Her er historien bak pinsen
I helgen er det pinse. Det meste er stengt og på mandag har du fri. Men hvorfor? Her er historien bak pinsen.
Pinsen er en av de eldste og mest fargerike høytidene i kristen tradisjon. Den oppsto, i følge bibelen, etter en dramatisk hendelse i Jerusalem 50 dager etter påske for nesten to tusen år siden.
Det var en hendelse som skulle omforme en liten gruppe disipler – senere kjent som apostlene- til en stor bevegelse, og som sørget for at deres budskap relativt raskt skulle spre seg over hele verden.
I følge bibelen var den lille gruppa med menn samlet i et hus da det snåle skjedde. En kraftig lyd fylte plutselig rommet de satt i, og over hodene deres viste det seg noe som lignet flammende tunger. I samme øyeblikk begynte apostlene å snakke på språk de aldri hadde lært.
For apostlene ble det et vendepunkt: De mente meget bestemt at Den hellige ånd hadde kommet over dem– og ga dem mot, språk og retning.
Før opplevelsen var disiplene mest å regne som en liten, litt forsiktig vennegjeng som holdt seg for seg selv. Etter hendelsen stormet de ut i gatene, og begynte å forkynne for alle som ville høre på.
Denne konkrete hendelsen regnes altså som starten på den kristne kirke, og derfor omtales pinsen ofte som kirkens fødselsdag.
PENTEKOSTE
Navnet pinse kommer fra det greske ordet pentekoste, som betyr «den femtiende». Høytiden faller nemlig alltid 50 dager etter første påskedag, også i vår tid
Selv om pinsen ikke har like sterke tradisjoner som jul og påske, har den satt spor i norsk kultur. I flere bygder, også i Glåmdalsdistriktet, var det i gamle dager vanlig å ta inn bjørkekvister og pynte både hus og fjøs. Skikken ble kalt pinsegrønt, og symboliserte nytt liv – både i naturen og i troen.
Noen pyntet til og med dyrene med løv før de ble sluppet på sommerbeite. En slags grønn velsignelse for sesongen som lå foran.
Mattradisjonene var mer varierte. Pinsen var en festhelg, og menyen i Norge besto i gamle dager gjerne av vårens ferske råvarer, lam eller kalv, rømmegrøt og spekemat
I tillegg var pinsen en populær tid for bryllup, bygdefester og markeder. Våronna var ofte unnagjort, og folk hadde tid til å feire.
LANGT FLERE FRIDAGER FØR
Men du lurer kanskje fremdeles på hvorfor vi har fri på mandag? Vel, pinsen er som sagt en av de eldste kristne høytidene vi har, og dagen har faktisk vært helligdag i Norge helt siden middelalderen. Tidligere hadde vi langt flere kirkelige fridager, men på 1700- og 1800‑tallet ble mange av dem fjernet i store helligdags-reformer da myndighetene mente kalenderen vår var altfor full av «unyttige» fridager.
Men pinsen turte ingen røre ved. Man skroter ikke kirkens fødselsdag typ. Derfor er 2. pinsedag en lovfestet fridag fremdeles.
