Et hjertelig ordførermøte: Kåre og Kamilla – om Eidskog før og nå

Kåre Delviken og Kamilla Thue har mye til felles. Han hadde vært ordfører i Eidskog i 16 år da han takket for seg etter valget i 1999. Hun ble ordfører i 2015 og skal i alle fall være det i minst to år til. Et hjertelig møte mellom gamleordføreren og dagens ordfører er en reise i grensekommunen på det som var og det som er Eidskog.

Torsdag 29.januar rundet Kåre Delviken i god fart 90 år. Tilfeldighetene ville at dagen vi hadde avtalt å møtes i Rådhuset på Skotterud rundet Kamilla Thue 48 år. Det betydde gode gjensidige gratulasjoner da de møttes på ordførerkontoret i 6.etasje denne uka.

Kåre Delviken er en respektert gammelordfører i hjembygda. Dagens ordfører Kamilla Thue legger ikke skul på at hun alltid har respektert sin forgjenger, og har på mange måter sett opp til måten han løste ordføreroppgaven.

–Jeg husker fortsatt at jeg beundret Kåre i kommunestyresalen. Måten han stilte seg opp på talerstolen og alltid var godt forberedt, og alltid holdt sine innlegg uten bruk av manus. Det fikk meg til å bestemme meg for at slik skal også jeg gjøre det, forteller Kamilla med varme og beundring til veteranen. I dag bruker også Kamilla kun stikkord på talerstolen slik Kåre gjorde det.

–Jeg har egentlig aldri likt å skrive. Det var først sent jeg oppdaget at jeg var ordblind som sikkert var grunnen til det, innrømmer Kåre.

Midt i skogen

Kåre Delviken er født på Gransbråtan nær Ingelsrud. Det er «midt inne i skogen» mellom Skotterud og Vestmarka. Til svenskegrensa er det bare tre kilomegter fra der familien Delviken på fem bodde på to rom i stedet hans far hadde overtatt fra sin far.

— Jeg fikk med meg sju år på folkeskolen, men etter ett år på Framhaldsskolen fikk jeg meg jobb som praktikant i skogen.Som så mange andre sambygdinger ble skogen også Delvikens virke i årene etterpå.

For skogbrukskommunen Eidskog vil skogen alltid være vesentlig, slik den også er blitt for dagens politiske ledelse.

— Uten kommuneskogen ville mye vært annerledes i Eidskog også i dag. Samtidig som skog- og sag-bruk har vært en avgjørende faktor i veldig manges liv i denne kommunen i årevis. Vi forvalter 57.000 mål med skog, selv om noen har ment vi skulle selge skog, mener jeg at vi er forpliktet til å forvalte denne arven på best mulig måte også framover, mener Thue.

90-årige Delviken med utallige år tilknyttet skogen er i alle fall sikker på en ting;

–Skal kommunen selge skog får de sørge for å hugge den først. Prisen noen er villige til å betale er jo nesten den samme med eller uten avvirkning, mener han.

Når vi ber de to sammenlikne Eidskog da og Eidskog nå er Delviken klar på at nettopp skogen uttrykker mye av de enorme endringene som har skjedd fra 30-tallet til nå.

— Måten dagens skogsdrift drives på sammenliknet med tidligere er et godt bilde på måten tidene har forandret seg. Tenk på når skogen skulle felles med håndkraft og tømmeret skulle fraktes ut kun med hjelp av hest. Ikke fantes det tømmerveger heller og avstanden var ofte lang for å få tømmeret fram til et sagbruk.

Barnevern før og nå

Kåre Delvikens vei inn i politikken handlet i noen år veldig mye om sosialtjeneste og barnevern. Slik ble tidligere ivaretatt av kommunale utvalg og råd, der Delviken satt i mange roller.

–Dette var jo før blant annet barneverns-tjenester var lovregulert. Jeg husket jeg som rådsleder måtte hjem til et sted der lensmann og politi hadde kommet til en liten unge som foreldrene hadde latt være gråtende og sulten alene hjemme. Det var først når jeg som utvalgsleder kom meg hjem fra skogsjobben og til stedet, at en kunne beslutte å sende han til sykehussjekk. Det ble senere flere turer til den heimen for å forsikre meg om at det gikk bra og at familien kunne ta hånd om guttungen.

Kamilla Thue er glad for at slik oppsøkende barneverns-virksomhet ikke lenger er tillagt ordførerens oppgaver.

— Da vi fikk loven om omsorgsorganiseringen, ble heldigvis mye av sosiale tjenester langt mer profesjonalisert. Derfor slipper jeg heldigvis å ha slike barnevernsoppdrag. Men samtidig er det selv i dag politikernes formelle ansvar å sørge for at sosiale tjenester fungerer etter loven, minner Thue om.

