Fallviltleder: – Vinterhogst langs veiene øker faren for trafikkulykker

Per Toni Grundt, leder for fallviltgruppen i Eidskog, reagerer på at Innlandet fylkeskommune rydder kvister og kjerr langs fylkesveiene midtvinters. Han mener tiltaket trekker elgen nærmere veiene og øker risikoen for trafikkulykker. Fylkeskommunen sier at arbeidet gjøres for å bedre trafikksikkerheten.

Den siste tiden har Mitt Kongsvinger og Mitt Eidskog blitt kontaktet av lesere som reagerer på at Innlandet fylkeskommune sine entreprenører driver med hogst og rydding av kvister og kjerr langs fylkesvegene i Kongsvinger og Eidskog midtvinters.

Elgen trekker mot vegen

En av de som har reagert er Per Toni Grundt, leder for fallviltgruppa i Eidskog kommune. Han mener hogsten langs vegkantene på denne tiden av året kan få mer elg til å trekke nærmere vegen og at dette kan føre til trafikkfarlige situasjoner.

Han og hans kolleger i fallviltgruppa er stadig vekk ute for å avlive eller lete etter vilt som har hatt sammenstøt med bilister, og vinteren er tradisjonelt en tid på året med mange slike oppdrag.

– Etter en vinter med en lang kuldeperiode og en del snø, så er det naturlig at elgen trekker dit det er lett tilgang på mat, sier Grundt, og nevner folks hager, sjøkanter og vegkanter der det vokser vierkjerr og andre busker.

I 2025 måtte fallviltgruppa i Eidskog rykke ut 137 ganger på oppdrag der det hadde vært sammenstøt mellom vilt og trafikanter. I tillegg var jegerne ute seks ganger etter at vilt ble kjørt på av toget i Eidskog.

Annen årstid

Grundt mener ryddingen bør gjøres sommerstid da viltet da har rikelig tilgang på mat i skogen og er mindre i bevegelse.

– Det er i utgangspunktet et bra tiltak, men det gjøres på feil tidspunkt av året. Om man hadde gjort dette på sommeren så hadde ikke viltet kommet etter for å lete etter mat. Da hadde den hatt nok mat inne i skogen, forteller Grundt.

Fallviltlederen har selv vært ute for å se på hogsten som er utført og har selv sett elg som har beitet på kvisten som blir liggende igjen.

– Selv om entreprenøren samler sammen den største kvisten, så blir ofte de minste greinene og skuddene liggende igjen, og dette liker elgen, forteller Grundt.

Lokal kunnskap

Grundt mener de lokale fallviltgruppene sitter på viktig informasjon som også andre kan ha nytte av til trafikksikringsarbeid.

– Vi kjenner til de farlige krysningspunktene og vet hvor det oftest smeller. Viltet er egentlig ganske enkle å forstå bare man har observert det en stund. De er «vanedyr» og krysser ofte på de samme plassene og det vil man også kunne se hvor er ved å studere kartene på hjorteviltregistreret der sammenstøtene er registrert, eller snakke med oss, sier han og fortsetter:

– Vi kan gjerne stille til en befaring sammen med fylket, noe vi også har gjort tidligere i samarbeid med Statens vegvesen om riksvegen.

Han viser til tidligere prosjekt som har skjedd i samarbeid med veientreprenørene

– Tidligere ble viltet langs fylkesveg 21 foret vinterstid for at det ikke skulle trekke mot vegen. Nå har dette blitt forbudt på grunn av frykt for skrantesyke. Fallviltgruppa i Eidskog har også tidligere ryddet farlige punkter langs riksveg 2 for kvist og kratt i god tid før vinteren i samarbeid med grunneier og veientreprenørene, sier Per Toni Grundt, leder for fallviltgruppa i Eidskog.

Ryddes bort

Einar Søberg, senior kommunikasjonsrådgiver i stab for samferdsel i Innlandet fylkeskommune, skriver til Mitt Eidskog at arbeidet som gjøres i det som kalles vegens frie rom, pågår i hele fylket langs mange fylkesveger vinterstid for å bedre sikt og trafikksikkerhet.

– Dette arbeidet gjøres om vinteren som følge av kapasitet og fordi trærne er i vinterdvale og ikke har blader, skriver han, og forteller videre at kvisten enten vil bli fraktet bort eller kuttet opp til flis på stedet. Søberg legger også til at det kan være tilfeller der dette arbeidet ikke vil skje på samme dag som hogsten.

Hindrer matfatet til elgen

Arbeidet som gjøres skal også forebygge at trær og greiner faller ukontrollert ned på grunn av snøtyngde, og det bidrar også til raskere opptørking av vegen etter nedbør.

– Men det at publikum mener at elgen beiter på dette, er det noe dere tar med i vurderingene deres for når arbeidet skal gjøres?

– Entreprenørene etterstreber å ha en rasjonell drift, og det blir flyttet eller kuttet opp så fort det lar seg gjøre i deres driftsopplegg. Vi er ikke kjent med at det har skjedd viltulykkker som følge av dette ennå. Det kan også nevnes at det å fjerne trær/grener innenfor vegens frie rom hindrer at matfatet til vilt flytter seg nærmere vegen, avslutter Einar Søberg i Innlandet fylkeskommune.