Debatt
Foto: Aud Hove
Alt med måte også innanfor energi
Aud Hove
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
SP Gruppeleder og fylkesvaraordfører Innlandet fylkeskommune
Med ny
energilov som kom fyrst på 1990-talet kom også ei deregulering av det norske
energisystemet. Denne dereguleringa har utvikla seg til noko som har gjort at
det meir eller mindre ikkje er norsk, politisk styring på energien vår. Vi må
no gå frå deregulering til meir regulering for å sikre forsyningssikkerheita
vår. Vi må ha nasjonal styring og nasjonal kontroll!
Det kan
også vere freistande å si «kva var det vi sa», når vi no ser kor lite styring vi
i praksis har fått på energiflyten i Norge. Det som er sikkert er at alle
politiske parti no må vere med og ta ansvar for å finne løysingar for forsyningssikkerheita
til våre innbyggarar og næringslivet vårt.
Energikommisjonen
har levert ei god utgreiing «Mer av alt – raskere». Der peikar dei på både noko
av grunnen til at vi er der vi er og ulike utfordringar som må løysast om vi
skal nå samfunnsmåla om elektrifisering og grøn omstilling. Sjølv om dei skriv
at det må gå raskare, må vi likevel sikre gode demokratiske prosessar og
forståing for både behov og fordeling av energien som blir produsert. Vi kan
ikkje ukritisk bygge ut, dersom vi ikkje samtidig prioriterer kva energien skal
brukast til. Kommisjonen peikar også på meir politisk styring og at Stortinget
må tettare på.
Vi må ta
naturomsyn, omsyn til folkemeininga og omsyn til kostnadsbildet. Nokon er imot
alt av utbygging, medan andre meiner vi berre skal køyre på. Det som er
utfordringa er at med høge klimamål, omstilling til grøn industri og ein kraftig
forbruksvekst så vil også kraftoverskotet vårt reduserast, og i verste fall vil
det bli for lite energi om vi ikkje tek tak.
Vi er avhengige av at
fleire ting skjer parallelt. Det må vurderast ny, og utviklast eksisterande vasskraft,
i tillegg til havvind, vindkraft på land og solkraft. Vi må også utvikle og
stimulere til meir bruk av bioenergi og geotermisk varme. Dette må utgjere ein
større del av den framtidige energimiksen. Samtidig må nettkapasiteten aukast
markant for å sikre god og sikker infrastruktur, dimensjonert for både auka
forbruk til elektrifisering og til produksjon.
Tilgang til meir kraft
kan ikkje berre komme frå nyetableringar. Det er eit betydeleg potensial for betre
utnytting av eksisterande kraft. Derfor treng vi meir energieffektivisering
også.
Det må i ein framtidig
mangfaldig energimiks også vere rom for både store og små energi- og
nettselskap. Ein viktig stimulans for å bygge og
vedlikehalde nett er gode inntektsrammar for mindre og lokale energi- og
nettselskap, som ofte har nett der kraft blir produsert. Energi- og nettselskap
er viktige hjørnesteinsbedrifter med god lokalkunnskap i beredskapssituasjonar.
Søknadar om
nettilknyting bør ha ei breiare vurdering enn i dag. Sysselsetting lokalt og regionalt, grøn
verdiskaping, foredling av lokale ressursar og samfunnsmessig betydning bør vere
blant kriteria som blir vurdert. Eksisterande industri og næringsliv må
prioriterast og sikrast kraft til sine verksemder og til elektrifisering for å
møte nye krav til utslepp. Nettkapasiteten må aukast parallelt, eller
helst i forkant av kraftutbygging.
Skal lokalsamfunn avsjå
areal og naturverdiar er det avgjerande at vertskommunar og -fylka får ta
større del i verdiskapinga og at det blir skapt forståing og aksept for behovet
og bruken av energien. Da må vi ha medverknad og incentiv, som til dømes konsesjonskraft
og naturressursskatt.