spør hun underveis.

Det er travle dager nå rett før årets store bunad-dag og på sybordet foran henne ligger et bunadsskjørt som må repareres. Effektivt fjerner hun gamle sting i ullstoffet mens vi prater videre.

Undersøkelser viser at cirka 70 prosent av norske kvinner har en bunad. Og nå begynner også mennene å vise større interesse for å eie en bunad eller folkedrakt.

At bunad er populært, det merker Jorild. Ordrebøkene hennes fylles opp, og man må regne med å vente en stund på en nysydd bunad.

– Frem til neste vår er det helt fullt med nyproduksjon. Jeg kan ta på meg omsøm innimellom når jeg har tid. Men det er helt fullt når det gjelder nyproduksjoner.

Hun har også begynt å få bestillinger på bunader som skal være klare i 2027.

Jorild får mange henvendelser med spørsmål om hjelp til å sy om eller justere på bunader. Man finner gjerne ut at bunaden som passet for ett år siden, plutselig har blitt litt for liten eller for stor, eller at noe må fikses.

– Det er veldig smart å være ute så tidlig som mulig. Prøv gjerne bunaden på høsten og ta kontakt allerede da. Venter man til alle andre kommer på våren, da har toget dessverre gått. Hvert år må jeg si nei til veldig mange, for jeg klarer aldri å ta unna alle henvendelser som kommer om våren, sier hun.

Håndverk

Alt på bunadene til Jorild er håndverk. Det hun ikke lager selv som sølv, sko og broderier, har hun avtale med andre håndverkere og leverandører om hjelp til.

– Det er veldig mye håndsøm på en bunad, sier hun og viser frem stakken på en folkedrakt hun har stående på en skredderbyste.

– Alt på denne stakken er håndsydd, sier hun og viser frem det som må være tusener av små sting som danner et flott mønster.

Alt av søm gjøres i systua på Magnor, men broderiene setter hun bort.

– Jeg broderer kun til hjemmebruk. Å brodere er såpass tidkrevende at jeg ikke klarer å leve av det. Det tar rett og slett for mye tid. Men jeg har damer som broderer for meg som bor rundt om i distriktet her, forteller hun og fortsetter:

– Hun som broderer på Lunderby-bunadene for meg, har holdt på med bunadsbrodering siden hun gikk ut av husmorskolen og likevel så bruker hun en måned på broderiene til en bunad.

Næringen kan bli flinkere

Å kjøpe en bunad er en stor investering for mange, men Jorild setter det i et annet perspektiv.

– En bunad skal vare hele livet, og kanskje også i flere generasjoner,. Så om man fordeler det over år, så blir det et litt annerledes regnestykke.

Men hun ser at deler av bransjen setter bort bunad-produksjonen til utlandet for å holde kostnadene nede.

– Hos meg produseres jo alt lokalt. Det er norsk ull, det broderes i Norge og det sys og monteres her. Men veldig mange av bunadene som kjøpes i dag er både sydd og brodert i utlandet, dessverre.

Det hun reagerer mest på er at mange kunder ikke blir informert om at produksjonen skjer utenlands.

– Mange tenker de gjør det riktig og ordentlig ved å handle i norske butikker, men så blir de ikke informert om at bunaden ikke lages i Norge, det er jo det kjipeste. Bransjen burde bli flinkere til å informere, mener hun.

Økt interesse for å sy

Jorild tilbyr også kurs i søm, både bunadssøm og annen søm.

– Allerede helgen etter 17. mai skal jeg ha et kjolekurs på Kongsvinger, og til høsten holder jeg et kurs i montering av Lunderby-drakten. Et kurs i å sy kåper skal jeg også ha til høsten.

Kursene gjennomfører hun i samarbeid med Kongsvinger husflidslag.

Hun opplever en økende interesse i å sy selv og det er god påmelding til kursene.

– Jeg tror flere syns det er morsomt å skape noe selv. Vi har i hvert fall veldig god påmelding på kursene jeg har holdt. Og det er kjempeartig å se mestringsgleden hos kursdeltakerne når de får til ting.

– Til slutt så må jeg spørre, hvilken bunad bruker du selv på 17. mai?

– På 17. mai har vi for tradisjon å reise på piknik og da blir bunaden hjemme, sier hun og ler.