Mannen som går på rim

Hvis du noen gang har vært med på Magnor ULs skikarusell, er det ganske sikkert at du har sett Morten Brænd (72) ute i løypene.

Brænd flyttet til Magnor i 1978, og allerede året etter deltok han på sin første skikarusell på Magnor. Etter dette har han vært å se på alle skikarusellene siden.

– Jeg tror jeg har vært med på alle sammen. Det kan kanskje ha vært en sykdom eller noe iblant, men jeg tror jeg har vært med på så å si alle, sier Brænd.

Brænd går mye på ski. Hele 100 til 150 mil i vintersesongen hvis været tillater det. Og om det ikke er en god vinter, vil du likevel se han med ski på beina.

– Det er litt sånn vits på høsten her, når rimen kommer i skogen da ser du meg etter skispora mine. Det er en som kaller meg «mannen som går på rim», ler Brænd.

I tillegg til å være ivrig skiløper, er Brænd også med på å kjøre løyper i lysløypene på Magnor. Han legger også snø på Liermoen kunstsnøanlegg, men legger ikke skjul på at det er aller best å ta på seg skia hjemme.

– Jeg er med og legger snø på Liermoen, så jeg vet hvor fint det er der, men kan jeg ta på meg skia på trappa hjemme, da er det greiere. Da går jeg heller fram og tilbake på 500 meter oppå jordet her enn å reise til Liermoen, forteller Brænd.

Løser mange problemer med ski eller joggesko på beina

Når vintersesongen er over, er det på med joggeskoa. Brænd er ikke bare ivrig deltaker på skikarusellen, men har også vært med på Krystallmarsjen minst 41 ganger.

– Jeg syns at når det arrangeres lokalt, da må en bare stille opp. Krystallmarsjen og skikarusellen er bankers hvert år det, sier Brænd.

For Brænd har det alltid vært viktig å holde seg i aktivitet. Han forteller at han helt siden han var liten har vært avhengig av å komme seg ut og få frisk luft. I 41 år jobbet han som lærer, og da syns han det var viktig å holde seg i god form.

– Hvis man blir litt sliten og utafor kan man hive på seg ski eller joggesko og gå ut i skogen, så løser man mange problemer. Jeg syns man har så mye igjen for det i hverdagen. Og for kjerringa sin del er det kanskje best at jeg er litt aktiv, ellers blir det urolig, ler Morten.

Lever livet som pensjonist

Nå er Brænd pensjonist på åttende året, og spøker med at han dermed har blitt idrettsutøver på fulltid.

– Det er veldig fint å dra ut på ski klokka ti om morgenen. I stedet for å vente til klokka halv fem, sier Brænd.

Fra sidelinja kremter Eivind Lande, som er rennleder i skikarusellen og tilfeldigvis befinner seg i rommet når Mitt Eidskog tar en prat med Brænd. Han har fått med seg hva Brænd har sagt.

– En liten kommentar til akkurat det. For det var egentlig ganske kjedelig det, for jeg brukte alltid å treffe på Morten når jeg var ute og trente, men så forsvant han. Jeg trodde at han hadde lagt opp, men så viste det seg at han hadde blitt pensjonist da. Så da er han ferdig med å trene når vi andre kommer fra jobb, så da bare sitter han og spiser vafler på kafeer og koser seg og lever livet. Det var litt sånn nedtur for oss andre. For han var en du alltid traff på treningstur, men helt borte ble han, ler Lande.

Går til de slukker i speakerbua

Skikarusellen har alltid vært viktig for Brænd, og han er glad for at han får vært med på det år etter år.

– Det er litt med det sosiale, du ser igjen de samme, du tar en kaffekopp og en vaffel og skravler litt, og det har jo en del å si. Da er det artig å være med. Det går på skinner, alle vet jobben sin, alle gjør jobben sin og alle stiller opp. Aldri noe problem å få med folk. Så vi får håpe dette overlever mange år til. Men vi er jo avhengige av de små. Den gjengen som flyr rundt på trimklassa nå, det er de som er stammen, sier Brænd.

Selv om Brænd ofte er den eneste voksne som stiller til start på skikarusellen, har han ingen planer om å gi seg.

– Jeg har sagt til sekretariatet at hvis de gidder å sitte i speakerbua til jeg kommer inn, så skal jeg være med. Men den dagen de har slukket og gått hjem igjen når jeg kommer i mål, da gir jeg meg, ler Brænd.