På pilegrimsvandring med skolebarna i Eidskog

I løpet av sju skoledager har elevene ved Skotterud skole, Magnor skole og Eidskog Montessoriskole vært på pilegrimsvandring langs Glåmdalsleden gjennom kommunen.

Hvert år går hvert klassetrinn hver sin etappe, som til sammen utgjør Glåmdalsledens start fra Riksrøys 56 på Vestmarka til Åbogen. Etter endt skolegang på barneskolen har elevene dermed gått hele leden som går gjennom kommunen.

Kontaktlærer for 4.trinn ved Magnor skole, Even Hansen, er veldig fornøyd med opplegget.

– Jeg syns det er veldig fint at vi har mulighet til å gå en etappe hvert år, sånn at det ikke blir det samme flere ganger. Og at det er litt forskjellig hva man opplever på hver etappe, sier Hansen.

Han startet som kontaktlærer for 1.klasse for fire år siden, og har dermed fått være med å gå hver etappe fra 1.trinn til 4.trinn. Han forteller om stort engasjement fra elevene.

– Det virker som om de gleder seg hvert år. De prater om når skal vi gå pilegrimstur og de husker fra år til år med disse perlene og de forskjellige tingene vi skal tenke på. Så husker de hvor vi stoppa og hva vi prater om når vi får besøk av Mona i klassen først, forteller Hansen.

Diakon Mona Teresa Vandrer har sammen med 1.-4.-trinn tilbrakt fire fine dager på pilegrimsvandring sammen med skolebarna, før kapellan Ole Gustav Klevberg tok over pilegrimsstaven og gikk med 5.-7.trinn.

– Vi har holdt på i ti år med å gå pilegrim med skoleklassene. Da var det litt sånn revitalisering av det med pilgrim. Man starta å gå pilegrim i Norge for 1000 år siden, og så var det da en pause fra 1500-tallet, og så har dette kommet veldig tilbake i fra 1990-tallet og utover. Da var det mange som ble opptatt av det, og det gjorde kirka og spesielt historielaget her i Eidskog. Så de hadde en første åpning kan man kanskje si, av Glåmdalsleden gjennom Eidskog da i 2016. Da begynte man å gå med skoleklasser og tenkte at det kunne være et fint sånn skole/kirke-samarbeid, at skoleelevene kunne gå gjennom egen kommune, forteller Vandrer.

En ytre og en indre vandring

Vandrer forklarer at det som skiller en pilegrimsvandring fra en annen tur, er at det er både en ytre og en indre vandring. Den ytre vandringen handler om terrenget de går i og hvordan kroppen beveger seg på veien og i naturen. Den indre vandringen handler om hvorfor de gjør det og hva som skjer i hodet og i hjertet mens de går.

– Det er litt annerledes enn i middelalderen. I middelalderen gikk man jo ofte for å få tilgivelse, tillatelse eller helbredelse, da var det liksom en allmektig gud som bestemte alt. Så da var det han man skulle blidgjøre. Men hvorfor begynte folk bare å gå på 1990-tallet igjen, hva er det de søker, hva er det de vil? Og da fant de ut at det var sju veldig sentrale nøkkelord som de knytta til det med pilegrim, forklarer Vandrer.

Disse sju nøkkelordene er forbundet med pilegrimskransen som ble utviklet ved Pilgrimcentrum i Vadstena i Sverige, hvor de sju perlene i kransen står for hvert nøkkelord. Disse sju nøkkelordene er frihet, enkelhet, stillhet, bekymringsløshet, langsomhet, åndelighet og til slutt felleskap og deling. Denne kransen bruker Vandrer nå for å ledsage elevene gjennom pilegrimsvandringen.

– Jeg ble kjent med denne kransen da jeg var i Vadstena, og det var jo helt glimrende, jeg tenkte sju perler, sju trinn. En perle til hvert klassetrinn. Så dette er mye av den indre vandringen vi snakker om nå, forteller Vandrer.

Bekymringsløshet og livsmestring

Hvert klassetrinn har altså fokus på et av disse nøkkelordene, og sammen prater de om dette både før vandringen og underveis. Når Mitt Eidskog møter Vandrer har hun nettopp avsluttet pilgrimsvandringen med 4.trinn, og forteller at nøkkelordet på denne etappen har vært bekymringsløshet.

– Vi har prata litt i dag om det å være bekymra og hvordan vi kan frigjøre oss fra bekymringene. Så vi har blant annet plukka opp en stein mens vi gikk her, og så har vi snakka med den steinen om det som er litt sånn tungt, vondt og vanskelig, alle har hatt hver sin, og så har vi kasta hele den steinen i fra oss og så sier vi nå kan det bli igjen her, sier Vandrer.

Vandrer understreker at selv om dette er et samarbeid mellom kirken og skolen, bruker de ikke tid på trosopplæring og formidling av kristen tro. Før elevene setter ut på sin pilegrimsvandring, besøker Vandrer klassene og forteller litt om middelalderpilegrimen og hvorfor han gikk. Videre forteller hun elevene om hvorfor man går pilegrim i dag og knytter det til pilegrimskransen.

– Dette er jo livsmestring, dette handler jo om livet. Før var det jo veldig sånn kristen betoning i forhold til det med å gå, men dette handler om livet som sådan, og jeg tror at de her nøkkelordene er det mange voksne som lengter etter i livet sitt, forklarer Vandrer.

Takknemlig for arbeidet som gjøres med leden

Vandrer har vært med på pilegrimsvandringen med skolene i fire år, og berømmer Jorunn Engen fra Eidskog museums- og historielag, som har vært en stor pådriver for å få i stand Glåmdalsleden.

– Jorunn Engen er jo et rivjern uten like. Hun har gjort veldig mye av registreringen av leden, og fått godkjenning av samtlige grunneiere. Så når vi skal ut og gå nå så tok jeg kontakt med Jorunn og sa at nå, første uken i mai, skal vi ut og gå, så da er det hun og hennes frivillige, som er sånne stifaddere, som er ute og går og ser at det er merka og at ting er i orden da. Så det er vi kjempetakknemlige for at noen holder det vedlike, roser Vandrer.

Engen var selv med å gå pilegrimsleden med skolene da dette startet opp i 2016.

– Det er veldig positivt at kirka lager et opplegg og at ungene da får gå sånne etapper, det er egentlig helt unikt. Det er et veldig ålreit opplegg. Det er jo også da å utnytte dette som en ressurs, kan man si, at man kan vise til at det er ikke bare fra Oslo til Nidaros pilegrimen har gått, men at de har gått i andre områder. Så det er bakgrunnen for at vi starta opp med dette arbeidet da, sier Engen.

Tidligere i år mottok Glåmdalsleden 85.000 kroner fra Innlandet Fylkeskommune. Dette er midler som skal brukes til ytterligere skilting av Glåmdalsleden, som går gjennom Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Planen videre er å forbinde Glåmdalsleden med Østerdalsleden i Elverum, forteller Engen.

– Da er det meninga at vi skal kombineres med Østerdalsleden, og der jobbes det nå i Elverum for at de kommer fram til Våler. Så da blir det en kombinasjon fra høsten av hvor det blir sammenhengende helt fra Lurö i Vänern i Sverige, til Glåmdalsleden og opp til Nidaros, forklarer Engen.