– Uten lidenskapen hadde det ikke vært mulig

Jan Christer Eriksson («Chirre») har to steder han tilbringer tid. Hjemme og i ishallen.

Etter å ha jobbet 21 år på ABAS på Skotterud søkte Jan Christer Eriksson («Chirre») på jobben som daglig leder i KIL ishockey. Det gjorde han i helt siste time.

– Det var vanskelig å gå fra en trygg jobb til å jobbe i en idrettsklubb. Så visste jeg også at det jeg eventuelt gikk til var en hverdag hvor det ville være mye jobb.

– Jeg må takke Stine som holder ut med meg og hockeyen. Det skulle bli mindre etter slutta å spille i Sverige, men det er ikke akkurat like hockey nå heller.

Mye jobb har det blitt, og det er nok ikke en stilling som alle kunne tatt på seg, forteller han.

– Uten lidenskapen så hadde det ikke vært mulig å ha en slik jobb.

Pekka Lindmark som forbilde

Drivkraften og lidenskapen for hockey har han alltid hatt. Helt siden oppveksten på Magnor.

– Den gangen det var ordentlig vinter så kunne vi stå på skøyter på vegen på Magnor.

Midt inne i et Boing-blad så var det noen sider hvor keeperen Pekka Lindmark fortalte litt om hvordan man skulle stå i mål, med instruksjoner.

– Da prøvde jeg å øve på de bevegelsene hvor som helst jeg kunne.

Etter de ti første årene flyttet familien til Kongsvinger. Men på videregående valgte en av hans brødre å gå på skole i Sverige. Hvor «Chirre» snart fulgte etter.

– Man fikk mer stipend av å gå på skole i Sverige. Så skadet det heller ikke at man fikk varm lunsj heller.

3. året prøvde ha seg med å spille hockey i den svenske byen. Etter litt gikk han videre fra Charlottenberg til Arvika. Her ble han i en sesong.

– Jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde meg en sesong til i Arvika. Jeg merket at i løpet av året så begynte jeg å ta nivået mer og mer. Så det hadde vært spennende å se hvordan det hadde gått om jeg hadde prøvd.

– Men det har vært morsomt å være med på å få Kongsvinger på kartet som en hockey-by.

Kom hjem

For i hjemklubben så var det spennende ting på gang. Sesongen 2002/2003 holdt Kongsvingers ishockey-lag på å rykke ned, men de beholdt plassen i andre divisjon.

Klubben tok den gangen et valg. De skulle ikke være med i noen nedrykkskamp i tredje divisjon, men heller satse mot å komme seg oppover i systemet. Med trener Rune Gulliksen trengte laget en keeper, og de tok kontakt for å prøve å få Eriksson tilbake i Kongsvinger-drakt. Han hadde også fått tilbud fra Lørenskog som allerede var i 1. divisjon. «Chirre» endte derimot med å komme hjem.

– Jeg ble solgt inn på prosjektet, forteller Eriksson.

Han var blant en rekke spillere som ble presentert for Kongsvinger i den nye satsningen, og resultatene kom fort. På første forsøk ble det opprykk til første divisjon.

Eriksson ble så et fast vokter av målet i Kongsvinger, men skader plaget den tidligere målvakten. Etter at sesongen var ferdig i 2007 entret han ikke isen før i 2012/13 sesongen.

– Det var faktisk en av mine beste sesonger i mål, forteller han.

Men etter sesongen var det igjen problem med ankelen.

– Da sa doktoren til meg «Enten så kan du drive med idrett, eller så kan du jobbe. Og jobbe må du».

– Jeg hadde da ikke så mye valg, sier Eriksson.

Det ble dermed hans siste sesong som målvakt, og et og et halvt år etter så var han ikke involvert med klubben på noe som helst vis. Han tok på seg roller som lagstrener for noen yngre lag, men det var ikke noe som passet Eriksson.

– Jeg har ikke sympati for utespillere, skal jeg være trener så er det dermed kun keeper-trener, sier han.

Så potensialet

Før første sesong på Norges nest øverste nivå ble det gjort store endringer i klubben. KIL ishockey ble gjort om til Kongsvinger Knights, og Eriksson husker godt da klubben presenterte den nye logoen på Vinger hotell.

– Jeg husker jeg ble overrasket over hvor mange som kom for å få med seg det, og da tenkte jeg at Kongsvinger absolutt kunne bli en hockey by.

Det potensialet hjelper også på drivkraften til å jobbe som daglig leder. I sitt tredje år i stilingen har han oversett kronekamper som har fått rundt 1500 tilskuere i både første og andre divisjon.

– Kongsvinger som by fortjener ikke å ha en klubb i andre divisjon. Det er for stor hockey-interesse her for det.

Derfor har målet vært siden han kom inn å klare og etablere klubben på Norges nest øverste nivå. Og noe av det vanskeligste er å klare opprykket. For å få til det hentet de i fjor inn hjelp. Fem Storhamar legender tok på seg KIL-drakta, deriblant Christian Larrivée.

– Vi hadde også lyst til å skape litt blest, og da jeg møtte de kjente jeg ble litt starstruck. Larrivée er kanskje tidenes spiller i norsk Eliteserie og han fikk vi til å spille for oss på Kongsvinger. Det var stort.

– Igjen viste det også interessen da. Det er ikke mange klubber som får over 800 tilskurere på en onsdag i andre divisjon i ishockey.

Håper mange tar turen

Målet om å rykke opp klarte klubben. Det langsiktige målet er å etablere seg godt i første divisjon, men de har som ventet fått det tøft i årets sesong i første divisjon.

– Det var mange som syns det ble kjedelig å se oss vinne nesten alle kamper med store sifre. Etter opprykket har det blitt mye jevnere kamper, men taper man for mange av de også, så mister folk interessen da også.

I helgen kommer Viking/Bergen, Tromsø og Hasle-Løren på besøk til Kongshallen. To av lagene skal spille første divisjonshockey neste sesong.

Selv har han nesten ikke rukket å tenke på kampene enda på grunn av andre arbeidsoppgaver. Men når pucken droppes fredag, kommer nok nervene til å være i høyspenn. Han håper å se at Kongsvinger igjen kan vise seg som en hockey-by.

– Publikum skaper sin egen ramme. Så håper vi at så mange som mulig tar turen til hallen i helgen.