Mitt Eidskog
7 minutter lesetid

Unge gründere gir avfall nytt liv

Gjennom arbeidslivsfag har elever på Eidskog ungdomsskole startet egne bedrifter med fokus på gjenbruk, miljø og marked. Nå håper de både å tjene penger og bevise at ideene faktisk fungerer i praksis.

– Vi kom på ideen ved å egentlig slå sammen jakt og fiske da, sier 15 år gamle Linus Rudberg.

Han og kompisene Fabian Persson (15) og Noa Pedersen (16) har etablert en elevbedrift. De tar gamle riflepatroner, og gir dem nytt liv som fiskesluk.

Guttene henter brukte riflepatroner på Revlemoen skytebane. De forteller at de på skytebanen er glade for at patronene kan brukes til noe nyttig.

– Det er bedre at de kan bli til sluk enn at de ligger i skogen, og det er mer miljøvennlig, sier Pedersen.

Effektiv produksjon

Produksjonen av fiskeslukene går fort. De forteller at de har utviklet en effektiv måte å jobbe på, og at de kan lage et sluk på fem minutter når de samarbeider.

Patronene til venstre blir til fiskesluk.
Patronene til venstre blir til fiskesluk. — Foto: Marie Thue Humborstad

Det begynner med at de kapper tennhetten. Så slår de hylsen flat, og gir den riktig form. Deretter må de bruke vinkelsliper til å finpusse kantene.

De siste stegene er å borre hull, og sette på kroken. Så skal slukene farges.

Fremover har guttene ambisjonene klare.

– Det hadde vært moro å tjene noen penger, og klare å få fisk på slukene selv, sier Rudberg.

Miljøvennlige duftlys

Dette prosjektet foregår gjennom arbeidslivsfag på Eidskog ungdomsskole. En annen gruppe som har hatt fokus på å være miljøvennlige består av Telma Lovise Langbrumoen (15), Mathilda Furuseth (15), Vilde Aurora Delbekk (15), Nanna Håkerud (15) og Pernille Ellingsen (15).

Telma Lovise Langbrumoen, Vilde Aurora Delbekk, Nanna Håkerud og Mathilda Furuseth jobber sammen for å lage duftlys de kan selge videre.
Telma Lovise Langbrumoen, Vilde Aurora Delbekk, Nanna Håkerud og Mathilda Furuseth jobber sammen for å lage duftlys de kan selge videre. — Foto: Marie Thue Humborstad

– Vi tar imot gammel og ubrukelig stearin, som vi har fått av folk rundt omkring. Så smelter vi det til nye duftlys, forteller Langbrumoen.

Saken fortsetter etter annonsen

Selv om det kan virke lett å lage duftlys, så har jentene jobbet sammen for å få jobben til å gå lettest mulig.

Stearinlys restene må hentes, hakket i små biter og så smeltes. Dermed må lysene tilføres duft og farge, for å så legges i former.

– For å kvalitetsikre lysene har vi brent prototyper. Vi ønsker å selge et bra produkt, sier jentene.

Det tar tid å lage duftlys, men det er lettere når hvert medlem bidrar til prosessen.
Det tar tid å lage duftlys, men det er lettere når hvert medlem bidrar til prosessen. — Foto: Marie Thue Humborstad

Har de yngste og eldste som målgruppe

En annen gruppe produserer skoknekter av resirkulerte materialer. Med denne skal det være lettere å «chippe» av seg skoene. To av guttene bak produktet er Alexander Gulbrandsen (16) og Kristoffer Berg Johansen (16).

– Vi så mange slike ble solgt på nettet, så vi tenkte at vi solgte en billigere versjon, så ville vi garantert få solgt produktet, forteller Berg Johansen.

Målgruppen deres er barnehager og den eldre befolkningen. Veien til å få et ferdigprodukt er ikke alltid lett.

Alexander Gulbrandsen og Kristoffer Berg Johansen viser frem hvordan skoknekten kan se ut.
Alexander Gulbrandsen og Kristoffer Berg Johansen viser frem hvordan skoknekten kan se ut. — Foto: Marie Thue Humborstad

Guttene forteller at prosessen har vært litt frem og tilbake, og at det har blitt mye prøving og feiling. Selv om det har tatt mye tid og energi, så vet guttene at de dekker et behov.

– Vi har allerede tre barnehager i Eidskog som er interesserte, sier Gulbrandsen.

Mye jobb før produksjonen

Fagansvarlig Gina Bergene Frantsen forteller at elevene i arbeidslivsfag enten kan bli utplassert i en eksisterende bedrift, eller starte sin egen elevbedrift. Faget gjennomføres i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.

Saken fortsetter etter annonsen

Veien fra at skolen startet i august til nå har krevd mye jobb av elevene, selv før de får lage produktene sine.

– Elevene må gjennomføre markedsundersøkelser, finne navn, lage en forretningsidé og løse den økonomiske biten, sier Bergene Frantsen.

Selv om elevene jobber hardt med produktene sine, så er det ikke det som faget legger mest vekt på. Det er like viktig at økonomi og markedsføring

For å få til den økonomiske delen, så kan elevene finne sponsorer, selge andelsbrev eller ta et lån fra skolen på 500 kroner.

– De får en aha-opplevelse av hvor mye arbeid det er å drive en bedrift. I løpet av de tre årene på ungdomsskolen, så ser vi en stor utvikling hos elevene, sier Bergene Frantsen.

Fagansvarlig Gina Bergene Frantsen trives i jobben sin, hvor hun får se elevene utvikle seg.
Fagansvarlig Gina Bergene Frantsen trives i jobben sin, hvor hun får se elevene utvikle seg. — Foto: Marie Thue Humborstad