Mediehverdagen

Kamilla Thue er ordfører i en tid da politisk virksomhet får stor oppmerksomhet i offentlighet, ofte med solid støtte av folks bruk av sosiale medier. Delviken innrømmer at den delen av ordførerviket var litt annerledes på hans tid.

–Vi ble jo også sett av offentligheten gjennom lokalavisens dekning, men vi hadde nok temmelig god kontroll på måten det skjedde på. Vi hadde en felles forståelse av mediedekningen med de journalistene som skrev om Eidskog må jeg innrømme. Men journalistene refererte fra kommunestyre med sitater av hva som ble sagt. En gang ble det påpekt til journalisten at han ikke hadde referert helt korrekt, hvorpå svaret fra medias mann var at «da ble det referert til det du burde ha sagt da.»

De to ordførerne er enige om at kommunikasjon og nærhet til innbyggerne i kommunen er viktige elementer i ordførerhverdagen.

— Samtidig mener jeg vi skal bruke størrelsen på en liten kommune som vår bevisst, og la størrelsen bli en fordelsfaktor for oss. Derfor blir eksempelvis evnen til å kunne svinge seg rundt raskt vesentlig, mener Thue.

Jaktkommunen

Et forsøk på å dreie praten over på Eidskogs kultur og interesse for jakt, får raskt temperaturen til å stige merkbart inne på ordførerkontoret. Begge blir ivrige av stikkord som jakt og ulv.

— Jeg har fått lære meg å uttale meg forsiktig om ulv og ulvejakt med alle de følelser vi ser følger av slike diskusjoner. Men det er ingen tvil om at folk er langt mer bekymret for ulv nå enn hva som var tilfelle tidligere. Eidskog er innenfor ulvesona, noe vi har jobbet og vil fortsette å jobbe for at vi skal komme oss ut av. Dessverre oppleves ulvedebatter ofte som veldig preget av følelser, mener Thue.

Kåre Delviken er på alle måter en skogens mann, og minner om at det har skjedd mye i dyre-forvaltningen gjennom hans lange liv.

–Jeg husker den siste ulven som ble skutt på lovlig vis i Eidskog. Ulven ble skutt på Fjell og jeg husker jegeren blant annet hadde med seg den døde ulven til Kongsvinger for å vise den fram.

— Men det var jo ikke ulv i skogene her på mange år. Derimot var det tidvis masse elg. Ett år hadde jaktlaget jeg var på en kvote på 28 dyr. Da drev vi mer slakting enn jakting for å ta vare på alt kjøttet, minnes den tidligere jegeren. Slik det er blitt nå er det jo ikke knapt harejakt lenger fordi jegerne ikke tør slippe ut bikkjene i skogen i frykt for ulv, mener Delviken.

–Jakt er kultur og opptar mange i Eidskog, derfor blir reguleringer som angår dem viktige i deres hverdag og liv. Men jeg håper ikke at folks oppfatning av Eidskog skal styres av ulovlig ulvejakt, innrømmer Thue.

På et kort besøk i kommunestyresalen de begge kjenner gjennom mange års virksomhet, er en gjennomgang av portrett rekken med tidligere ordførere ekstra interessant nettopp for Delviken. På veggen finnes også bildet av hans egen far Ivar Delviken som var ordfører i Eidskog fra 1964 til 1981.

–Jeg husker tidligere ordfører Ivar Skulstad på sin humoristiske måte fortalte meg at jeg ikke kunne bli ordfører i Eidskog før jeg het enten Ivar eller Kåre, forteller Thue med et smil.

Ser en på ordfører-listen for Eidskog er det ikke underlig at Skulstad påpekte «navnekravet.»

Kåre Delviken innrømmer at han ikke følger like tett med på kommunepolitikken som tidligere, selv om han fortsatt er godt orientert om det som skjer i kommunen.

— Men jeg leser ikke post-journalen hver dag lenger, innrømmer han.

Kamilla Thue er opptatt av at ordførere før henne har gitt viktige bidrag til at Eidskog kommune er en god kommune for innbyggerne både å vokse opp i, og ikke minst å bli eldre i.

–Det er gjort mye framtidsrettet tenking ikke minst omkring eldreomsorg som vi i dag har glede av. Vi er mange som har mye å takke forgjengere som Kåre Delviken har lagt ned av arbeid gjennom årene. Det må vi ikke glemme og vise at vi setter pris på, mener Kamilla Thue i takknemmelighet for det ordførerkolleger som Kåre Delviken har lagt ned til beste for Eidskog.