Nyvalgt nestleder vil gjøre bygdekvinnene enda mer synlige i Hedmark

Eidskogingen Veslemøy Tveter Alm er valgt til ny nestleder i Hedmark Bygdekvinnelag. Hun går inn i vervet med et brennende engasjement for beredskap, rekruttering av yngre medlemmer og synliggjøring av bygdekvinner over hele fylket.

– Jeg har sittet som sosiale medier-ansvarlig og vært tett på så å si alle ledd, arrangementer og prosesser nettopp for å formidle det vi driver med, forteller Alm. Nå tar hun steget inn som nestleder, men har ingen planer om å slippe taket i formidlingen:

– Jeg elsker å jobbe med digital formidling og håper jeg kan få fortsette med det.

Beredskap og egenberedskap

Hedmark Bygdekvinnelag omfatter 33 lokallag, fra Eidskog i sør til Tynset og Dalsbygda i nord, og Alm er tydelig på at de store avstandene krever både tilstedeværelse og tillit til de lokale kreftene.

– Det er en fin balanse mellom å støtte opp og å ha full tiltro til at man ikke kan være med på alt som skjer, for det er mange aktive lag, så det skjer noe hele tiden, understreker hun.

Beredskap og egenberedskap er et tydelig satsingsområde fremover. Alm mener bygdekvinner alltid har vært beredskapsressurser, lenge før begrepet ble moderne.

– Bygdekvinner har gjennom all sin tid vært både bærekraft og beredskap i seg selv, levd nøysomt, tatt vare på det man har og hjulpet andre. Nå er vi anerkjent som beredskapsorganisasjon fra øverste hold, og det setter vi veldig pris på, påpeker hun.

Norges bygdekvinnelag ble 6. mai 2025 formelt anerkjent som en beredskapsorganisasjon. Gjennom denne anerkjennelsen blir organisasjonens praktiske matkunnskap, lokalkunnskap og lokale nettverk løftet frem som verdifulle bidrag til totalberedskapen i Norge.

Målet i totalberedskapens år 2026 er at alle de 33 lokallagene i Hedmark skal ha skrevet beredskapskontrakt med sin kommune.

Generasjonskompetanseoverføring

Den nye leder-duoen i Hedmark Bygdekvinnelag med Veslemøy Tveter Alm som nestleder og Oddrun Merete Sagevik som leder, understreker i en post på Facebook at de ser frem til å ta fatt på oppgavene som venter, i tett samarbeid med medlemmer, lokallag og samarbeidspartnere. De peker på at verdien av lokale råvarer, tradisjonell kunnskap og fellesskap på tvers av generasjoner skal løftes ytterligere fram, samtidig som bevisstheten rundt egenberedskap styrkes. Dette kaller de generasjonskompetanseoverføring.

Rekruttering av nye generasjoner inn i organisasjonen er Alms hjertesak. Hun er særlig opptatt av å få overført det hun kaller «livsviktig kompetanse» til yngre medlemmer:

– Det er en organisasjon som innehar en enorm kompetanse, men hvis vi ikke får formidlet den nedover i generasjonene, så forsvinner den. Det er hovedgrunnen til at jeg er bygdekvinne, understreker Alm.

Hedmark er nå det distriktslaget i landet med flest medlemmer under 40 år, noe hun mener henger sammen med at de både holder på tradisjonene og samtidig tilpasser seg tiden vi lever i.

Identitet og stolthet

For Alm handler rekruttering også om identitet og stolthet. Hun forteller om bygdekvinnelagets slagord «stolt bygdekvinne – rak i ryggen og puppa fram», som pryder kaffekoppen hun og mange andre bruker på møter og samlinger.

– Det handler ikke om å vise frem puppa, men om å stå stødig og rak i ryggen. Jeg brukte mange år på å identifisere meg som bygdekvinne, men nå blir jeg bare stoltere for hver gang noen kaller meg det, reflekterer hun.

Satsingen på sosiale medier er en viktig del av strategien for å nå nye grupper. Hedmark Bygdekvinnelag er aktive på YouTube, Facebook og Instagram – og nå også på TikTok, gjennom ungdomskanalen «Stikling Studio», der unge jenter lærer å lage mat og dele kunnskapen videre.

– Det å gjøre tradisjonen gøy og relevant, og å møte ungdommen på de plattformene de faktisk bruker, er avgjørende hvis vi skal lykkes med rekrutteringen, fastslår Alm.

Avslutningsvis innrømmer Alm at vervet og oppgavene hun har i distriktstyret tar det meste av hennes kapasitet til frivillig engasjement, men at hun på sikt ønsker å kunne bidra mer på hjemmebane sammen med eget lokallag.

– Jeg føler at jeg kanskje er litt fraværende. Men samtidig så er det en takhøyde i Eidskog bygdekvinnelag som gjør at man blir tatt hjertelig imot de gangene man sier at man kan, sier hun og fortsetter:

– Og det tenker jeg er nøkkelen. For å få med de unge, så er det ikke sånn at du må være med på alt hele tiden for det er ikke mulig når du er ung, satsende med småbarn og livet skjer litt fra dag til dag. Den takhøyden om at det alltid er rom for at alle kan være med når det passer, den er viktig, avslutter Veslemøy Tveter Alm.