Fortsatt store forskjeller i kommune-Norge

Regjeringen setter av mellom 3,5 og 4 milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene neste år. Men mye av det blir spist opp av eldrebølgen. I Eidskog er ordfører Kamilla Thue skuffet over at det ikke satses mer på kommunene.

– En tredel av kommunene har fortsatt økonomiske utfordringer som de må håndtere. Derfor er det viktig for oss at de både har forutsigbare økonomiske rammer, og at vi gjør grep som gjør det lettere for kommunene å klare omstillingen framover, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Forrige tirsdag la han frem de økonomiske rammene for kommunene og fylkeskommunene for neste år.

De ser slik ut:

* Kommunene og fylkeskommunene kan planlegge for at de totalt får mellom 3,5 og 4 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2027.

* Men av denne summen spises 3 milliarder kroner opp av økte utgifter på grunn av endringer i demografien – først og fremst gjennom at befolkningen blir eldre.

* Dermed sitter kommunene igjen med mellom 500 millioner kroner og 1 milliard kroner ekstra neste år.

– Det er viktig å minne om at dette legges oppå det som har vært en historisk vekst i frie inntekter i 2025 og 2026, sier Skjæran.

180 kroner ekstra per innbygger

I kommunene møtes bevilgningen med skuffelse.

– Ordførere i kommuner og fylkeskommuner hadde forventet mer. Dette er ikke mye å rope hurra for, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom øker med en halv til en milliard kroner, justert for demografiske endringer. Samtidig justeres anslaget for kommunesektorens handlingsrom i 2026 opp med en halv milliard kroner.

– Det betyr mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger. Det er klart at det fortsatt blir krevende for kommunesektoren. Vi står i historisk store omstillinger, og mange sliter med å levere viktige tjenester. Dette budsjettopplegget endrer ikke det bildet, sier Helgesen.

Det er fortsatt et gap mellom de oppgavene og kravene kommunene og fylkeskommunene møter, og det handlingsrommet de får til gjennomføringen, mener Helgesen.

For Eidskog sin del er rammen oppjustert med cirka 800.000 kroner eller cirka 130 kroner ekstra per innbygger.

Thue enig med Helgesen

Eidskogs ordfører Kamilla Thue (Ap) er bekymret for det hun kaller strekken i det kommunale laget. Hun viser til at de største bykommunene i landet leverte milliardoverskudd i 2025, mens de mindre kommunene drifter i minus.

– Fire av største bykommunene i landet har gått med kjempeoverskudd i 2025, etter et tungt år i 2024. De leverer til sammen et overskudd på over 5 milliarder kroner, samtidig som de ikke benytter det fulle potensiale innenfor eiendomsskatt. Samtidig er det samlede underskuddet for hele kommune-Norge er i underkant av to milliarder. Det sier noe om de store forskjellene i Kommune-Norge, sier ordføreren. Det ble tatt viktige grep for to år siden, men det var ikke nok.

Nå setter hun sin lit til at det kan komme endringer når proposisjonen skal behandles i stortinget. Hun håper på både økt rammetilskudd og på endringer i forhold til ressurskrevende tjenestemottakere.

– Både å fjerne aldersgrensen, men også andre tiltak som kan spisse ordningen slik at det kommer de som trenger det mest til nytte, sier Thue.

– God utvikling

Norske kommuner har lagt bak seg noen svært krevende år økonomisk, blant annet på grunn av høy prisvekst. Regjeringen har derfor vært nødt til å legge mer penger på bordet for at budsjettene skulle gå opp.

– 2024 var et veldig, veldig vanskelig år for kommunene, med et samlet netto driftsresultat for sektoren på bare 0,1 prosent. I 2025 var vi på 2,5 prosent, altså godt over det anbefalte nivået på 2 prosent, sier statsråd Skjæran.

– Betyr det at kommuneøkonomien er friskmeldt?

– Det vi kan si, er at tallene fra i fjor viser at vi har hatt en veldig god utvikling.

En viktig forklaring til fjorårets overskudd er at det ble kuttet betydelig blant annet i vikarbruk, overtid og investeringer, påpeker Helgesen.

– Likevel gikk hver tredje kommune i minus. Mange har brukt opp sparepengene, og mange drifter med tung gjeldsbyrde, sier hun.

Vil kutte detaljstyring

Kommunalministeren er tydelig på befolkningsendringene er den største utfordringen kommunene har framover.

– Det blir en ganske voldsom vekst i tjenestebehovet innenfor helse og omsorg. Samtidig som veldig mange kommuner faktisk får tilgang på færre i yrkesaktiv alder i årene framover, sier han.

Derfor har regjeringen gjort det til en hovedoppgave å lette på den statlige detaljstyringen for kommunene, ifølge Skjæran.

– Det å gi kommunene et større handlingsrom for å klare den omstillingen de må gjennom – uansett hvor mye penger vi legger på bordet – det er like viktig for oss, sier han.

Eidskog i forkant

Ordføreren i Eidskog mener det er krevende for kommunen som ligger i forkant av den demografiske utviklingen det snakkes om og at dagens system baserer seg på et gjennomsnitt som ikke treffer godt nok for en kommune som Eidskog.

Dagens regnemodeller gjør at lite gjennomsnittlige kommuner som Eidskog kommer dårlig ut på flere parametere, mener Thue. Samtidig er hun åpen på at det ikke er en unnskyldning for kommunens svake økonomiske resultater.

– Det er vel ingen som vil påstå at man er gjennomsnittlig. Men min hypotese er at det er vanskeligere for oss å gå i driftsbalanse og levere gode tjenester enn det er for de fleste andre norske kommuner fordi utfordringene er større, kommer tidligere og pengene ikke følger med, sier hun.

Kutter krav

I kommuneproposisjonen kommer det flere grep for å forenkle for kommunene:

* Regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.

* Lempe på kompetansekravene for lærere

* Fjerne øremerkingen på ytterligere åtte statlige tilskudd, som totalt utgjør rundt en halv milliard kroner

* Sammenslåing av flere tilskudd for å gi økt handlingsrom. * Forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser

Positive til flere av grepene

Kommunestyret i Eidskog har behandlet flere av forslagene som kommunalministeren la frem i forrige uke. Blant annet støttet et kommunestyret opphevelse av kompetansekrav i helse- og omsorgsloven. Mens et enstemmig kommunestyre ikke støttet en endring av lærernormen.

Når det kommer til forslaget om å fjerne øremerkingen på flere statlige tilskudd er Thue i utgangspunktet positiv. Men noen av tilskuddene ønsker Thue å holde utenfor «pakken».

Kommunen har gjort beregninger som viser at de vil tape flere titalls millioner kroner på en innlemmelse av tilskudd for ressurskrevende tjenester.

– Det er snakk om i underkant av 30 millioner kroner basert på fjorårets tall. Om det går inn i ramma så vil det være umulig å få dekt opp ved økt rammetilskudd, forteller Eidskog-ordføreren.

Vil ha robek-endringer

Videre foreslår regjeringen også endringer i robek-systemet, som setter kommuner under statlig administrasjon dersom de har dårlig økonomistyring.

27 kommuner er i dag inne i denne ordningen.

– Vi vil utvide denne ordningen til også å handle om andre typer styringsutfordringer. Hvis en kommune har vesentlig svikt i å gi lovpålagte tjenester til innbyggerne, så ønsker vi å ha et system for oppfølging av det.

Regjeringen vil også gi statsforvalteren flere verktøy i oppfølgingen av robek-kommuner.